Kongsberg sølvverk

Kongsberg Sølvverk. Kronene i Håvet heter den fjellveggen i sølvverket hvor norske konger har fått meislet inn sine monogrammer. Den første var grunnleggeren, Christian 4, i 1623, den siste Harald 5, i 1995.

Av /NTB Scanpix ※.
Maleri av arbeidere i sølvgruvene, malt av Johannes Flintoe. Gouache på papir fra 1834, Nasjonalmuseet.
Av .
Lisens: CC BY NC 2.0

Kongsberg Sølvverk var et tidligere gruveselskap, opprettet i 1624 av kong Christian 4 etter at bergverksdrift var igangsatt høsten 1623. Sølvverket var, med enkelte avbrudd, i drift til 1958.

Kongsberg Sølvverk ble i 2003 fredet som kulturmiljø. Det over 30 kvadratkilometer store området er av stor nasjonal og internasjonal verdi, og formålet med fredningen er å bevare et industrielt kulturminne som viser spor fra over 300 års gruvedrift.

Drift

Fra 1623 til 1683 ble Kongsberg Sølvverk delvis drevet av staten og delvis av private. Fra 1683 til 1805 var det statsdrift. Statsdriften ble innledet av en oppgangsperiode inspirert av den dyktige tyske bergverksmannen Heinrich von Schlanbusch som hadde blitt innkalt av kongen. Etter at han forlot sølvverket, gikk det imidlertid raskt nedover, og i 1731 forsøkte man forgjeves å selge det. Kongen innkalte da igjen tyske bergmenn, blant dem oberberghauptmann Joachim Andreas Stukenbrock. I hans tid og like etter hadde Kongsberg Sølvverk en glansperiode med opptil 4000 ansatte fordelt på 78 gruver og skjerp. Høyest produksjon ble nådd i 1771 med 8,5 tonn sølv. Fra 1770 gikk det raskt nedover med sølvverket, til det ble besluttet nedlagt i 1805.

Senere sølvverksdirektør og eidsvollsmann Paul Steenstrup gikk sterkt inn for at driften skulle gjenopptas. Dette førte til at det nye norske Stortinget i 1815 besluttet å innlede en undersøkelsesdrift ved stoller inn til de kjente forekomstene i Overberget, og driften ble gjenåpnet i 1816. I 1830 nådde man inn til Kongens gruve, hvor nye malmpartier og ny atkomst kunne nyttiggjøres i regulær drift. Fra 1830 til 1888 ga driften godt utbytte. Deretter begynte den egentlige verksdriften å gå med underskudd på grunn av stadig synkende sølvpriser. Frem til 1920-tallet kunne imidlertid underskuddet dekkes inn av overskuddet fra skogsdriften, som alltid hadde vært en integrert del av sølvverksdriften, samt ved rentene av et driftsfond som ble opprettet i 1865. Etter 1920 ble sølvproduksjonen en tid presset opp i 10–12 tonn årlig, men ble senere holdt på rundt 6 tonn per år. Fra 1950 var produksjonen bare 3–4 tonn per år. Kongsberg Sølvverk produserte i alt rundt 1350 tonn sølv i årene 1624–1958.

Malm

Forekomsten ved Kongsberg tilhører en malmtype med sølv-kobolt-nikkelmineraler, vesentlig gedigent sølv, men også sølvglans, rødgyldigerts, fahlerts, saffloritt, erythrin, og annet; dessuten sfaleritt (sinkblende), galenitt (blyglans) og pyritt (svovelkis). Lignende sølvmalm forekommer også ved Andreasberg i Harz i Tyskland og Jáchymov (Joachimstal) i Erzgebirge i Tsjekkia.

Sølvet er knyttet til ganger hvor de vesentlige gangmineraler er kalsitt (kalkspat) med underordnet opptreden av fluoritt (flusspat), barytt (tungspat) og kvarts. Gangene er lite mektige, ofte bare papirtynne eller opptil noen centimeter tykke, i regelen 3–10 centimeter og sjelden over 50 centimeter. Sølvet forekommer som regel der gangene gjennomsetter såkalte fallbånd (av tysk fahl, 'blek, gusten'), avblekede bergartssoner som inneholder kismineraler, mest pyritt (svovelkis). De viktigste fallbåndene er Underbergets og Overbergets, som begge har en parallelt løpende hovedretning i trakten mellom Jondalselva og Kobberbergselva. Underberget ligger lavest og nærmest Kongsberg by, mens Overberget ligger litt vest og litt høyere over havet.

Gruvene

Vannfylt fyrsatt gang i Underberget (foto: RSS, Naturhistorisk Museum, UiO).
Underberget
Lisens: CC BY NC SA 3.0

De viktigste gruvene er knyttet til de to fallbåndsonene, men det er også drevet gruver mange andre steder, som ved Vinoren og Trollerud og vestover sør for Jonsknuten. På Underberget ligger en rekke gruver i en lengde av fem kilometer; av disse var Samuel gruve i drift til 1935. På Overberget er det flere gruver over en lengde av ni kilometer. De største er Kongens gruve og Gottes Hülfe in der Noth. Flere av gruvene er svært dype, bunnen i Kongens gruve ligger for eksempel vel 1000 meter under dagen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Berg, Bjørn Ivar: Gruveteknikk ved Kongsberg sølvverk 1623–1914, 1994, isbn 82-91337-03-9, Finn boken
  • Berg, Bjørn Ivar: Kulturminnet Kongsberg sølvverk, 1993, isbn 82-91337-01-2, Finn boken
  • Helleberg, Odd Arne: Kongsberg sølvverk 1623–1958: kongenes øyensten – rikenes pryd, 2000, isbn 82-7494-033-4, Finn boken
  • Moen, Kristian: Kongsberg sølvverk 1623–1957, 3. opplag, 1978, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg