Våler (Viken)

Hele kommunen ligger innenfor grunnfjellsområdet, og berggrunnen består av granitt rundt Hobølelvas munning i Vansjø, for øvrig gneis. Grunnfjellet danner et småkupert landskap med mye skog og med flatere jordbruksarealer innimellom. Høyeste punkt er Taraldrudåsen (226 moh.) nær grensen til Skiptvet i nordøst.

Løsavsetningene i Våler er atskillig mer sparsomme enn i kommunene på og utenfor raet. Mest dyrket jord finner en langs Hobølelva, særlig rundt Våler kirkested, likeledes øst for Sæbyvannet i Svinndal. De største skogsområdene finner en i nord og øst.

Bosetningen er relativt jevnt fordelt i kommunen, tettest er den i og omkring de fire tettstedene (innbyggertall 2022): Våk (944) og Rød (1023), begge nær grensen til Moss i vest, administrasjonssenteret Kirkebygda (1484) sentralt i kommunen og Svinndal øst for Sæbyvannet i øst (582). Disse tettstedene hadde i alt 68 prosent av kommunens folkemengde i 2022; tettstedsandelen var til sammenligning dette året 88 prosent i Viken fylke.

Folketallet i Våler har vist vekst helt siden 1950, i tiårsperioden 2013–2023 med gjennomsnittlig 2,2 prosent årlig mot 0,9 prosent i tidligere Østfold fylke (uten Rømskog). I denne perioden hadde Våler den sterkeste relative veksten blant kommunene i det tidligere fylket.

Jordbruket sysselsetter sju prosent av de yrkesktive med arbeidsted i Våler. Innen næringen dominerer korndyrking og storfehold. Kommunen har en betydelig skogavvirkning; i 2021 ble det avvirket 51 800 m³, noe over 7 prosent av tidligere Østfolds totale avvirkning dette året.

Industrien i Våler er beskjeden; i 2022 var fire prosent av kommunens arbeidsplasser i denne næringen, 20 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Viktigste industribransjer er næringsmiddel-, trelast-/trevare- og verkstedindustri.

Av Vålers arbeidsplasser er 51 prosent i offentlig administrasjon og tjenesteyting (2022); dette er høyeste andel i slik virksomhet i Østfold og avspeiler blant annet innslaget av sosiale institusjoner innen barne- og ungdomssektoren i kommunen.

Våler har stor utpendling; av de bosatte yrkestakerne i kommunen har 77 prosent arbeid utenfor kommunen (2022) hvorav 28 prosent i Moss, i alt 15 prosent i de seks Follo-kommunene, 11 prosent i Oslo, ti prosent i Sarpsborg/Fredrikstad og i alt sju prosent i de øvrige kommunene i tidligere Østfold.

Gjennom Våler går fylkesvei 120 Moss–Hobøl–Lillestrøm. Fra denne går fylkesvei 115 østover forbi Våk, Kirkebygda og Svinndal via Skiptvet og Askim til Bjørkelangen. Fra Nordby på fylkesvei 115 lengst øst i kommunen fører fylkesvei 114 sørover til Sarpsborg. Kommunen har bussforbindelser med Moss, Oslo, Askim og Sarpsborg.

Våler hører til Øst politidistrikt, Søndre Østfold tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Våler kommune svarer til de to soknene Svinndal og Våler i Vestre Borgesyssel prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke. Våler kirke er en romansk steinkirke fra 1175 med krusifiks fra år 1300, døpefont fra 1697 og altertavle og prekestol fra 1630-årene.

Kommunen er med i regionrådet Mosseregionen sammen med Moss og Råde.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Våler til Moss fogderi i Smaalenenes amt.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) er delt. Første felt har en sølv lilje fast på delingen mot en blå bakgrunn, andre felt har to gull sparrer mot en blå bakgrunn; våpenet har vært ført av en slekt som er kjent fra første del av 1300-tallet.

Navnet kommer av norrønt válir, nominativ flertall av váll, ‘rydning’, altså 'rydningene'.

• Viken
• Norges geografi

• Våler kommunes nettsider

• Bjerke, Ole C.: Vaaler og Svindals herred 1814-1914 : bidrag til en bygdebeskrivelse, [1915]
• Pedersen, Einar J.: Våler bygdebok, 1990-2008, 5 b., isbn 978-82-992176-1-3, Finn boken