bær

I dagligtalen brukes ordet «bær» også om frukter som ikke er bær botanisk sett. Bjørnebær og bringebær har for eksempel samlefrukter av mange små steinfrukter, mens jordbær har en hjelpefrukt med mange smånøtter (akener) på overflaten. Einebær er ikke bær, men kongler. Melbær, hegg og kirsebær er andre eksempler på arter med frukter som ikke er bær botanisk sett, men steinfrukter.

Noen frukter som er bær i botanisk forstand blir ikke sett på som bær til vanlig. Dette gjelder for eksempel banan og tomat.

Bærplukking er noe mange driver med. I Norge er blåbær, tyttebær, bringebær, markjordbær og molter vanlig mange steder. Blokkebær, åkerbær, teiebær, bjørnebær og tranebær er også gode alternativer.

Flere bær som vokser på trær brukes også i mat og drikke. Av rognebær lages gelé, av heggebær kan man lage fruktvin og likør, og av hyllebær kan man lage fruktvin, saft og syltetøy. Einerbær brukes som smakstilsetning i brennevin og sauser.

I utmark kan man plukke ville bær som man enten kan spise på stedet, ta med seg eller selge. Retten til å plukke bær er en del av allemannsretten og er nedskrevet i friluftsloven. Det gjelder egne regler for plukking av molter.

Sitrusfrukter er en egen form for bær kalt hesperidium. Den læraktige ytre fruktveggen kalles flavedo, mens den midtre delen kalles albedoskall. Den fine hinnen som omgir «båtene» i frukten er den innerste delen av fruktveggen, endokarp. Gresskarfamilien har oftest bær med hard, tykk eksokarp.

• bærdyrking
• bærplukking
• frukt
• nøtter