Østnorsk, gruppe av norske dialekter som omfatter dialekter på Østlandet fra Langesundsfjorden til Trøndelag. Dialektene i resten av landet kalles vestnorsk, trøndersk og nordnorsk.

Østnorsk kan deles i tre grupper: 

  1. Vikværsk: Østfold, Vestfold, Grenland
  2. Opplandsmål: Indre Østlandet
  3. Midlandsmål: Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og andre vestvendte fjelldaler på Østlandet

Vikværmål eller vikværsk omfatter dialektene i Østfold, Vestfold og det sørøstlige Telemark (Grenland). Med unntak av det sørlige Østfold og litt av Vestfold gjelder her jamvektsloven. Flertallet av substantiv har -ær, -æne/-ane (ballær, på vengæne/vengane). Fortid og partisipp av en klasse svake verb har  eller -a: kastæ/kasta. Til vikværsk regner noen også dialektene på Romerike, Ringerike og i nedre Buskerud. Både i dette indre og i det ytre området mangler presens av sterke verb omlyd: kommer. Fra og med Oslo og nordover er bestemt form flertall av sterke hankjønnsord tostavet: gutta, hæla. Nord for Oslo ender fortid og partisipp på -e: kaste, men på -a i gamle kortstavelsesord: svara. På Romerike og Ringerike er det nå helst -a også i kasta.

Opplandsmål er dialektene på det indre Østlandet. Til dem vil noen også ta med målet i nedre Gudbrandsdalen og (sørlige deler av) Østerdalen. Her finnes jamning i økende grad nordover: former som kåmmå, næva, stuggu. Her er hovedområdet for fortidsformer som kaste (men svara) og flertall bestemt form hesta. Presens av sterke verb har omlyd: kjæm (med et overgangsområde: kjæmer).

Midlandsmål er dialektene i de vestvendte, østnorske fjelldalene fra Telemark til Nord-Gudbrandsdal. Her er gammel i og u bevart i trykklett stilling: grisi(r), visu(r). Nord til og med Valdres finnes flertallsformer som bønda(r), henda(r). Partisipp av sterke verb ender på -i (etter i) og -e (etter andre vokaler): har biti, fare. Dette gjelder ikke Valdres, som har -e. Hunkjønnsord er av to typer i bestemt form entall. De sterke har for eksempel -e som ending: sole, de svake (med lang rotstavelse) har -a: visa. Særtrekk fra denne dialektgruppen har vært brukt som grunnlag for normering av nynorsk skriftmål, den såkalte midlandsnormalen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.