vikværsk

Artikkelstart

Vikværsk er en gruppe norske dialekter som tradisjonelt er brukt i Østfold, Vestfold og det sørøstlige Telemark (Grenland). Noen regner også med Ringerike, Romerike og Oslo. Vikværsk er den sørligste grenen av østlandsk. I dette området minner noen trekk om opplandsmål. I en videre mening kan man ta med det som kalles ytre vikværsk, det vil si de dialekter som i vest tilhører Bamble og kystbygdene i Agder, i øst e-målsområdet i Sør-Østfold og i Nord-Bohuslän i Sverige.

Faktaboks

Også kjent som

sørøstlandsk, vikske mål

Lyderk (fonologi)

Vikværsk har de typiske østnorske trekkene jamvekt og tykk l.

Det som særlig skiller vikværsk fra målene lenger nord i de sentrale deler av Østlandet, er at gammel a er bevart (som en lys æ-aktig lyd: ä el. ) foran konsonant, for eksempel i former som presens kastär, flertall ballär – balläne (eller balla˙ne).

På østsiden av fjorden har norrønt hv-blitt til v (vass, vine), på vestsiden har tilsvarende ord gv-, eller de har hatt det. Det er tidlig utviklet diftong i former som skau, vei.

Formverk (morfologi)

Verb

Presens av sterke verb har former som kåmmer, graver, såver (ikke kjæm(er), græv(er), søv(er) som lenger nord).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg