Oslo lufthavn Gardermoen

Fly på vei inn for landing på vestre rullebane

Paul Kleiven/Scanpix/NTB arkiv. Gjengitt med tillatelse

Oslo lufthavn Gardermoen, internasjonal flyplass i Ullensaker og Nannestad kommuner, Akershus fylke, cirka 50 kilometer nord for Oslo. Oslo lufthavn er hovedflyplass for all rute- og chartertrafikk i hovedstadsområdet. Flyplassen åpnet i oktober 1998, samtidig som Oslo lufthavn Fornebu ble nedlagt. I 2017 kom ny terminal på 117 000 kvadratmeter. Totalt har flyplassen kostet 34 milliarder kroner (2017).

Oslo lufthavn Gardermoen betjener årlig mer enn 25 millioner flypassasjerer, og er Nordens nest største målt i antall reisende.

Området var opprinnelig en del av ekserserplassen for Hæren, og ble første gang benyttet som flyplass av marineløytnant Hans Fleischer Dons, som landet her i 1912. Roald Amundsen foretok i 1914 sin første solotur med fly fra Gardermoen. Tyskerne anla under andre verdenskrig en større militær flyplass. Senere ble den bygd ut i flere trinn for både militært og sivilt bruk; store deler finansiert av NATO.

I perioden 1946–1952 ble rullebanen ved Oslo lufthavn Fornebu utvidet, og mens dette foregikk ble hovedtyngden av trafikken overført til Gardermoen. I denne tiden så man hvor godt flyplassen fungerte, og diskusjonen om ny hovedflyplass på Østlandet startet etter dette. Etter hvert som flytrafikken økte, ble det klart at Oslo lufthavn Fornebu ikke tilfredsstilte kravene til en moderne storflyplass. Saken ble utredet i 1956, 1962, 1970 og 1971; forslagene til plassering omfattet blant annet Askim, Gardermoen, Hurum, Nesodden, Ås og Hobøl. Opprustning av Fornebu samt en delt løsning mellom Gardermoen og Fornebu var også fremme i debatten.

Tidlig på 1970-tallet fikk Gardermoen faste charterflyvninger som skulle avlaste Fornebu. I tillegg startet SAS rutetrafikk mellom Gardermoen og New York i 1978. Kapasiteten på Fornebu var nærmest sprengt, og behovet for å overføre trafikk ble større og større.

Lokaliseringen av ny hovedflyplass på Gardermoen var svært omdiskutert og debattert. Allerede i 1946 var Gardermoen blitt foreslått som ny hovedflyplass for Østlandet. Det var en lokal avis som fremmet dette, sammen med grunnleggeren av Braathens SAFE, Ludvig G. Braathen.

En regjeringsrapport anbefalte i 1970 at det burde bygges en ny hovedflyplass i Hobøl, men slo også fast at tidspunktet burde settes noe frem i tid. I løpet av 1970-tallet jobbet de sosialistiske partier og sentrumspartiene for å redusere de statlige investeringene på Østlandet, for å øke utviklingen i distriktene. Dette førte til at Stortinget i 1983 vedtok å beholde Fornebu, og utvide med en større terminal der.

Det skulle snart vise seg at trafikken vokste raskere enn hva Fornebu kunne takle. Allerede i 1985 var trafikken over Fornebu så høy at det ble bestemt at man fra 1988 skulle flytte all internasjonal trafikk til Gardermoen.

Da Hobøl ble foreslått i 1970, ble det satt av arealer til dette. Disse ble nå frigitt, og man valgte å gå videre med Gardermoen, samtidig som Hurum ble lansert som et alternativ. Regjeringen gikk inn for Gardermoen i sin konklusjon, men et flertall i Stortinget bestemte i 1988 seg for å legge hovedflyplassen til Hurum. Samferdselsminister Kjell Borgen valgte etter dette å fratre sin stilling.

I 1989 kom rapporter om ugunstige værforhold på Hurum. Det ble tatt til kraftig motmæle mot dette fra både piloter og meteorologer, der flere mente at undersøkelsene var manipulert. To regjeringskomiteer ble oppnevnt, men begge konkluderte med at det ikke var uregelmessigheter i undersøkelsene.

Siden Hurum ikke lenger kunne brukes, anbefalte regjeringen igjen Gardermoen som lokalisering. Høyre ønsket å bygge i Hobøl, men valgte å støtte Arbeiderpartiet i behovet for å få en ny hovedflyplass på plass så snart som mulig, og 8. oktober 1992 vedtok Stortinget bygging på Gardermoen. 

Samtidig bestemte Stortinget at 50 prosent av trafikken til den nye hovedflyplassen skulle foregå med kollektive transportmidler, og vedtok derfor også bygging av en høyhastighets jernbaneGardermobanen.

Selv etter at valget var tatt, pågikk debatten videre. Flere mente at Gardermoen var valgt med bakgrunn i forfalsket dokumentasjon.

I august 1993 tok samferdselsminister Kjell Opseth det første spadestikket til den nye hovedflyplassen, som den 13. statsråden som behandlet utbyggingen. Om lag 300 husstander måtte flytte for å gjøre plass til utvidelsene. Arbeidene pågikk fra 13. august 1993 til oktober 1998. Opprinnelig dekket Oslo lufthavn et område på 148 000 kvadratmeter.

Den nye hovedflyplassen, Oslo lufthavn Gardermoen, ble offisielt åpnet 8. oktober 1998. Det første flyselskapet som startet ruteflyvning var lavprisselskapet Color Air. Flyplassen er senere utvidet med nye terminaldeler, og i april 2017 sto et helt nytt terminalbygg klart til de reisende. 

De to rullebanene på 2950 meter og 3600 meter ligger parallelt, og flyplassområdet ser ut som en stor H fra luften; terminalbygningen og flyoppstillingsplassene ligger mellom banene. Det er 52 flyoppstillingsplasser med 34 faste brotilknytninger. Lufttrafikktjenestens kontrolltårn er 92 meter høyt, og er Norges høyeste. Terminalbygningen på 144 000 kvadratmeter har 64 innsjekkingsskranker og seks bagasjekaruseller. OSL kan befordre til sammen 8000 ankommende og avreisende passasjerer i timen. Det er lagt vekt på norsk byggeskikk og bruk av naturmaterialer. Avgangshallens tak holdes oppe av 136 meter lange limtredragere, arkitekt var Aviaplan.

Flyplassens årskapasitet var beregnet til 17 millioner passasjerer. Dette tallet ble passert i 2007, da 17 753 287 passasjerer reiste over Oslo lufthavn. I februar 2013 hadde OSL 1 605 408 reisende og overtok dermed plassen som Skandinavias største flyplass foran Kastrup. I 2016 reiste over 25 millioner passasjerer til og fra Oslo lufthavn. Kollektivandelen for reise til og fra flyplassen er 70 prosent.

På flyplassen er det forretninger, restauranter, bank, hotell, parkeringshus, jernbanestasjon med mer. En høyhastighetsbane bringer passasjerer til og fra Oslo på cirka 20 minutter (Gardermobanen). Flyplassen er arbeidssted for mer enn 12 000 mennesker og hovedbase for SAS, Norwegian og flere mindre selskaper.

Ny flystasjon med standkvarter for Luftforsvarets 335 skvadron (Lockheed Martin C-130 transportfly) er bygd i hovedflyplassområdet (om relokalisering av Forsvarets øvrige avdelinger, se Gardermoen).

Hovedflyplassen er Norges største landbaserte utbyggingsprosjekt med en totalinvestering på 20 milliarder kroner i flyplass med bygninger, forbedret veisystem, jernbane og Forsvarets anlegg.

I 2017 kom ny terminal til 14 milliarder kroner. Utbyggingen ble gjennomført som et samarbeid mellom Oslo lufthavn AS, Forsvarets bygningstjeneste, Statens vegvesen og NSB Gardermobanen AS.

Flyplassen ligger inntil Romerike Landskapsvernområde med internasjonal verneverdi – i sørvest et karakteristisk ravinelandskap og i nordøst områder med kvartærgeologiske formelementer (grytehullsjøer, dødisgroper, iskontaktskråning, eskere) og limnologiske forekomster og kildehorisonter i et landskap der botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer bidrar til å gi området særpreg.

Innenfor utbyggingsområdet lå 6720 dekar skogarealer og 2110 dekar dyrket mark. Store deler ble lagt ut til rullebaner, veier og bygninger av forskjellige slag, men skogen er beholdt som randvegetasjon og som skille mellom ulike delområder. Like etter flyplassåpningen bodde omkring 2600 mennesker i den definerte støysonen ved Gardermoen. Til sammenligning kan nevnes at cirka 100 000 mennesker bodde i Fornebus støysone i 1990.

Flyplassen ligger over en del av Norges største grunnvannsmagasin med tilførsel utelukkende fra nedbør. Som vannforsyningskilde er magasinet beregnet å kunne yte maksimalt 570 liter per sekund ved jevnt uttak. Det har hele tiden vært en forutsetning at grunnvannet skal beskyttes mot forurensning fra flyplassen. For å dokumentere at dette kravet ivaretas, benyttes i overkant av 50 grunnvannsbrønner til regelmessig kontroll av vannkvalitet. I de samme brønnene overvåkes også grunnvannsbalansen. For å sikre viktig infrastruktur er grunnvannsstanden under deler av flyplassen senket. Noe av vannet reinfiltreres til grunnvannsmagasinet og noe slippes til lokale vassdrag. Det er opprettet målestasjoner for kontroll av vannkvalitet og registrering av vannmengder som slippes til vassdrag. Forurenset overvann blir i all hovedsak samlet opp og renset eller gjenvunnet. Rent overvann fra asfalterte flater og takflater filtreres til grunnen via steinmagasiner.

Innenfor reguleringsområdene fantes cirka 270 private boligeiendommer, 25 landbrukseiendommer og 16 næringseiendommer.

  • Passasjerer 2016 (inkludert transitt): 25 787 681
  • ICAO: ENGM
  • IATA: OSL
  • Betjening: ATC
  • Rullebane (TODA): 3600 / 2950 meter

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.