Bjørgvin er et eldre navn på Bergen. Formen er fortsatt i bruk i blant annet Bjørgvin bispedømme.

I gamle litterære kilder vekslet en med blant annet Bjargvin, Bjærgvin og Bergvin, og med latinisert skrivemåte Biargina, Berginum, Bergæ.

I et par originalbrev fra 1349 finnes også formen Biørgvin og i en avskrift fra 1343 Biørvin. I de eldste islandske håndskrifter var navneformene Biorgvin, Biorgyn, Biorgin, men fra midten av 1300-tallet blir navnet ofte skrevet med tegnet for ø-lyd.

Mot slutten av 1300-tallet opptrer i Norge skrivemåtene Bervin, Bergin og Berven, Bergen, som er gjengse i eldre engelsk og tysk, men som også motsvarer utbredt og eldre norsk uttale. Formen Bern har vært meget utbredt i norske dialekter, og den er sannsynligvis med på å forklare enstavelses tonelag i bynavnet Bergen i dag.

Bjørgvin vinner et visst innpass i norske skrifter fra begynnelsen av 1700-tallet. Ca. 1860 ble formen tatt i bruk av vestlandske landsmålsmenn som navn på byen.

I 1918 ble Bjørgvin offisielt fastsatt som administrativt navn på Bjørgvin bispedømme og i 1928 på Bjørgvin telegrafdistrikt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.