Drammensvassdraget

Artikkelstart

Drammensvassdraget er et vassdrag i Viken og Innlandet fylker og med en liten del også i Vestfold og Telemark fylke. Vassdraget har munning i Drammen, innerst i Drammensfjorden. Regnet fra nord består vassdraget av fem hoveddeler: Randsfjordvassdraget med hovedtilløpene Etna og Dokka, Begna/Ådalselva fra Valdres, Hallingdalsvassdraget med Hallingdalselva/Snarumselva, Simoa fra Eggedal/Sigdal, samt Vestfosselva fra Eikeren og flere mindre sjøer lengst nordøst i Vestfold og Telemark. Drammenselva (Dramselva) er det vanlige navn på den nedre delen av elvestrekningen, fra Tyrifjorden til utløpet i Drammensfjorden. På denne strekningen opptas Snarumselva, Simoa og Vestfosselva.

Drammensvassdragets nedbørfelt er drøyt 17 000 km2 og regnet som landets fjerde største etter nedslagsfelt. Vassdragets største lengde er 308 km, og den er med det landets femte lengste vassdrag, se Norges lengste elver. I alle Drammensvassdragets hovedelver finnes større sjøer, størst er Randsfjorden og Tyrifjorden, Norges henholdsvis fjerde og femte største innsjøer.

Kraftverk

I Drammensvassdraget er det per 2019 utbygd i alt 117 verk med en samlet maskininstallasjon på 2002 MW og en midlere årsproduksjon på 8318 GWh. Det største enkeltverket etter maskininstallasjon er Nes i Hallingdalselva med en maskininstallasjon på 250 MW og en midlere årsproduksjon på 1493 GWh. Andre kraftverk med en maskininstallasjon på over 30 MW finner en lenger oppe i Hallingdal (Ustekveikja, Usta, Hol I–III og Hemsil I–II), i Snarumselva nedenfor Krøderen (Ramfoss), i Valdres (Åbjøra, Bagn, Lomen og Ylja), i Land (Torpa og Dokka), på Ringerike (Hønefossen) og i Drammenselva nedenfor Tyrifjorden (Kaggefoss, Embretsfoss og Gravfoss I–II).

Fløting

Drammensvassdraget var helt frem til 1970 blant landets viktigste fløtningsvassdrag. Drammenselva er farbar for lektere og slepebåter opp til Hokksund.

Fiske

Drammenselva har tradisjonelt vært en god lakseelv. Vassdraget har imidlertid vært infisert med gyrodactylusparasitten, og de siste årene har fangstene i elva gått betydelig tilbake. I 2021 var likevel de samlede fangstene av laks/pukkellaks/sjørøye/sjøaure/regnbueaure i Drammenselva etter Numedalslågen fortsatt størst blant vassdragene på Østlandet. I hele landet sør for Trøndelag var det i 2021 ytterligere ytterligere tre vassdrag med større fangster enn i Drammensvassdraget og i resten av landet hele 13 vassdrag.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg