Steinalderen er en betegnelse på den forhistoriske tiden da stein var det dominerende redskapsmateriale ved siden av tre, horn og ben.
Kronologisk er dette et langt tidsrom som mange steder har vart langt ned i historisk tid, til dels frem til det tjuende århundret. Metaller var for eksempel ukjent som redskapsmateriale i størstedelen av Amerika og Stillehavet, Australia og Sør-Afrika like til den europeiske koloniekspansjonen fra 1500-tallet. I Midtøsten derimot opphørte den egentlige steinalderen for mer enn 5000 år siden. Når det gjelder Sør-Skandinavia, regner man at cirka 1700 før vår tidsregning er grensen til tidlig metalltid (se bronsealderen). Lenger nord, for eksempel i Finnmark, varte den steinbrukende tiden noe lenger.
Grovt sett inndeles menneskenes kulturelle utvikling i steinalderen inn i tre hovedfaser: paleolittisk, mesolittisk og neolittisk.
Den første fasen (paleolittisk) omfatter tiden fra de første steinredskapene ble laget til isen forsvant for siste gang for cirka 12 000 år siden. Paleolitikum er kjent fra Europa, men også i Afrika og Asia, blant annet Kina. Den andre fasen (mesolittisk) representerer et mellomstadium, da istiden var slutt og store klimaendringer førte med seg tilsvarende endringer i dyreliv og vegetasjon. Mesolitikum er flere steder et overgangsstadium til neolittisk tid, som er karakterisert ved feavl, jordbruk og store endringer i teknologien.
- Les en egen artikkel om steinalderen i Norge.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.