Oppland

Oppland, fylke som grenser mot Akershus og Hedmark i øst, Trøndelag og Møre og Romsdal i nord, Sogn og Fjordane og Buskerud i vest og Oslo i sør. Oppland er ved siden av Hedmark det eneste fylket som ikke har kyst.

Tradisjonelt deles Oppland i Gudbrandsdalen (fra Lillehammer nordover langs Lågen og Otta), Valdres, Toten med Gjøvik, Hadeland (Lunner, Gran og Jevnaker) og Land .

Navnet kommer av norrønt Upplǫnd, ‘de øvre landene’, i motsetning til Viken, sønnafor. Oppland fylke ble opprettet i 1781 som Christians, senere Kristians Amt. I 1980 ble Sollia kommune overført til Hedmark, og i 1919 ble Kristians amt omdøpt til Opland fylke, fra 1949 Oppland fylke.

Arealfordeling i Oppland.

Kartverket.. Gjengitt med tillatelse

Oppland har etter Hedmark størst areal til jordbruk av landets fylker, 1003 km2 eller 10 % av landets samlede jordbruksareal (2012). Fylket har fortsatt også en betydelig sysselsetting knyttet til jordbruket; i 2015 hadde primærnæringene 4,9 % av den totale sysselsettingen mot 2,3 % for hele landet. Bare Sogn og Fjordane, Trøndelag og Finnmark har høyere andel sysselsatt i primærnæringene. Jordbruket har best naturgrunnlag i kambrosilur-bygdene ved Mjøsa og Randsfjorden, men for sysselsettingen betyr jordbruket mer i de øvre dalbygdene.

Utviklingen har som i landet for øvrig gått mot færre og større driftsenheter. Mellom 1960 og 1975 ble det årlig nedlagt om lag 300 bruk. Senere har dette tallet vært mindre, i 1990-årene rundt 230 bruk årlig, og etter årtusenskiftet 145 bruk årlig.

Arealet nyttet til jordbruk er til tross for dette opprettholdt eller økt svakt. Av det samlede jordbruksarealet i 2012 ble 19 % brukt til korn, 1 % til poteter, mens hele 76 % var eng til slått og beite. Oppland og Telemark er de eneste østlandsfylkene med mer eng enn åker. Husdyrproduksjonen står sterkt, og tilbakegangen i husdyrholdet har vært mindre enn i nabofylkene. Produksjonen av så vel kjøtt som melk ligger på omtrent 10 % av landets samlede produksjon. Jorden i de beste jordbruksområdene er flat og vel egnet til maskinell drift, i dal- og fjellbygdene er det ofte for bratt til mekanisering. Fylkets viktigste jordbruksområder er Toten, med 21 % av arealet oppdyrket, og Hadelandsbygdene med knapt 10 %. Østre Toten er blant de viktigste jordbrukskommunene i landet.

Skogbruket har en mindre viktig rolle enn jordbruket, men med nesten 11 % av landets produktive skogareal ligger fylket på annenplass i Norge, etter Hedmark. Nesten all produktiv skog er barskog, med gran som viktigste treslag. Avvirkningen var i 2015 på 1 270 000 m3, knapt 13 % av landets samlede avvirkning. Av dette var 80 % gran og 19 % furu. Mye av tømmeret foredles utenfor fylket, særlig det som går til massevirke. Litt under halvparten av skogarealet er eid av innenbygdsboende jordbrukere og andre bygdefolk. Andre store skogeiere er bygdeallmenninger og statsallmenninger.

Oppland har den laveste sysselsettingen i industri blant østlandsfylkene, 7848 sysselsatte, eller 3,3 % av landets industrisysselsetting (2014). Skog- og jordbruket gir grunnlag for en betydelig del av industrisysselsettingen. Dessuten har Oppland industrikonsernet Raufoss ASA (tidligere Raufoss Ammunisjonsfabrikker). Av fylkets industrisysselsatte arbeidet i 2014 46 % i metall-, maskin- og verkstedindustri, 20 % i trevare- og møbelindustrien og 20 % i nærings- og nytelsesmiddelindustrien. De viktigste industriområdene er Lillehammer-regionen og Gjøvik–Toten-distriktet med rundt 65 % av fylkets industrisysselsetting. Lokalt er mange steder næringsmiddelindustri sammen med trevareindustri av størst betydning. Verkstedindustrien, den største industrigrenen, finnes særlig i de to største industriområdene i fylket.

Bygge- og anleggsvirksomhet har tradisjonelt hatt stor betydning for fylket, særlig fra de store kraftanleggenes tid. Nå er mange innenfor denne næringen pendlere. Også i andre næringer har mange bosatte yrkestakere i Oppland arbeid utenfor hjemkommunen, i stor grad utenfor fylket. Særlig merkes pendlingen til Oslo-området, først og fremst fra Hadelandskommunene. Arbeidsreisene til fylket er stort sett begrenset til noe pendling fra nordre deler av Ringsaker til Lillehammer.

Oppland er etter Oslo landets viktigste turistfylke etter antall gjestedøgn ved overnattingsstedene. Det er størst turisttrafikk i Gudbrandsdalen med Lillehammer, men også betydelig trafikk i Valdres. Trafikken er noenlunde jevnt fordelt gjennom året, men med vintersesongen som den tradisjonelt viktigste. I fjellområdene finnes landets mest benyttede fotruter (Jotunheimen, Rondane, dels også Dovre). Det er bygd mange vinterturistanlegg med skiløyper, skiheiser, skibakker m.m., ikke minst i forbindelse med Lillehammer-OL i 1994 (Lillehammer, Øyer og Ringebu). Hotellene og de øvrige overnattingsstedene finnes både i de viktigste byene og tettstedene (Lillehammer, Gjøvik, Fagernes, Otta, Vinstra m.m.) og i fjellet.

Blant de viktigste turistattraksjonene i Oppland i tillegg til fjellområdene må regnes Maihaugen på Lillehammer, Valdres Folkemuseum på Fagernes, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem Aulestad i Gausdal, søsterkirkene på Gran og de mange stavkirkene, hvorav flere fortsatt er i bruk. Av nyere attraksjoner merkes de olympiske anleggene i Lillehammer, Øyer, Ringebu og Gjøvik foruten Hunderfossen familiepark, Norsk vegmuseum og Jørundgård i Nord-Sel, en konstruert middelaldergård bygd til filmatiseringen av Kristin Lavransdatter (1995). Hjuldamperen Skibladner har i sommersesongen anløp i Gjøvik, Lillehammer og Totenvika, og har sitt vinteropplag på Gjøvik.

Fylkesvåpen.

. Begrenset gjenbruk

Fylkesvåpenet (godkjent 1989) har en sølv mogop mot en grønn bakgrunn. Planten er utbredt i fylket.

Kommune Areal. Km2 Folketall 2018 Innb. per km2
Lillehammer 478 27938 58
Gjøvik 672 30642 46
Dovre 1364 2642 2
Lesja 2260 2038 1
Skjåk 2076 2179 1
Lom 1969 2331 1
Vågå 1330 3638 3
Nord-Fron 1141 5728 5
Sel 905 5872 6
Sør-Fron 742 3146 4
Ringebu 1248 4454 4
Øyer 640 5130 8
Gausdal 1191 6148 5
Østre Toten 563 14888 26
Vestre Toten 250 13314 53
Jevnaker 226 6777 30
Lunner 292 9065 31
Gran 757 13770 18
Søndre Land 728 5650 8
Nordre Land 955 6750 7
Sør-Aurdal 1109 3014 3
Etnedal 459 1352 3
Nord-Aurdal 907 6443 7
Vestre Slidre 463 2139 5
Øystre_Slidre 963 3221 3
Vang 1505 1601 1
Innb. 2016
Lillehammer 20 016
Gjøvik 19 982
Raufoss 7 261
Brandbu/Jaren 4 638
Jevnaker 4 638
Dokka 2 913
Vinstra 2 572
Hov 2 036
Kapp 2 022
Harestua 2 204
Fagernes 1 911
Granrudmoen 1 557
Otta 1 737
Roa/Lunner 1 558
Grua 1 532
Vågåmo 1 509
Gran/Ringstad 1 614
Biri 1 351
Jørstadmoen/Fåberg 1 351
Ringebu 1 380
Skreia 1 032
Dombås 1 256
Lena 1 202
Follebu 1 151

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.