Faktaboks

Landareal
4 579 km²
Innbyggertall
624 055 (2019)
Administrasjonssenter
Oslo
Målform
nøytral
Kommunenummer
02 (fra 01.01.2020 har Viken 30)
Høyeste fjell
Fjellsjøkampen (812 moh.)

Akershus

Av /Store norske leksikon ※.

Store deler av Akershus fylke er jordbruksområder. Vi ser Kirkebygda i Feiring i Eidsvoll kommune, nord i fylket, med Mjøsa. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Akershus

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Syv av Akershus' tidligere kommuner lå ved Oslofjorden. Her er bebyggelse i Drøbak i Frogn kommune. I bakgrunnen Håøya og det trange Drøbaksundet.

.
Lisens: fri

Akershus var frem til 1. januar 2020 et fylke som lå rundt indre Oslofjord og omsluttet Oslo, med unntak av skogstrekningene i Nordmarka der Oslo har felles grense med Buskerud og Oppland. Derved ble Akershus delt i to atskilte deler. Fylket strakk seg fra Mossesundet i sør til Skreikampen ved Mjøsa i nord, og fra åsene øst for Lierdalen i vest til svenskegrensen i øst.

I forbindelse med regjeringen Solbergs region- og kommunereform ble Akershus, Buskerud og Østfold fylker slått sammen til Viken. Dessuten ble kommunene Røyken og Hurum i Buskerud innlemmet i Akershus.

Fylket besto av tre regioner;

Natur

Akershus kalles Oslos grønne belte, med både fjord og skog, sjø og land, og små og mellomstore byer. Landskapet i Akershus faller i tre hoveddeler:

1) Et småkupert, skogkledt grunnfjellslandskap i øst med flatere, lavereliggende partier med marine løsmasser innimellom. Berggrunnen tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområdet.

2) Kambrosilurisk skifer og kalkstein vesentlig i de lavereliggende deler av Asker og Bærum samt på øyene i Oslofjorden. Berggrunnen tilhører Oslofeltet.

3) Store, kuperte skogstrakter i Oslomarka med berggrunn av vulkansk opprinnelse i nord og nordvest. Berggrunnen tilhører Oslofeltet.

Klimaet i Akershus har tydelig innlandspreg, men Mjøsa og Oslofjorden demper og forsinker vinterkulden i nærliggende områder. I august 2016 hadde Akershus 200-årsflom da det lokalt falt mer enn 100 millimeter nedbør på mindre enn et døgn.

Befolkning

En stor del av befolkningen i Akershus er konsentrert i de bymessige strøkene rundt Oslo. Denne bebyggelsen går som sammenhengende bånd langs hovedkommunikasjonene. I vest strekker bebyggelsen seg til Lierskogen/Slemmestad. I øst går den til Langhus i Ski og Lillestrøm/Kjeller i Skedsmo. De største tettstedene er Ski, Drøbak, Jessheim, Nesoddtangen, Råholt og Ås.

Ellers er befolkningen jevnt fordelt i de lavereliggende jordbruksområdene på Romerike og i Follo. På 2000-tallet har Eidsvoll og Aurskog-Høland sammen med Nittedal og Ullensaker vært det området i hele landet med størst befolkningstilvekst. I 2017 var veksten 1,6 prosent til 614 026 innbyggere per 01.01.2018. Årsaken er en sterk nettoinnflytting fra og med 2005 fra andre nabofylker, særlig Oslo, men også fra utlandet.

Akershus er tynt befolket i skogtraktene i Østmarka mellom Oslofjorden og Øyeren og Nordmarka, Romeriksåsene, åsene øst for Vorma samt på begge sider av Haldenvassdraget i Nes og Aurskog-Høland. Se artikkelen Akershus – befolkning.

Næringsliv

Jordbruksarealet i Akershus var på 807 kvadratkilometer eller 16 prosent av fylkets totalareal (1999). Landbruket betyr mest på Øvre Romerike, Aurskog-Høland og de søndre deler av Follo. Les mer om landbruket i Akershus.

Akershus har en relativt beskjeden industri. I 2001 hadde den ni prosent eller 18 214 arbeidsplasser av fylkets samlede sysselsetting. Akershus var dermed nummer seks av landets industrifylker etter sysselsetting. Les mer om industrien i Akershus.

Produksjonen av vannkraft i fylket foregår i Glommavassdraget, og var i 2003 på 900 gigawatt-timer i midlere årsproduksjon. Dette utgjorde 0,8 prosent av landets totale kraftproduksjon. All gjenværende utbyggbar vannkraft er vernet.

Se også artikkelen om næringslivet i Akershus.

Samferdsel

Vei- og jernbanenettet i Akershus er etter norske forhold tett, og i høy grad preget av forbindelsene til Oslo. Samferdselen er under utbygging i forbindelse med Oslopakke 3. Se artikkelen Akershus – samferdsel.

Fylkesvåpenet

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1987, viser en sølv trappegavl i blått. Motivet henspiller på Akershus slott som har gitt navn til fylket og tidligere til len og amt. Akershus fylke svarer til det tidligere Akershus amt, som ble omdøpt i 1919.

Navn

Navnet er etter Akershus festning i Oslo (av norrønt akr, ‘aker', og hús, 'borg, kastell’).

Kommuner

Mange kommuner vil slås sammen fra 2020 i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Kommune Areal (km²) Innbyggere (2017)
Vestby 133,5 17 486
Ski 165,7 30 880
Ås 102,8 20 084
Frogn 87,4 15 735
Nesodden 60,3 19 287
Oppegård 37,0 27 178
Bærum 192,2 125 454
Asker 100,7 60 926
Aurskog-Høland 961,2 16 390
Sørum 206,8 17 980
Fet 176,1 11 663
Rælingen 71,4 17 874
Enebakk 232,5 10 945
Lørenskog 70,7 38 670
Skedsmo 77,2 54 178
Nittedal 186,7 23 545
Gjerdrum 82,5 6 704
Ullensaker 251,6 36 576
Nes 638,6 21 681
Eidsvoll 455,8 24 647
Nannestad 340,9 13 240
Hurdal 285,0 2 903
I alt 4 918 614 026

Største tettsteder

Tettsted Innbyggere (2017)
Oslo (Akershus' del) 286 242
Ski 19 357
Jessheim 17 687
Drøbak 13 409
Nesoddtangen 12 803
Råholt 13 156
Ås 10 110
Fetsund 5 657
Kløfta 7 466
Vestby 7 478
Rotnes 6 333
Sørumsand 4 910
Eidsvoll 5 017
Årnes 4 212
Flateby 3 731
Ytre Enebakk 4 156
Aulifeltet 2 825
Togrenda 2 783
Maura 3 648
Aursmoen 3 347
Bjørkelangen 3 368
Teigebyen 2 845
Grønlund 4 743

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Akershus : Veiviser til kulturminner og severdigheter, 1996 (utgitt av Akershus fylkesmuseum).
  • Akershus fylke : 1914–1960, 1967 (fortsettelse av Akershus amt 1814–1914, av A. Th. Kiær, 1921)
  • Fladby, Rolf og Arthur Gjermundsen, red.: Oslo og Akershus i manns minne, 1970.
  • Kiær, A. Th.: Akershus amt 1814–1914, 1921.
  • Mamen, Hans Christen, red.: Akershus, 1981.
  • Knutsen, Elisabeth, red.: Akershus, et kulturhistorisk riss. Skald 2015.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg