Gjøvik stasjon, tegnet av Paul Armin Due i 1902, er fredet.

Lars Mæhlum. begrenset

Gjøvikbanen, er navnet på jernbanestrekningen Oslo–Roa–Gjøvik. Banen er 123,5 km lang, ble åpnet i 1902 og fikk elektrisk drift i 1963.

I 2006 ble banen privatisert og konkurranseutsatt. NSB Gjøvikbanen vant i konkurranse med utenlandske jernbaneselskaper og driver banen frem til 2016.

Gjøvikbanen er idag en av de mest kurverike i hele landet, noe som gir lav snitthastighet, men det foreligger ikke planer om større oppgradering.

Banen ble opprinnelig kalt nordbanen og ble åpnet i to etapper. Først strekningen Grefsen–Røykenvik i 1900, og siden Oslo Øst–Gjøvik 1902.

Banen ble først og fremst bygget for å frakte tømmer. Sidebanen fra Roa til Hønefoss ble bygd som en del av Bergensbanen 1909. '

På slutten av 1800-tallet var sterke lokale interesser opptatt av å legge banen til Gudbrandsdalen over Gjøvik og Biri til Lillehammer, men her ble i stedet linjen Hamar-Lillehammer valgt.

Gjøvikbanen fikk elektrisk drift 1963. Sidebanen fra Jaren til Røykenvik var i drift 1900–57 (fra 1949 kun godstransport), fra Reinsvoll til Skreia 1902–87 (nedlagt 1988). Godstrafikken på strekningen Gjøvik-Roa ble lagt ned 1996.

De opprinnelige stasjonsbygningene ble tegnet av Paul Due og hans sønn Paul Armin Due. Paul Due tegnet blant annet Grefsen stasjon og stasjoner i dragestil. Paul Armin Due tegnet blant annet Røykenvik stasjon, som nå er revet, Gjøvik og flere stasjoner i jugendstil.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.