Edla Freijs kunstglass utført ved Hadeland Glassverk av . Begrenset gjenbruk

Hadeland Glassverk

Edla Freijs kunstglass utført ved Hadeland Glassverk.

Kunstglass
Hadeland Glassverk. Ca. 1900.

Hadeland Glassverk er en av Norges eldste eksisterende industribedrifter. De produserer alt fra rimelige bruksartikler til eksklusivt kunstglass. Designere som Benny Motzfeldt, Arne Jon Jutrem og Willy Johansson har skaffet bedriften internasjonal anerkjennelse.

Etablering

Hadeland Glassverk ble grunnlagt i 1762 som Christiania Glasmagasins verk for å framstille finere glassvarer og krystall. Det ble grunnlagt av Det Norske Compagnie på gården Mo i Jevnaker. I 1765 ble driften satt i gang med arbeidere fra Aas grønne glasshytte i Buskerud. Lederen av anlegget, Kay Brandt, var forvalter.

Produksjon

Glassverket startet først produksjon av buteljer (flasker) og apotekerglass. Senere begynte de å fabrikere hvittglass. I 1776 overtok kongen aksjemajoriteten i alle Compagniets glassverk, som i 1782 ble overdratt til det såkalte Kanalkompaniet. Ved Kanalkompaniets fallitt kom de norske glassverkene igjen i kongens eie og de ble drevet for kongelig regning fram til 1814. Da ble de overtatt av den norske staten.

I 1824 ble verket solgt ved en offentlig auksjon til et interessentskap. Fra 1852 var Harald Berg og hans brødre Ole Christian og Nils Berg de største eierne.

Stor aktivitet

Øl- og drammeglass. Modell: Tangen. Utført ved Hadeland Glassverk.
Øl- og drammeglass

I tiden rundt 1855/1856 begynte man å lage mangfoldig med nye modeller, deriblant husholdnings- og bruksglass som karafler og flere typer av drikkeglass. I denne tiden kom også glassmaleren Robert Gube til verket. Han hadde blant annet ansvar for å dekorere finere varer i hvitt overfangsglass.

Videre utover 1800-tallets andre halvdel ble produktutvalget betraktelig utvidet. I 1899 hadde Hadeland Glassverk 154 modeller i kategorien ølglass og seltersglass. Som ved de fleste andre industribedrifter var mange av modellene kopiert, eller omformet etter utenlandske forbilder.

I perioden 1885–1918 ble Hadeland Glassverk styrt av Nils Christian Berg, sønn av Ole Christian Berg. I 1898 gikk det gamle interessentskapet over til Christiania Glasmagasin.

Sverre Pettersens nye kunstneriske linje

Sverre Pettersen. Hetvinsglass. Modell 1023. Utført ved Hadelands Glassverk. Ca. 1932.

Hetvinsglass

I 1928 ble Sverre Pettersen ansatt som kunstnerisk leder ved Christiania Glasmagasin, der han tegnet nye modeller og dekorer for Hadeland Glassverk. I tillegg til tegner og maler var han en av frontfigurene i Foreningen Brukskunst. På kort tid klarte han å etablere en ny linje for glassverket. Flere av Pettersens drikkeglass og karafler ble utført i tynt håndblåst glass, gjerne dekorert med figurer eller grafisk, nonfigurativ dekor. Blant bruksglassmodellene kan nevnes den populære serien Nordlys i rimelig pressglass.

Ståle Kyllingstads sandblåste glass

I 1937 ble billedhuggeren Ståle Kyllingstad kunstnerisk sakkyndig for Hadeland Glassverk. Hans viktigste bidrag var for sandblåserverkstedet. Der utførte han spesialtegnede motiver som ble utført på vindusglass for butikker, bedrifter og offentlige institusjoner. For det bredere publikum ble vaser dekorert med sandblåste og syremattede motiver.

En kvartett unge designere

Willy Johansson. Mugge i pressglass. Modell: Siri. Utført ved Hadeland Glassverk. 1954.

Mugge

Glassdesigner Willy Johansson fikk ansettelse som tegner ved Hadeland i 1947. Han hadde vokst opp på verket der hans far Wilhelm Johansson var mesterblåser. Sammen med Arne Jon Jutrem, Hermann Bongard og Severin Brørby var han et friskt pust og et brudd med Pettersens glassdesign etter denne sluttet i 1949.

Kvartetten kom på 1950/1960-tallet til å representere nytenking i formrepertoaret, og med kunstglasset fikk de anerkjennelse i både inn- og utland.

