Østnorsk, gruppe av norske dialekter som omfatter dialekter på Østlandet fra Langesundsfjorden til Trøndelag. Dialektene i resten av landet kalles vestnorsk, trøndersk og nordnorsk.

Østnorsk kan deles i tre grupper: 

  1. Vikværsk: Østfold, Vestfold, Grenland
  2. Opplandsmål: Indre Østlandet
  3. Midlandsmål: Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og andre vestvendte fjelldaler på Østlandet

Vikværmål eller vikværsk omfatter dialektene i Østfold, Vestfold og det sørøstlige Telemark (Grenland). Med unntak av det sørlige Østfold og litt av Vestfold gjelder her jamvektsloven. Flertallet av substantiv har -ær, -æne/-ane (ballær, på vengæne/vengane). Fortid og partisipp av en klasse svake verb har  eller -a: kastæ/kasta. Til vikværsk regner noen også dialektene på Romerike, Ringerike og i nedre Buskerud. Både i dette indre og i det ytre området mangler presens av sterke verb omlyd: kommer. Fra og med Oslo og nordover er bestemt form flertall av sterke hankjønnsord tostavet: gutta, hæla. Nord for Oslo ender fortid og partisipp på -e: kaste, men på -a i gamle kortstavelsesord: svara. På Romerike og Ringerike er det nå helst -a også i kasta.

Opplandsmål er dialektene på det indre Østlandet. Til dem vil noen også ta med målet i nedre Gudbrandsdalen og (sørlige deler av) Østerdalen. Her finnes jamning i økende grad nordover: former som kåmmå, næva, stuggu. Her er hovedområdet for fortidsformer som kaste (men svara) og flertall bestemt form hesta. Presens av sterke verb har omlyd: kjæm (med et overgangsområde: kjæmer).

Midlandsmål er dialektene i de vestvendte, østnorske fjelldalene fra Telemark til Nord-Gudbrandsdal. Her er gammel i og u bevart i trykklett stilling: grisi(r), visu(r). Nord til og med Valdres finnes flertallsformer som bønda(r), henda(r). Partisipp av sterke verb ender på -i (etter i) og -e (etter andre vokaler): har biti, fare. Dette gjelder ikke Valdres, som har -e. Hunkjønnsord er av to typer i bestemt form entall. De sterke har for eksempel -e som ending: sole, de svake (med lang rotstavelse) har -a: visa. Særtrekk fra denne dialektgruppen har vært brukt som grunnlag for normering av nynorsk skriftmål, den såkalte midlandsnormalen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.