Kongsberg kirke

Kongsberg kirke dominerer bybildet med sin størrelse, majestetiske utforming og ikke minst plassering. Da kirken ble reist, var Kongsberg Norges nest største by, selv om den ikke hadde status som kjøpstad. Men forventningene til sølvverket som inntektskilde til tvillingriket Danmark-Norge var svært høye.

Kongsberg hadde allerede en gammel kirke da søknaden om å få bygge en ny gikk til kongen i København i 1736. Byen hadde imidlertid behov for en mer tidsmessig kirke, som sto i forhold til den økende befolkningen og sølverkets ambisjonsnivå.

Den senere oberberghauptmann Joachim Andreas Stukenbrock var arkitekt, og la ned et stort arbeid i planleggingen av prosjektet. Kongsberg var på denne tiden et kompetansesenter med en rekke spesialister som ikke fantes ellers her i landet. Miljøet var internasjonalt og kontakten med Danmark og Europa var bedre enn de fleste andre steder.

Et så stort byggeprosjekt krevde naturlig nok store ressurser. Kongsberg ligger et stykke inn i landet, og det var kostbart å frakte nødvendige materialer. Bryting og frakt av stein til grunnmuren ble lagt ut på anbud. Styrstua teglverk i Sandsvær leverte de fire millionene teglstein som gikk med. Råbygget sto ferdig med glasserte jernblikkplater i 1749. Etter en lang byggeprosess ble kirken endelig innviet i 1761.

I hovedsak ble kirken slik Stukenbrock hadde tegnet. I løpet av byggeperioden døde imidlertid den flittige og nøysomme Stukenbrock, og en ny oberberghauptmann, Michael Heltzen, hadde tatt over ledelsen av bergverket og kirkeprosjektet. Hans livsstil og smak var noe mer ekstravagant enn forgjengerens. Tiden hadde også endret seg og rokokkoens mer løsslupne linjer hadde fått innpass.

Kirkens eksteriør med en enkel og kantetform murt i rød teglstein, gir et tungt og solid uttrykk. De store vinduene med buede over stykker og det bratte taket med typisk 1700-tallsknekk, gjør at bygningen samtidig strever oppover. Plasseringen av tårnet, som stikker opp av takflaten, er utradisjonell i norsk sammenheng, men er mye benyttet utenlands. Tårnets grunnleggende form med overgang fra firkantet grunnplan til åttekantet, finner vi også på andre 1700-tallskirker, blant annet på Røros.

Kirkens grunnplan er egentlig en korsformet sentralplan, men i praksis fungerer rommet som en breddekirke, med en rektangulær plan. Korpartiet ligger ikke i kirkerommets forlengelse slik det var vanlig, men det er trukket inn i selve kirkerommet. Noe slikt hadde ingen sett i Norge før, men reformerte og lutherske kirker i Tyskland og Holland hadde liknende plan. Også i København var planformen brukt, i Københavns Reformert Kirke, reist av den reformerte tysk-hollandske menighet så tidlig som i 1688.

Mange reagerer på kontrasten mellom kirkens strenge ytre og dens overdådige interiør. Ser vi kirkerommet i en pietistisk sammenheng, er ikke denne kontrasten så underlig. En god pietist har en nøktern ytre livsstil, mens den indre himmellengselen er sterk. Gudstjenesten søndag morgen var en forsmak på den himmelske herligheten, gjennom alle sanser.

Interiøret i Kongsberg kirke er typisk for 1700-tallet, ikke minst siden alle elementene glir over i hverandre. Hele alterveggen blir et «gesamtkunstswerk», der forkynnelse, maleri, skulptur, arkitektur og musikk smeltes sammen til en helhet. Rommet er fullt av illusjonsmaleri, som i seg selv er stor kunst, men også ofte billigere å framstille enn å bruke de materialer og stoffer som illuderes. Eksempler er marmorsøylene og takets tilsynelatende imponerende listverk. Rokokkoinnrammingen som går igjen mange steder, har en udefinert og vag form - og man er ofte usikker på hva som slutter og hva som begynner.

Orgelet i Kongsberg kirke er et stort barokkorgel, bygd i 1760–1765 av den tysk-norske orgelbyggeren Gottfried Heinrich Gloger. Orgelet har 42 stemmer, tre manualer og pedal. Ved siden av barokkorgelet i Nidarosdomen regnes orgelet i Kongsberg kirke som et av de fineste barokkorglene som er bevart i Norden.

Grunnet slitasje og et branntilløp på kirkeloftet var Glogerorgelet ute av drift en lengre periode fra slutten av 1880-årene. I stedet for reparasjon fikk kirken et nytt orgel i 1889, bygd av det tyske firmaet Hollenbach. Dette orgelet ble plassert på et annet galleri, mens Glogerorgelet ble stående som en stum del av kirkens interiør.

Ønsket om gjenoppliving av Glogerorgelet kom tidlig. Ved hjelp av en større pengegave ble det i 1930-årene gjennomført en kontroversiell ombygging av orgelet. Vitale deler av Glogers orgel ble tatt ut og lagret, store deler av pipematerialet ble tilpasset datidens romantiske klangideal, orgelet fikk elektrisk spille- og registertraktur, og orgelet ble betjent via kabel fra en ny spillepult som var plassert på galleriet overfor orgelbalkongen. Ombyggingen var ferdig i 1933. Hollenbach-orgelet ble solgt.

Tilbakeføring til orgelets opprinnelige tilstand ble tatt opp i første del av 1970-årene. Men først i 1993 lyktes det å starte prosessen mot en reell restaurering og rekonstruksjon av Glogerorgelet. Den tyske orgelbyggeren Jürgen Ahrend, som hadde stor erfaring fra liknende restaureringsprosjekter, ble engasjert. Ahrend ferdigstilte arbeidet i 2001.

Barokkorgelet i Kongsberg kirke er en viktig dokumentasjon av barokkens orgelkunst, og er svært godt egnet til framføring av tidlig orgelrepertoar, deriblant J.S. Bachs orgelmusikk. Orgelet er et midtpunkt i Glogerfestspillene som arrangeres årlig i Kongsberg.

• rokokko
• Kongsberg

• Bugge, Anders & Henning Alsvik, red.: Kongsberg kirke, 1962 (Norges kirker)
• Bøen, Gunvor Thingstad & Hølje Bøen: Kongsberg kirke: bergstadens juvel, 2003, isbn 82-91399-23-9
• Hauge, Reidar m.fl.: Glogerorgelet, 2001, isbn 82-7494-035-0