Drammensvassdraget, omfatter Randsfjordvassdraget med hovedtilløpene Etna og Dokka, Begna/Ådalselv fra Valdres, Hallingdalsvassdraget med Hallingdalselva/Snarumselva, Simoa fra Eggedal–Sigdal og Vestfosselva fra Eikeren og nordre del av Vestfold. Drammenselva (Dramselva) er det vanlige navn på elvestrekningen fra Tyrifjorden til utløpet i Drammensfjorden. Snarumselva, Simoa og Vestfosselva tas opp nedenfor Tyrifjorden. Vassdraget ligger i Buskerud og Oppland fylker, en liten del også i Vestfold.

Drammensvassdragets nedbørfelt er drøyt 17 000 km2 og regnet som landets 3. største etter nedslagsfelt. Elvas største lengde er 308 km, og den er med det landets 5. lengste elv. I alle Drammensvassdragets hovedelver finnes større sjøer, størst er Randsfjorden og Tyrifjorden, Norges henholdsvis 4. og 5. største innsjø.

I Drammensvassdraget er det per 2012 utbygd i alt 79 verk med en samlet maskininstallasjon på 1863 MW og med en midlere årsproduksjon på 8032 GWh. De største kraftverkene etter maskininstallasjon er Nes, Usta, Torpa, Hol- og Hemsilverkene. En stor del av vannkraftpotensialet i Hallingdal (Hallingdalselva med sideelver) er bygd ut, og om lag halvparten av dette eies av E-CO Energi (tid. Oslo Energi).

Drammensvassdraget var gjennom lange tider et av de viktigste fløtningsvassdragene i landet. Drammenselva er farbar for lektere og slepebåter opp til Hokksund.

Drammenselva er en god lakseelv til tross for at vassdraget har vært infisert med gyrodactylusparasitten. I 2013 var den nr. 9 av landets vassdrag etter oppfisket laks (8,4 tonn laks med en  gjennomsnittsstørrelse på 4,9 kg).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.