Hadeland Glassverk er en av Norges eldste eksisterende industribedrifter. De produserer alt fra rimeligere bruksartikler til eksklusivt kunstglass. Designere som Benny Motzfeldt, Arne Jon Jutrem og Willy Johansen har skaffet bedriften internasjonal anerkjennelse.

Hadeland Glassverk ble grunnlagt i 1762 som Christiania Glasmagasins verk for å framstille finere glassvarer og krystall. Det ble grunnlagt av Det Norske Compagnie på gården Mo i Jevnaker. I 1765 ble driften satt i gang med arbeidere fra Aas grønne glasshytte (Volden Glasshytte) i Buskerud. Lederen av anlegget, Kay Brandt, var forvalter.

Glassverket startet først produksjon av buteljer (flasker) og apotekerglass, seinere begynte de å fabrikere hvittglass. I 1776 overtok kongen aksjemajoriteten i alle Compagniets glassverk, som i 1782 ble overdratt til det såkalte Kanalkompaniet. Ved Kanalkompaniets fallitt kom de norske glassverkene igjen i kongens eie og de ble drevet for kongelig regning fram til 1814. Da ble de overtatt av den norske staten.

I 1824 ble verket solgt ved en offentlig auksjon til et interessentskap. Fra 1852 var Harald Berg og hans brødre Ole Christian og Nils Berg de største eierne.

I tiden rundt 1855/56 begynte man å lage mangfoldig med nye modeller, deriblant husholdnings- og bruksglass som karafler og flere typer av drikkeglass.

I denne tiden kom også glassmaleren Robert Gube til verket. Han hadde blant annet ansvar for å dekorere finere varer i hvitt overfangsglass. Videre utover 1800-tallets andre halvdel ble produktregisteret betraktelig utvidet. I 1899 hadde man for øvrig 154 modeller i kategorien ølglass og seltersglass. Som de fleste andre industribedrifter ved denne tiden var mange av modellene kopiert, eller omformet etter utenlandske forbilder.

I perioden 1885–1918 ble Hadeland Glassverk styrt av Nils Christian Berg, sønn av Ole Christian Berg. I 1898 gikk det gamle interessentskapet over til Christiania Glasmagasin.

I 1928 ble Sverre Pettersen ansatt som kunstnerisk leder ved Christiania Glasmagasin der han tegnet nye modeller og dekorer for Hadeland Glassverk. Han var foruten tegner og maler en av frontfigurene i Foreningen Brukskunst. På kort tid klarte han å etablere en ny linje for glassverket. Flere av Pettersens drikkeglass og karafler ble utført i tynt håndblåst glass, gjerne dekorert med figurer eller grafisk, nonfigurativ dekor. Blant bruksglassmodellene kan nevnes den populære serien Nordlys i rimelig pressglass.

I 1937 ble billedhuggeren Ståle Kyllingstad kunstnerisk sakkyndig for Hadeland Glassverk. Hans viktigste bidrag var for sandblåserverkstedet. Der utførte han spesialtegnede motiver som ble utført på vindusglass for butikker, bedrifter og offentlige institusjoner. For det bredere publikum ble vaser dekorert med sandblåste og syremattede motiver.

Glassdesigner Willy Johansson fikk ansettelse som tegner ved Hadeland i 1947. Han hadde vokst opp på verket der hans far Wilhelm Johansson var mesterblåser. Sammen med Arne Jon JutremHermann Bongard og Severin Brørby var han et frisk pust og et brudd med Pettersens glassdesign da denne sluttet som tegner i 1949. Denne kvartetten kom på 1950/60-tallet å representere nytenking i formrepertoaret, og med kunstglasset fikk de anerkjennelse i både inn- og utland.

I 1955 ble Benny Motzfeldt ansatt som tegner ved Christiania Glassmagasin, og de første årene tegnet hun motiver til gravyrer for krystallgaver. I 1959 formga Motzfeldt sine første selvstendige arbeider for Hadeland. Hun fikk stor suksess med husholdningsserien Benny (1960) og for en serie små pyntefigurer i krystall for det voksende suvenirmarkedet.

Tekstildesigner Gro Bergslien kom fra PLUS til Hadeland i 1963. På 1970-tallet omformet hun den kunstneriske linjen for kunstglasset. Hennes kunstglass var løsere i formen og dekorert med spetter i sterke farger.

Edla Freij begynte som tegner på Hadeland etter at hun i 1968 mottatt Hadeland Glassverks stipend for elever ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hennes tidligste arbeider for verket var i tykt krystallglass med ekspressive figurer, etset med syrer. Resultatene var svært vellykkede, men syrene viste seg å være alt for helseskadelige og produksjonen opphørte etter en tid.

De siste tiårene har Inger Magnus, Maud Gjeruldsen Bugge og Lena Hansson vært Hadelands ledende designerne. Cathrine Maske tegnet for Hadeland Glassverk en periode på slutten av 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet.

Det mest prestisjetunge oppdraget for Hadeland det siste tiåret er Maud Gjeruldsen Bugges monumentale lysekrone i samarbeide med arkitektkontoret Snøhetta til Den Norske Opera i Oslo (2007).

  • Amdam, Rolv Petter m.fl.: Vel blåst!: Christiania Glasmagasin og norsk glassindustri 1739-1989, 1989, isbn 82-05-18363-5, Finn boka
  • Berg, Jens W.: Hadelandsglass 1900-1950, 1996, isbn 82-7003-159-3, Finn boka
  • Berg, Jens W.: Vinglass fra Hadeland, 1999, isbn 82-7003-222-0, Finn boka
  • Christiansen, G.E.: De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania glasmagasin, b. 3, 1939, 1-214, Finn boka
  • Lie, Inger-Marie: Hadelandsglass 1850-1900, 1977, isbn 82-7003-041-4, Finn boka

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.