Nesbyen - kommune

Berggrunnen består overveiende av grunnfjell i hele kommunen. I sørvest danner hard kvartsitt de høyeste fjellområdene (Hallingnatten 1314 meter over havet). Her er terrenget meget kupert. Nord for den markante sidedalen fra vest, Rukkedalen, har landskapet roligere former. Østsiden av Hallingdal er skogkledd med få åspartier over skoggrensen, høyest her når Vardefjell (1182 meter over havet) lengst nordøst, nær grensen til Gol.

På vestsiden av Hallingdal sørvest for Svenkerud ligger Gardnos meteorittkrater, også kjent som Garnås- eller Gardnosbreksjen, dannet ved et voldsomt meteornedslag for rundt 650 millioner år siden. Dette dannet et krater på rundt fem kilometer i diameter. Området er tilrettelagt for besøkende (Gardnos Meteorittpark).

Hallingdalselva faller fra cirka 200 til cirka 150 meter over havet over en lengde på rundt 30 kilometer gjennom kommunen og danner i søndre del av kommunen en innsjø ved Bromma. Dalen er smal og har bratte sider sør for Bromma.

Havet sto helt opp til Nesbyen ved slutten av siste istid. På denne bakgrunn finnes det marine avsetninger i dalbunnen sør i kommunen, mens det hovedsakelig er bunnmorene i nord.

Nesbyen har varmerekorden i Norge: 35,6 °C ble målt i kommunesenteret 20. juni 1970.

Befolkningen i Nes finner en hovedsakelig i hoveddalføret med en klar konsentrasjon til administrasjonssenteret Nesbyen, kommunens eneste tettsted med 2126 innbyggere i 2019. I alt 64 prosent av kommunens befolkning bodde dette året i tettsteder mot 58 prosent i Hallingdal som helhet. Det er ellers atskillig bosetning i Rukkedalen og, i noe mer beskjeden grad, langs Eggedalsvegen sør for Bromma. Av kommunens befolkning i 2019 bor noe under halvparten på østsiden og noe over halvparten på vestsiden av Hallingdalselva.

Nes hadde stort sett vekst i folketallet fra 1945 og frem til århundreskiftet. Siden har folketallet vært stabilt eller vist noe nedgang, i tiårsperioden 2010-2020 en nedgang på gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot en vekst på 0,2 prosent årlig for de seks hallingdalskommunene samlet.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet kommunens viktigste målt etter sysselsetting, med 17 prosent av arbeidsplassene (2019). Til sammenligning har industrien 11 prosent, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon, og primærnæringene sju prosent.

Av jordbruksarealet i Nesbyen er 97 prosent eng til slått og beite og bare tre prosent åker og hage (2019). Dette avspeiler den sterke vekten som er lagt på husdyrhold på gårdene i kommunen. Brukene er relativt små og yrkeskombinasjoner er vanlig. Storfe- og sauehold er den vanligste driftsformen. Det ble tidligere drevet en del seterdrift i fjellet. Skogen er viktig, og årlig avvirkes 57 300 kubikkmeter (2019). Nesbyen har størst avvirkning blant kommunene i Hallingdal.

Nesbyen har etter Gol flest sysselsatte i industri blant kommunene i Hallingdal. Næringen er hovedsakelig lokalisert til kommunesenteret. Klart viktigste industribransje er verkstedindustrien med 50 prosent av de sysselsatte i industrien (2019), blant annet elektronikkprodusenten Defa AS. Andre viktige bransjer er gummi-, plast- og mineralsk industri og trelast- og trevareindustri med henholdsvis 28 prosent og 10 prosent av de industrisysselsatte (2019).

Kommunesenteret er et viktig forretnings- og servicesentrum med sete for Hallingdal tingrett, og her holder virksomheten Tubfrim til. Turisttrafikken er stor i kommunen både sommer og vinter. I tillegg til flere hoteller og pensjonater har Nes mange utleiehytter i fjellet, og kommunen har mange fritidsboliger.

Nesbyen er den største kraftkommunen i Hallingdal. Kommunen har sju kraftverk med samlet midlere årsproduksjon på 1544 gigawattimer (GWh) per 2019. Det største verket både i kommunen og i Hallingdal er Nes kraftverk som er innsprengt i fjell, like nord for kommunesenteret. Dette utnytter et fall på 285 meter i en 31,5 kilometer lang tunnel fra Ål. Tunnelen har et tverrsnitt på 65 kvadratmeter, og er blant verdens største i sitt slag.

Av kommunens bosatte yrkesaktive har 32 prosent arbeid utenfor kommunen (2019), 22 prosent i de andre hallingdalskommunene hvorav 15 prosent i Gol alene. Tre prosent av de yrkesaktive bosatt i Nes har arbeid i Oslo (2019).

Bergensbanen går på østsiden av Hallingdalselva og riksvei 7 på vestsiden. De krysser hverandre og Hallingdalselva på Svenkerud nær grensen til Gol kommune. Herfra går jernbanen videre oppover dalen på vestsiden av elva og riksvei 7 på østsiden. Fylkesvei 2910 går fra Nesbyen tettsted gjennom Rukkedalen til Tunnhovd i Numedal; herfra går fylkesvei 2806 vestover til Skurdalen i Hol og sørover til Rødberg i Nore og Uvdal kommune. Fra Bromma går fylkesvei 287 over fjellet til Eggedal i Sigdal kommune.

Nesbyen hører til Sør-Øst politidistrikt, Hallingdal tingrett og Borgarting lagmannsrett. Kommunen tilsvarer soknet Nes i Hallingdal prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Hallingdal regionråd sammen med Flå, Gol, Hemsedal, Hol og Ål.

Mot slutten av 1800-tallet hørte daværende Nes til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.

I Nesbyen holdes det årlige Hallingmarken i juli. Hallingdal folkemuseum, som ligger nederst i Rukkedalen, i utkanten av kommunesenteret, er et friluftsmuseum med blant annet et loft fra 1340 (Staveloftet fra Ål), Nes kirke, en korskirke i tre, bygd i 1862, og Nes kapell, en korskirke med stavkirkepreg, bygd i 1953–1954. Gamle Nes, som utgjør det tidligere sentrum, ligger sentralt i Nesbyen og består av mer en 40 bygninger fra før 1900. Disse avspeiler stedets tidligere rolle som senter for de statlige myndighetene i området med blant annet prost, sorenskriver og lensmann.

Fjellet på begge sider av Rukkedalen vest for kommunesenteret er utbygd til et betydelig turistområde med blant annet flere hoteller og andre overnattingssteder, alpinsenter, golfbane og flere hytteområder.

Kommunevåpenet (godkjent 1979) har en liggende gullspiss vendt mot heraldisk høyre mot en rød bakgrunn illuderer et nes.

Navnet kommer av norrønt nes ‘fremstikkende terrengformasjon’, og viser til den flate landtungen der elven Rukkedøla renner ut i Hallingdalselva.

• Viken fylke
• Norges geografi
• Hallingdal

• Nes kommunes nettsider

• Rønningen, John: Nesboka: bygdehistorie for Nes i Hallingdal, 1981–92, 2 b., Finn boken