Eidsvollsbygningen

Eidsvollsbygningen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fasade mot sør.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Rikssalen
Lisens: CC BY SA 3.0

Eidsvollsbygningen er den tidligere hovedbygningen på Eidsvold Værk, og utgjør i dag med inventar og den omliggende parken det nasjonale minnesmerket for Riksforsamlingen på Eidsvoll, forsamlingen som utformet den norske Grunnloven i 1814.

Faktaboks

Også kjent som
Eidsvollbygningen

Eidsvollsbygningen forvaltes i dag av stiftelsen Eidsvoll 1814, som Stortinget vedtok opprettet i 1998. Bygningen er fra 2009 en avdeling under Norsk Folkemuseum.

Bygningshistorie

Eidsvollsbygningen er en panelt tømmerbygning i to etasjer med valmtak, reist omkring en rektangulær kjerne med delvis fremspringende fløyer mot vest. Foran bygningen er det oppført to paviljonger. Da Carsten Anker kjøpte jernverket i 1794, var det allerede en eldre residens på stedet; deler av denne er bevart i det nåværende anlegget. Anker satte umiddelbart etter overtagelsen i gang med utvidelsesplaner, og i 1796 tok arbeidet til. Det er usikkert hvem som var arkitekt; trekk ved eksteriør og romløsning peker i retning av dansken C. F. Hansen, mens den engelskfødte københavnerbyggmesteren William Thomson stod for innredningsarbeidene.

Om- og påbyggingen var stort sett ferdig i 1802, og Anker flyttet hit for godt i 1811, men innredningsarbeidene var ennå ikke avsluttet i 1814, da Anker åpnet sitt hjem for to viktige møter, notabelmøtet i februar og Riksforsamlingen i april–mai.

Bygningens første etasje inneholder blant annet en hagestue (også kalt Den gule sal), hvor notabelmøtet ble holdt; dette og flere av de andre rommene ble brukt som spisesaler under Riksforsamlingen. I annen etasje, sentralt i bygningen og rett over hagestuen, ligger Rikssalen (av Anker opprinnelig tenkt som kombinert dansesal og malerigalleri), hvor Riksforsamlingen holdt sine møter. Innredningen her er ført tilbake til slik den var under møtene, med lave, stofftrukne trebenker uten ryggstø for representantene og et opphøyd podium med bord og stoppede armstoler for forsamlingens president og sekretær. Veggene er prydet med girlandere av granbar, slik de var det i 1814.

Forvaltning og restaureringer

I 1822 måtte Anker overgi sitt bo til skifteretten, og praktisk talt alt innbo ble fjernet. Bygningen og parken omkring ble i 1837 kjøpt for privat innsamlede midler og gitt til staten i 1851.

En forening som var stiftet i 1849 med det formål å skape et portrettgalleri i bygningen, overlot i 1854 sin samling til staten. Denne kom etter hvert til å omfatte portretter av mer enn 70 av de i alt 112 representantene fra Riksforsamlingen, samt en del andre personer med tilknytning til Eidsvold Værk og norsk historie rundt 1814. Hans Haslum, som selv hadde vært medlem av Riksforsamlingen, ble ansatt som oppsynsmann og omviser i 1854, og fungerte i stillingen til sin død i 1875.

En ny forening fra 1895 samlet innbo og annet utstyr med tilknytning til bygningen og Riksforsamlingen, delvis med hjelp fra en nasjonal innsamling i 1906. Bygningen ble satt i stand til 100-årsjubileet for Grunnloven i 1914 og på ny i årene 1954–1964 i forbindelse med 150-årsjubileet.

En siste og omfattende restaurering fant sted fra 2011. Nå ble blant annet hele kjelleretasjen med kjøkken og rom for tjenerne satt i stand, og alle representasjonsrom i 1. og 2. etasje ble så langt som mulig ført tilbake til tilstanden i 1814. Restaureringen kostet omkring 360 millioner kroner, og bygningen ble gjenåpnet 16. februar 2014, på 200-årsdagen for notabelmøtet i 1814.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Risåsen, Geir Thomas: Eidsvollsbygningen : Carsten Anker og Grunnlovens hus, 2005, isbn 82-04-09489-2, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg