Vikværsk, vikske mål, betegnelse for dialektene i Østfold, Vestfold og det sørøstlige Telemark (Grenland). Talemålet i dette området er den sørligste gren av østlandsk. Noen forskere (H. Ross, A. Larsen) regner til vikværsk også nedre Buskerud med Ringerike, dessuten Romerike og Oslo. I dette området minner noen trekk om opplandsmål, andre om vikværsk. I en videre mening kan man ta med i vikværsk også det som ellers kalles ytre vikværsk, det vil si dialekter som ikke hører til østlandsk. I vest gjelder det Bamble og kystbygdene i Agder, i øst e-målsområdet i Sør-Østfold og i Nord-Bohuslän i Sverige.

Vikværsk har de typiske østnorske trekkene jamvekt (se jamvektsloven) og tykk l. Det som særlig skiller vikværsk fra målene lenger nord i de sentrale deler av Østlandet, er at gammel a er bevart (som en lys æ-aktig lyd: ä el. ) foran konsonant, for eksempel i former som presens kastär, flertall ballär – balläne (eller balla˙ne). Presens av sterke verb har former som kåmmer, graver, såver (ikke kjæm(er), græv(er), søv(er) som lenger nord). På østsiden av fjorden har norrønt hv-blitt til v (vass, vine), på vestsiden har tilsvarende ord gv-, eller de har hatt det. Det er tidlig utviklet diftong i former som skau, vei.

Se ellers om språk under Telemark fylke, Vestfold fylke, Østfold fylke og for tilgrensende områder under Numedal, Oslo, Ringerike og Romerike. Se også dialekter i Norge og språkhaldningar - dialektar. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.