Fylkesting, fra 1919 betegnelse på det øverste politisk valgte styre i en fylkeskommune. Før het det amtsformannskap eller amtsting.

Fylkestinget består av representanter valgt av folket ved direkte valg hvert fjerde år. Antallet representanter varierer med folketallet i fylkene. De enkelte fylkesting består av mellom 33 og 57 mandater.

Fylkestinget har den overordnede myndigheten i fylkeskommunen, og skal fatte vedtak om budsjetter, plansaker og skatter og avgifter.

De siste årene har fylkeskommunene fått redusert sine oppgaver. I 2002 ble ansvaret for sykehusene overført fra fylkeskommunene til statlige helseregioner, noe som bidro til mer enn en halvering av de fylkeskommunale budsjetter.

Samtidig med at fylkeskommunene fikk færre oppgaver ble antallet fylkestingsrepresentanter redusert. Ved valget i 2003 gikk det samlede antall mandater ned fra 880 til 728.

Opprinnelig het fylkestinget amtsformannskap, deretter ble det kalt amtsting.

Ved innføringen av ordningen med amts-/fylkeskommuner ved Formannskapslovene i 1837 ble amtstinget sammensatt av ordførerne i amtets herreds- eller landkommuner. Bykommunene var helt fram til 1962 ikke med i fylkeskommunen. Inntil dette tidspunkt var fylkeskommunene først og fremst felleskommuner for herreds- eller landkommunene.

Ved byenes innlemmelse i fylkeskommunen ble fylkestingets sammensetning endret både gjennom utvidelse av antall representanter og ved en mer proporsjonal fordeling av representantene i forhold til kommunenes størrelse. Fortsatt var representasjonen av indirekte karakter; representantene var utsendinger fra de enkelte kommuner – og sto ansvarlig overfor disse.

Fylkestingenes sammensetning og status gjennomgikk omfattende reformer på 1970-tallet. Da skjedde det en klar atskillelse mellom det statlige fylkesmannsembetet og fylkeskommunen med sin lokale forankring.

Fra 1975 ble det innført direkte valg til fylkestingene med valg hvert fjerde år. Fra nå av sto fylkestingets representanter direkte ansvarlig overfor fylkeskommunens velgere, og ikke den kommune de kom fra. Også fylkeskommunenes oppgaveansvar ble utvidet, bl.a. gjennom innføringen av direkte beskatningsrett, ansvar for videregående utdanning og eierskap og ansvar for drift av sykehusene. Driften av sykehusene ble imidlertid overført til statlige helseregioner i 2002.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. mai 2017 skrev Morten Haave

Valgtallene bør oppdateres.

3. mai 2017 skrev Tore Hansen

Jeg skal følge dette opp

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.