Drammensvassdraget, omfatter Randsfjordvassdraget med hovedtilløpene Etna og Dokka, Begna/Ådalselva fra Valdres, Hallingdalsvassdraget med Hallingdalselva/Snarumselva, Simoa fra Eggedal–Sigdal og Vestfosselva fra Eikeren og nordre del av Vestfold. Drammenselva (Dramselva) er det vanlige navn på elvestrekningen fra Tyrifjorden til utløpet i Drammensfjorden. Snarumselva, Simoa og Vestfosselva tas opp nedenfor Tyrifjorden. Vassdraget ligger i Buskerud og Oppland fylker, en liten del også i Vestfold.

Drammensvassdragets nedbørfelt er drøyt 17 000 km2 og regnet som landets tredje største etter nedslagsfelt. Vassdragets største lengde er 308 km, og den er med det landets femte lengste vassdrag. I alle Drammensvassdragets hovedelver finnes større sjøer, størst er Randsfjorden og Tyrifjorden, Norges henholdsvis fjerde og femte største innsjø.

I Drammensvassdraget er det per 2015 utbygd i alt 97 verk med en samlet maskininstallasjon på 1984 MW og en midlere årsproduksjon på 8079 GWh. Det største enkeltverket etter maskininstallasjon er Nes i Hallingdalselva med en maskininstallasjon på 250 MW og en midlere årsproduksjon på 1493 GWh. Andre større kraftverk finner en lenger oppe i Hallingdal (Ustekveikja, Usta, Hol og Hemsil), i Valdres (Åbjøra, Bagn og Lomen), i Land (Torpa og Dokka), på Ringerike (Hønefossen, Hofsfoss og Hensfoss) og i Drammenselva nedenfor Tyrifjorden (Kaggefoss, Embretsfoss og Gravfoss).

Drammensvassdraget var gjennom lange tider et av de viktigste fløtningsvassdragene i landet. Drammenselva er farbar for lektere og slepebåter opp til Hokksund.

Drammenselva er en god lakseelv til tross for at vassdraget har vært infisert med gyrodactylusparasitten. I 2016 var den etter Numedalslågen den beste lakseelva sør for Sogn og Fjordane etter oppfisket kvantum (7,9 tonn laks med en gjennomsnittlig størrelse på 6,0 kg). I landet som helhet var likevel Drammenselva dette året bare nr. 13 blant lakseelvene etter oppfisket kvantum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.