Oslofeltet

Berggrunnskart over Oslofeltet.

Store norske leksikon ※.
Gang

Gang av diabas gjennom skifer og kalkstein i Uranienborgveien, Oslo.

Av /KF-arkiv ※.

Oslofeltet er en geologisk provins som strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i nord. Det består av en gammel, innsunket del av jordskorpen (en såkalt paleorift eller graben), og har bergarter som skiller det fra områdene omkring.

Faktaboks

Også kjent som

Oslograben

Innsynkningen har funnet sted langs rette, nær nord–sørgående forkastninger hvor spranghøyden kan ha vært opptil et par tusen meter.

Man kan skille ut ett segment utenskjærs, Skagerrakgraben, og to segmenter på land, Vestfoldgraben i sør og Akershusgraben i nord. Det finnes også en rekke runde innsynkninger (kalderaer) inne i feltet.

Oslofeltet inneholder en rekke særpregede bergarter og er et klassisk område i den geologiske litteraturen, særlig på grunn av Waldemar Christopher Brøggers og Victor Moritz Goldschmidts beskrivelser.

Bergarter

Ved innsynkningen har Oslofeltet fått bevart en omfattende lagrekke av skifere, knollekalker, kalksteiner, siltsteiner og sandsteiner fra periodene kambrium, ordovicium og silur. Lagrekken ligger på grunnfjellet og er erodert bort andre steder. Lagene er foldet om østnordøst–vestsørvestlige akser, og i OsloBærum gjerne slitt ned til et lavt terreng med parallelle rygger og forsenkninger.

Mot slutten av karbon og begynnelsen av perm trengte havet frem, og det ble avleiret tynne lag av sedimenter som man nå finner igjen som kvartskonglomerat, sandstein og rød skifer. I løpet av sen karbon og inn i permtiden ble det omfattende vulkansk virksomhet, først med skjoldvulkaner som gav strømmer av basaltisk lava, og senere med spalteerupsjoner med mange og tykke lavastrømmer med rombeporfyr og forskjellige typer basalt. I dypet trengte smeltemasser frem, kontaktomvandlet omgivende berggrunn til hornfelser og størknet selv til bergarter som nå har fått navn etter steder i Oslofeltet (drammensgranitt, larvikitt, ekeritt, nordmarkitt).

Jordskjelv

Svermer av diabasganger som skjærer gjennom den eldre berggrunnen forteller at det var en betydelig strekning av jordskorpen i øst-vestlig retning, og innsynkningen av feltet kan ha fortsatt fra perm inn i trias og trolig ennå lengre. De store jordskjelvene ved Oslo i 1904 og 1953 viser at det kanskje fremdeles foregår bevegelser langs enkelte av forkastningene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (5)

skrev Ingeborg Bech

Hei. I artikkelen over står det at det kan muligens kan foregå bevegelser langs enkelte av forkastningene. Jeg lurte på om dere kunne si noe om hvilke forkastninger dette er? Og hvor de ligger nøyaktig? Kan det fortsatt være bevegelser i fjellet under Krokskogen/Nordmarka (vest). Vennlig hilsen Ingeborg Bech.

skrev Svein Askheim

Jordskjelv som er tegn på jordskorpebevegelser, forekommer sjelden i Norge. Dette viser at forkastningene ikke er særlig aktive i dag. Lokalt foregår noe bevegelse uten at dette gir særlig store skjelv.

svarte Ingeborg Bech

Takk for meget raskt svar, men kan du si noe om hvor denne bevegelsen finner sted? :-)

skrev Svein Askheim

Dette er mindre enn noen millimeter i året og vesentlig langs hovedforkstningene, slik som vestsiden av Nesodden.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg