Fylkesting, fra 1919 betegnelse på det øverste politisk valgte styre i en fylkeskommune. Før het det amtsformannskap eller amtsting.  

Fylkestinget består av representanter valgt av folket ved direkte valg hvert fjerde år. Antallet representanter varierer med folketallet i fylkene. De enkelte fylkesting består av mellom 33 og 57 mandater.

Fylkestinget har den overordnede myndigheten i fylkeskommunen, og skal fatte vedtak om budsjetter, plansaker og skatter og avgifter.

De siste årene har fylkeskommunene fått redusert sine oppgaver. I 2002 ble ansvaret for sykehusene overført fra fylkeskommunene til statlige helseregioner, noe som bidro til mer enn en halvering av de fylkeskommunale budsjetter. 

Samtidig med at fylkeskommunene fikk færre oppgaver ble antallet fylkestingsrepresentanter redusert. Ved valget i 2003 gikk det samlede antall mandater ned fra 880 til 728.

Opprinnelig het fylkestinget amtsformannskap, deretter ble det kalt amtsting

Ved innføringen av ordningen med amts-/fylkeskommuner ved Formannskapslovene i 1837 ble amtstinget sammensatt av ordførerne i amtets herreds- eller landkommuner. Bykommunene var helt fram til 1962 ikke med i fylkeskommunen. Inntil dette tidspunkt var fylkeskommunene først og fremst felleskommuner for herreds- eller landkommunene.

Ved byenes innlemmelse i fylkeskommunen ble fylkestingets sammensetning endret både gjennom utvidelse av antall representanter og ved en mer proporsjonal fordeling av representantene i forhold til kommunenes størrelse. Fortsatt var representasjonen av indirekte karakter; representantene var utsendinger fra de enkelte kommuner – og sto ansvarlig overfor disse.

Fylkestingenes sammensetning og status gjennomgikk omfattende reformer på 1970-tallet. Da skjedde det en klar atskillelse mellom det statlige fylkesmannsembetet og fylkeskommunen med sin lokale forankring.

Fra 1975 ble det innført direkte valg til fylkestingene med valg hvert fjerde år. Fra nå av sto fylkestingets representanter direkte ansvarlig overfor fylkeskommunens velgere, og ikke den kommune de kom fra. Også fylkeskommunenes oppgaveansvar ble utvidet, bl.a. gjennom innføringen av direkte beskatningsrett, ansvar for videregående utdanning og eierskap og ansvar for drift av sykehusene. Driften av sykehusene ble imidlertid overført til statlige helseregioner i 2002.

Oversikt over partienes oppslutning ved fylkestingsvalgene i Norge i perioden 1975-2011. Stemmeandelen er angitt i prosent.

1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011
Arbeiderpartiet 38,4 36,2 39,2 36,1 30,4 31,3 28,2 27,0 30,8 33,2
Høyre 22,2 29,7 26,2 23,6 21,9 19,9 21,3 17,9 18,8 27,6
Senterpartiet 11,3 8,6 7,3 6,9 12,0 11,8 8,5 8,1 7,8 6,3
Kristelig Folkeparti 12,2 10,1 8,7 8,0 8,1 8,6 10,1 6,9 6,7 5,8
Fremskrittspartiet – Frp1 1,8 2,5 6,3 12,2 7,0 12,0 13,5 17,9 18,5 11,8
Sosialistisk Venstreparti 5,7 4,4 5,3 5,7 12,2 6,1 8,5 13,0 6,5 4,3
Venstre – norsk 3,8 5,3 4,4 4,4 3,5 4,7 4,2 3,7 5,6 5,7
Det Liberale Folkepartiet2 2,9 1,2 0,7 0,5
Rød Valgallianse 0,5 0,8 1,2 1,3 1,5 1,7 2,1 1,5 2,1 1,7
Norges Kommunistiske Parti 3 0,5 0,4 0,3 0,1 0,1 0,1 0,1
Pensjonistpartiet - - - 0,3 1,5 1,5 1,2 1,7 1,1 0,9
Miljøpartiet De Grønne - - - 0,1 0,5 0,4 0,6 1,3
Kystpartiet - - - - - - 0,2 0,6 0,4 0,4
Andre 0,8 0,7 0,3 0,5 1,4 1,9 2,3 1,7 1,0 0,9

Oversikt over partiene fylkestingsmandater 1975-2011. Oversikten gjelder for 18 fylkesting samt Oslo bystyre.

1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011
Arbeiderpartiet 425 406 442 412 310 308 278 224 254 273
Høyre 233 311 281 250 203 179 185 128 136 210
Senterpartiet 134 105 88 84 130 133 95 82 73 61
Kristelig Folkeparti 143 119 100 94 87 86 102 59 56 47
Fremskrittspartiet1 13 23 63 124 65 103 120 136 150 96
Sosialistisk Venstreparti 62 47 60 63 123 58 79 102 52 34
Venstre 45 62 50 42 36 48 41 30 42 46
Det Liberale Folkepartiet2 31 12 4 1 - - -
Venstre + Det Liberale Folkepartiet 13
Rød Valgallianse/Rødt 1 5 7 9 9 10 13 8 7
Norges Kommunistiske Parti 3 2 2 1 0 0 0 0 0 0
Pensjonistpartiet - - - 2 16 14 7 8 5 3
Samelisten 1 1 1 - 1 1 1 2 1 1
Miljøpartiet De Grønne - - - 1 0 0 1 0 0 2
Kystpartiet - - - - - - 3 4 3 3
Andre 11 6 3 5 11 14 14 4 4 4
Totalt 1099 1099 1101 1101 991 953 939 787 787 787
  1. 1975: Anders Langes Parti
  2. 1975 og 1979: Det Nye Folkepartiet; partiet oppløst og gått inn i Venstre 1991
  3. Deltok 1975 i Sosialistisk Venstreparti

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.