Svelvik (tidligere kommune)

Terrenget i den tidligere kommunen stiger bratt opp fra Drammensfjorden. Berggrunnen består av Oslofeltets dypbergarter (drammensgranitt). I vest danner en markert sprekkdannelse grensen mot Sande. Det er forholdsvis lite løsmasser, og det vesentligste forekommer langs fjorden. Der finner man jordbruksområdene, ellers er det skogkledde åser med bratte sider og høyder opp til 396 meter over havet (Sæteråsen).

Tvers over Drammensfjorden, ved tettstedet Svelvik, går en stor endemorene fra siste istid, Svelvikmorenen. Denne stenger nesten hele Drammensfjorden. Mellom Svelvik og Verket i Hurum, danner Svelvikstrømmen et smalt sund på 200 meter. Det er sterk strøm i sundet, opptil fem knop, og renner for skipstrafikken må stadig mudres opp. Våtmarksområdet Grunnane naturreservat, som ble etablert i 1981, omfatter nesten 2891 mål, hvorav 98 prosent er vannareal. Til sammen er det observert mer enn 130 fuglearter i naturreservatet, som har et eget fugletårn.

Bosetningen i i den tidligere kommunen er konsentrert til kystområdene der tettstedene Svelvik (3975 innbyggere i 2018, hvorav 131 i Hurum kommune) og Berger (1111 innbyggere) har hovedtyngden av innbyggerne. Tettstedet Svelvik fikk tilbake sin bystatus i 1998. Bebyggelsen i Svelvik var fram til 1950-årene konsentrert langs en hovedgate som gikk parallelt med fjorden, senere boligbygging har funnet sted vest for den gamle bebyggelsen. I perioden 2000–2015 hadde kommunen en befolkningsvekst på 5 prosent, mot 14 prosent i fylket som helhet. Av vestfoldkommunene hadde bare Lardal en svakere befolkningsvekst i denne perioden.

I 2014 var den prosentvise andelen av den totale sysselsettingen i kommunen i de største næringene som følger:

• industri 24,4 prosent
• helse og sosialtjenester 23,3 prosent
• varehandel og motorvognreparasjon 9,3 prosent
• bygge- og anleggsvirksomhet 7,4 prosent

Viktigste industribransjer er verkstedindustri, særlig maskinindustri og produksjon av mineralske produkter (gipsplateproduksjon). Norgips, som er blant de ledende leverandørene av byggevarer i det norske og svenske markedet, har hovedkontor og fabrikk i Svelvik. Gips leveres av skip til fabrikken. Juve Pukkverk AS har en utskipingshavn for sand og singel. Vassdraget fra Blindevatnet og sørover til Berger er utbygd med mindre kraftverk.

Det vesentligste av jordbruksarealet utnyttes til åker og hagebruk.

I 2014 utgjorde utpendlere som andel av de sysselsatte med bosted i kommunen 64,8 prosent. De fleste utpendlere arbeider i Drammen.

Svelviksposten hadde i 2019 et opplag på 2176.

Fylkesveg 319 Drammen–Sande går gjennom den tidligere kommunen langs Drammensfjorden/Sandebukta, men utenfor selve Svelvik sentrum. Over Svelvikstrømmen fra Svelvik til Verket i Hurum kommune går Norges korteste bilfergerute (184 meter).

Svelvik hørte til Sør-Øst politidistrikt, Drammen tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Kommunen var med i regionrådet Drammensregionen sammen med Drammen, Nedre Eiker, Sande og Øvre Eiker.

Svelvik kommune tilsvarte soknet Svelvik i Nord-Jarlsberg prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Svelvik til Jarlsberg fogderi i Jarlsberg og Larviks amt.

Svelvik er kjent fra seilskutetiden på 1800-tallet, da byen var uthavn for Drammen. I 1801 var folketallet 615 – større enn datidens Sandefjord med 373. Svelvik Museum har eget Elias Kræmmer-værelse; forfatteren og forretningsmannen Elias Kræmmer (Anthon B. Nilsen) ble født i Svelvik. Også skuespilleren og sangeren Lalla Carlsen er født i Svelvik. Svelvik kirke, som er en langkirke i teglstein, ble bygd i 1859 i nygotisk stil med romanske buer. Kirken erstattet en middelalderkirke som ble revet i 1856, og som stod på samme sted.

Kommunevåpenet (godkjent i 1964) viste en Neptungaffel i gull på rød bunn, og markerte Svelviks tilknytning til sjøfart samtidig som det gir assosiasjon til ålefiskets lystergaffel.

• Drammen
• Viken

• Eier, Sigfred L.: Strømms historie, 1951.
• Eier, Sigfred L.: Svelviks historie, 1945.
• Roll-Hansen, Hege, red.: Svelvik 1945–1995, 1995.