Drammensvassdraget, omfatter Randsfjordvassdraget med hovedtilløpene Etna og Dokka, Begna/Ådalselva fra Valdres, Hallingdalsvassdraget med Hallingdalselva/Snarumselva, Simoa fra Eggedal–Sigdal og Vestfosselva fra Eikeren og nordre del av Vestfold. Drammenselva (Dramselva) er det vanlige navn på elvestrekningen fra Tyrifjorden til utløpet i Drammensfjorden. Snarumselva, Simoa og Vestfosselva tas opp nedenfor Tyrifjorden. Vassdraget ligger i Buskerud og Oppland fylker, en liten del også i Vestfold.

Drammensvassdragets nedbørfelt er drøyt 17 000 km2 og regnet som landets tredje største etter nedslagsfelt. Vassdragets største lengde er 308 km, og den er med det landets femte lengste vassdrag. I alle Drammensvassdragets hovedelver finnes større sjøer, størst er Randsfjorden og Tyrifjorden, Norges henholdsvis fjerde og femte største innsjø.

I Drammensvassdraget er det per 2015 utbygd i alt 97 verk med en samlet maskininstallasjon på 1984 MW og en midlere årsproduksjon på 8079 GWh. Det største enkeltverket etter maskininstallasjon er Nes i Hallingdalselva med en maskininstallasjon på 250 MW og en midlere årsproduksjon på 1493 GWh. Andre større kraftverk finner en lenger oppe i Hallingdal (Ustekveikja, Usta, Hol og Hemsil), i Valdres (Åbjøra, Bagn og Lomen), i Land (Torpa og Dokka), på Ringerike (Hønefossen, Hofsfoss og Hensfoss) og i Drammenselva nedenfor Tyrifjorden (Kaggefoss, Embretsfoss og Gravfoss).

Drammensvassdraget var gjennom lange tider et av de viktigste fløtningsvassdragene i landet. Drammenselva er farbar for lektere og slepebåter opp til Hokksund.

Drammenselva er en god lakseelv til tross for at vassdraget har vært infisert med gyrodactylusparasitten. I 2016 var den etter Numedalslågen den beste lakseelva sør for Sogn og Fjordane etter oppfisket kvantum (7,9 tonn laks med en gjennomsnittlig størrelse på 6,0 kg). I landet som helhet var likevel Drammenselva dette året bare nr. 13 blant lakseelvene etter oppfisket kvantum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.