Suksess med Benny Motzfeldt

Benny Motzfeldt. Munnblåst krystallglass. Isfugl – The Icebird. Utført ved Hadeland Glassverk. Innkjøpt av den amerikanske visepresidenten Lyndon B. Johnson i 1963 til kona Claudia Alta Taylor – kalt Lady Bird.
Suvenirfugl

I 1955 ble Benny Motzfeldt ansatt som tegner ved Christiania Glassmagasin, og de første årene tegnet hun motiver til gravyrer for krystallgaver. I 1959 formga Motzfeldt sine første selvstendige arbeider for Hadeland. Hun fikk stor suksess med husholdningsserien Benny (1960) og for en serie små pyntefigurer i krystall for det voksende suvenirmarkedet.

Stilsikre kvinnelige designere

Tekstildesigner Gro Bergslien kom fra PLUS til Hadeland i 1963. På 1970-tallet omformet hun den kunstneriske linjen for kunstglasset. Hennes kunstglass var løsere i formen og dekorert med spetter i sterke farger.

Edla Freij begynte som tegner på Hadeland etter at hun i 1968 mottatt Hadeland Glassverks stipend for elever ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hennes tidligste arbeider for verket var i tykt krystallglass med ekspressive figurer, etset med syrer. Resultatene var svært vellykkede, men syrene viste seg å være alt for helseskadelige, og produksjonen opphørte etter en tid.

De siste tiårene har Inger Magnus, Maud Gjeruldsen Bugge og Lena Hansson vært Hadelands ledende designerne. Cathrine Maske tegnet for Hadeland Glassverk en periode på slutten av 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet.

Samarbeid med Snøhetta

Det mest prestisjetunge oppdraget for Hadeland det siste tiåret er Maud Gjeruldsen Bugges monumentale lysekrone i samarbeid med arkitektkontoret Snøhetta til Operahuset i Bjørvika i Oslo (2007).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Amdam, Rolv Petter m.fl. (1989). Vel blåst! Christiania Glasmagasin og norsk glassindustri 1739-1989, Gyldendal
  • Berg, Jens W. (1996). Hadelandsglass 1900–1950, C. Huitfeldt forlag
  • Berg, Jens W. (1999). Vinglass fra Hadeland, C. Huitfeldt forlag
  • Christiansen, G.E. (1939). De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania glasmagasin, Aschehoug & Co.
  • Lie, Inger-Marie (1977). Hadelandsglass 1850-1900, C. Huitfeldt forlag

Kommentarer (2)

skrev Dag Anders Folkedal

Hei, har følgende spørsmål / kommentar til avsnittet som heter "Etableringen". Det står: "...med arbeidere fra Aas grønne glasshytte (Volden Glasshytte) i Buskerud..." Navnet Volden Glasshytte har jeg ikke funnet i noen av kildene; i hovedsak ved søk i Nasjonalbiblioteket (s.d.). Vil foreslå at teksten endres til: "...med arbeidere fra Aas grønne glasshytte ved Volden gård i Sandsvær i Buskerud..." (Sandsvær var jo egen kommune 1837-1964, men gikk da inn i Kongsberg, så litt avhengig av hvilken tidsbeskrivelse man ønsker i artikkelen kan man jo velge enten Sandsvær eller Kongsberg...) Jeg har også sendt inn et endringsforslag som gjelder omtale av Aas grønne glasshytte i artikkelen om "Vollen-Kongsberg". Kunne godt tenke meg å forslå en egen artikkel om Aas grønne glasshytte på SNL; lager gjerne et forslag hvis det er akseptert? Kilder: (Nasjonalbilblioteket) "Glas Faberiquernes Skaal: en utstilling om Aas grønne glasshytte og glasskunstneren Kari Ulleberg": Norsk bergverksmuseum, Kongsberg : 16. juni-30. september 1994: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121104081 "Lågdalsmuseet": http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070608073 "De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania glasmagasin : et bidrag til norsk industris historie": http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041500008».

skrev Mats Linder

Hei Dag Anders. Tusen takk for kommentaren. Har nå forandret teksten etter ditt forslag. Det avsnittet er blitt skrevet av tidligere fagkonsulent, og jeg har i hovedsak skrevet teksten fra avsnittet «Stor aktivitet» og utover. Hvis du ønsker å skrive en artikkel om Aas grønne glasshytte er det kjempefint. Ha en finfin helg. Hilsen Mats.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg