Gjøvikbanen er navnet på jernbanestrekningen OsloRoaGjøvik. Banen er 123,5 kilometer lang og ble åpnet i 1902. Den fikk elektrisk drift i 1963.

I 2006 ble banen privatisert og konkurranseutsatt. NSB Gjøvikbanen AS, et heleid datterselskap av Norges Statsbaner (NSB), driver banen etter å ha vunnet anbudet i konkurranse med utenlandske jernbaneselskaper.

Gjøvikbanen er i dag en av de mest kurverike i hele landet. Dette gir lav snitthastighet, men det foreligger ikke planer om større oppgradering.

På slutten av 1800-tallet var sterke lokale interesser opptatt av å legge den planlagte banen fra Oslo til Gudbrandsdalen på vestsiden av Mjøsa, via Gjøvik, Biri og Lillehammer. I stedet ble østsiden av innsjøen og strekningen Hamar–Lillehammer prioritert i det som senere ble en del av Dovrebanen.

Gjøvikbanen ble opprinnelig kalt Nordbanen og åpnet i to etapper: først strekningen Grefsen–Røykenvik i 1900, og siden Oslo Øst–Gjøvik i 1902.

Banen ble først og fremst bygget for å frakte tømmer. Sidebanen fra Roa til Hønefoss ble bygd som en del av Bergensbanen i 1909.

Gjøvikbanen fikk elektrisk drift i 1963. Sidebanen fra Jaren til Røykenvik var i drift fra 1900 til 1957 (fra 1949 kun godstransport), og fra Reinsvoll til Skreia 1902–1987 (nedlagt i 1988). Godstrafikken på strekningen Gjøvik–Roa ble lagt ned i 1996.

Gjøvik stasjon, tegnet av Paul Armin Due i 1902. Bygningen er fredet.

av Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

De opprinnelige stasjonsbygningene ble tegnet av Paul Due og hans sønn Paul Armin Due. Paul Due tegnet blant annet Grefsen stasjon og stasjonsbygninger i dragestil. Paul Armin Due tegnet blant annet Røykenvik stasjon, som nå er revet, Gjøvik stasjon og flere stasjonsbygninger i jugendstil.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.