Bergensbanen

Fra Bergensbanen

Tore Sætre/Wikimedia Commons. CC BY SA 3.0

Finse er banens høyestliggende stasjon, 1222 moh.

av Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Bergensbanen er den opprinnelig 485 kilometer lange jernbanestrekningen mellom Oslo og Bergen over Drammen. Den eldste delen er Vossebanen fra Voss til Bergen, som ble åpnet som smalsporet bane i 1883 og ombygd til normalspor i 1904.

Forslaget om bygging av en jernbane mellom Oslo og Bergen ble første gang fremsatt av forstmester Hans Andreas Tanberg Gløersen i Bergensposten 24. august 1871. Artikkelen vakte betydelig oppsikt, og førte til en langvarig diskusjon om sporvidde og trasévalg. Stortinget besluttet i 1894 at banen skulle føres østover fra Voss. Strekningen Voss–Gulsvik ble åpnet i 1908, og året etter fulgte Gulsvik–Hønefoss og Roa–Hønefoss. Den høytidelige åpningen av Bergensbanen ble foretatt 27. november 1909 av kong Haakon 7.

Byggingen av Bergensbanen bød på store tekniske problemer, ikke minst på den 100 km lange høyfjellsstrekningen mellom Mjølfjell og Geilo, og banen ble av kong Haakon betegnet som «vårt slektledds storverk».

De opprinnelige stasjonsbygningene langs banen fra Roa til Voss ble tegnet ved Paul Dues arkitektkontor, for størstedelen av Paul Armin Due, Paul Dues sønn. Mange av dem har et tydelig jugendstilpreg.

Bergensbanen har bortimot 200 tunneler. De lengste er Finsetunnelen mellom Finse og Hallingskeid på 10 300 m, Trollkona mellom Dale og Bolstadøyri på 8043 m og Ulriken mellom Arna og Bergen på 7670 m. Banens høyeste punkt er 1245 meter over havet, inne i Finsetunnelen. Finse er banens, og Norges, høyestliggende stasjon, 1222 meter over havet. Over den ca. 100 km lange høyfjellsstrekningen er banen beskyttet av snøoverbygg og snøskjermer. Kraftige, roterende snøploger er det viktigste hjelperedskapet i snøryddingen. Bergensbanen har internasjonalt ry som turistbane.

I 1953 ble det besluttet å elektrifisere Bergensbanen, og etter etappevis fremføring ble banen åpnet for elektrisk drift 7. desember 1964. Moderne ekspresstog har en kjøretid på under syv timer mellom Oslo og Bergen.

Tanken om å forkorte linjen mellom Oslo og Bergen har vært fremme flere ganger, og i 1954 ble det dannet en komité som blant annet gikk inn for å erstatte den gamle linjen om Nesttun med en ny trasé Bergen–Arna–Tunestveit. Nyanlegget ble vedtatt av Stortinget i 1957, og den nye linjen som omfatter Ulriken-tunnelen, Arnanipa tunnel og Tunestveit tunnel ble tatt i bruk i 1964. Den nye traseen forkortet banen med omtrent 21 km.

Før 1985 gikk Bergensbanen over Roa til Hønefoss. Etter hvert er all persontrafikk overført til banen over Drammen til Hønefoss. Også under andre verdenskrig gikk de fleste togene denne veien. Finsetunnelen, som ble tatt i bruk i 1993, forkortet banen med rundt fire kilometer.

I flere tiår har det vært politisk dragkamp om å bygge Ringeriksbanen fra Sandvika til Hønefoss, som i all hovedsak vil være en lang tunnelstrekning. Dette prosjektet vil inngå i Bergensbanen og bety nesten en time kortere reisetid. Regjeringen Solberg ga i 2017 grønt lys for prosjektet, som vil få anleggsstart i 2019 og stå ferdig i 2024.

Bergensbanen hadde tidligere to sidelinjer: Hardangerbanen mellom Voss og Granvin og Flåmsbanen mellom Myrdal og Flåm. Banen Voss–Granvin på 27,5 km ble åpnet i 1935. Persontrafikken ble innstilt i 1985, og banen ble helt nedlagt i 1988. Strekningen Voss–Palmafoss er beholdt som godsspor. Den 20,4 km lange Flåmsbanen mellom Myrdal og Flåm innerst i Aurlandsfjorden ble åpnet i 1942 og elektrifisert i 1944. For å overvinne høydeforskjellen på 865 meter er Flåmsbanen lagt i store slyng og lange vendetunneler. Den har med sine 55 promille, det vil si 55 meter stigning per 1000 meter, den største stigningen av alle norske baner. Godstrafikken ble nedlagt i 1992. Flåmsbanen er nå en populær turistbane.

  • Aspenberg, Nils Carl. Fra Roa til Bergen: historien om Bergensbanen, 1999, isbn 82-91448-28-0, Finn boken
  • Broch, Just. Av Bergensbanens historie, 1932-34, 3 b.
  • Østlund, Jan Helge. Bergensbanen: Mellom øst og vest i 100 år, 1909-2009. Aschehoug, 2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.