Oslofeltet, geologisk provins, en gammel, innsunket del av jordskorpen (paleorift) som strekker seg fra Langesund i sør til Brumunddal i nord, og har bergarter som skiller det fra områdene omkring. Innsynkningen har funnet sted langs rette, nær nord–sørgående forkastninger hvor spranghøyden kan ha vært opptil et par tusen meter. Man kan skille ut ett segment utenskjærs, Skagerakgraben, og to segmenter på land, Vestfoldgraben i sør og Akershusgraben i nord. Det finnes også en rekke runde innsynkninger (kalderaer) inne i feltet.

Ved innsynkningen har Oslofeltet fått bevart en omfattende lagrekke av skifere, knollekalker, kalksteiner, siltsteiner og sandsteiner fra periodene kambrium, ordovicium og silur. Lagrekken ligger på grunnfjellet og er erodert bort andre steder. Lagene er foldet om ØNØ–VSV-lige akser, og i Oslo-Bærum gjerne slitt ned til et lavt terreng med parallelle rygger og forsenkninger.

Mot slutten av karbon og begynnelsen av perm trengte havet frem, og det ble avleiret tynne lag av sedimenter som man nå finner igjen som kvartskonglomerat, sandstein og rød skifer. I løpet av sen karbon og inn i permtiden ble det omfattende vulkansk virksomhet, først med skjoldvulkaner som gav strømmer av basaltisk lava, og senere med spalteerupsjoner med mange og tykke lavastrømmer med rombeporfyr og forskjellige typer basalt. I dypet trengte smeltemasser frem, kontaktomvandlet omgivende berggrunn til hornfelser og størknet selv til bergarter som nå har fått navn etter steder i Oslofeltet (drammensgranitt, larvikitt, ekeritt, nordmarkitt).

Svermer av diabasganger som skjærer gjennom den eldre berggrunnen forteller at det var en betydelig strekning av jordskorpen i øst-vestlig retning, og innsynkningen av feltet kan ha fortsatt fra perm inn i trias og trolig ennå lengre. De store jordskjelvene ved Oslo i 1904 og 1953 viser at det kanskje fremdeles foregår bevegelser langs enkelte av forkastningene.

Oslofeltet inneholder en rekke særpregede bergarter og er et klassisk område i den geologiske litteraturen, særlig på grunn av W. C. Brøggers og V. M. Goldschmidts beskrivelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

10. desember 2015 skrev Ingeborg Bech

Hei. I artikkelen over står det at det kan muligens kan foregå bevegelser langs enkelte av forkastningene. Jeg lurte på om dere kunne si noe om hvilke forkastninger dette er? Og hvor de ligger nøyaktig? Kan det fortsatt være bevegelser i fjellet under Krokskogen/Nordmarka (vest). Vennlig hilsen Ingeborg Bech.

10. desember 2015 skrev Svein Askheim

Jordskjelv som er tegn på jordskorpebevegelser, forekommer sjelden i Norge. Dette viser at forkastningene ikke er særlig aktive i dag. Lokalt foregår noe bevegelse uten at dette gir særlig store skjelv.

10. desember 2015 svarte Ingeborg Bech

Takk for meget raskt svar, men kan du si noe om hvor denne bevegelsen finner sted? :-)

10. desember 2015 skrev Svein Askheim

Dette er mindre enn noen millimeter i året og vesentlig langs hovedforkstningene, slik som vestsiden av Nesodden.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.