Kommune- og fylkestingsvalg er allmenne valg til kommunestyrer og fylkesting i Norge, og gjennomføres hvert fjerde år. Bilde viser et velgeravlukke med valglister. Foto: Kommunal- og regionaldepartementet, tilgjengelig under CC BY-NC 2.0.

. fri

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg velges representanter til kommunestyrer og fylkesting i Norge. Valget avholdes hvert fjerde år, to år etter stortingsvalget.

Regjeringen fastsetter valgdagen til en mandag i september, vanligvis i løpet av de to første ukene av måneden. Valg av kommunestyrer og fylkesting foregår samtidig. Kommunestyret kan vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også på søndagen før den offisielle valgdagen.

Disse har stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalget 2015:

  • Norske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av 2015 og som er, eller har vært, registrert bosatt i Norge.
  • Statsborgere i andre nordiske land som har fylt 18 år innen utgangen av 2015, og som har vært registrert bosatt i Norge senest 30. juni 2015.
  • Øvrige utenlandske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av 2015, og som har vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen.

Det er dermed flere som har stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg enn ved stortingsvalg. Ved stortingsvalg er det kun norske statsborgere som har stemmerett.  

For de fleste kommuner har slike forskjeller i hvem som har stemmerett små konsekvenser for valgdeltakelse og fordelingen av stemmer mellom partiene.

I kommuner med en høy innvandrerbefolkning – slik som i de større byene – kan imidlertid slike forskjeller i hvem som har stemmerett, gi seg utslag.

Alle som skal stemme, må være innført i en kommunes manntall på valgdagen.

Hver kommune og hvert fylke utgjør én valgkrets. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv antall representanter innenfor de minimumskrav som kommunelovens paragraf 7 har fastlagt i forhold til innbyggertallet i kommunen/fylket.

Det laveste lovlige representanttall er 11 i kommuner med 5000 innbyggere eller færre. Deretter stiger dette minimumstallet med økende befolkningsmengde. Kommuner med over 100 000 innbyggere skal ha minst 43 representanter.

Også for fylkestingene er det en gradering av det laveste antall representanter etter befolkningens størrelse. Minstetallet er 19 for fylkesting i fylkeskommuner med 150 000 innbyggere eller mindre. I de befolkningsmessig største fylkeskommunene med en folkemengde på over 300 000 innbyggere, må det være minimum 43 representanter.

Hverken for kommunestyrer eller fylkesting er det fastsatt noen øvre grense for representanttallet. I dag er det Trondheim og Bergen som har det høyeste antall kommunestyrerepresentanter – i alt 67.

Valgoppgjøret skjer i to omganger: Først avgjøres fordelingen av mandater eller representanter mellom partiene eller gruppene som stiller til valg.

Oppgjøret er basert på såkalt forholdsvalg. Dette innebærer at representantene som skal velges, blir fordelt forholdsmessig mellom partiene/gruppene etter hvor mange stemmer de fikk ved valget.

Det står i motsetning til flertallsvalg, hvor den som får et simpelt eller absolutt flertall, får alle representantene.

Deretter avgjøres det hvilke av kandidatene fra partiet/gruppen som skal ha disse plassene. Det kalles kandidatkåringen.

I kommunestyrevalg kan velgerne påvirke kandidatenes plassering på valglisten ved å gi dem en tilleggsstemme eller gi «slengere», altså å føre opp kandidater fra andre lister. Reglene for kommunevalg finnes i valgloven av 17. juni 2002.

Valgdeltakelsen ved kommunevalg har alltid ligget lavere enn deltakelsen ved stortingsvalg. I etterkrigstiden lå den på i overkant av 70 prosent, mens valgdeltakelsen i stortingsvalg har ligget mellom 75 og 85 prosent. 

Et toppnivå og unntak er kommunevalget i 1963 da i alt 81 prosent av de stemmeberettigete avga stemme ved valget. Den høye deltakelsen ved dette valget må sees i lys av det regjeringsskiftet som fant sted i kjølvannet av den såkalte Kings Bay-saken samme år. Ved denne anledning var det sentrale politiske spørsmål og ikke lokalsaker som påvirket nivået på valgdeltakelsen i lokalvalget.

Etter denne «toppnoteringen» gikk valgdeltakelsen tilbake til det nivået den hadde ligget på før hendelsen.

Fra 1987 har imidlertid denne valgdeltakelsen vist en jevnt nedadgående tendens, og der den laveste valgdeltakelsen ved et ordinært kommunevalg fant sted i 2003, med en deltakelse på 59 prosent av de stemmeberettigete.

Ved de siste kommunevalgene har valgdeltakelsen krøpet noe oppover. Den var på 64,2 prosent i 2011.

Valgdeltakelsen ved fylkestingsvalg har helt siden det første direkte valget til fylkesting i 1975 ligget noen prosentpoeng lavere enn deltakelsen ved kommunevalg.

Ved fylkestingsvalget i 2011 var det 58,4 prosent av de stemmeberettigete som avga stemme. Også rekrutteringen til politiske verv i kommunene er blitt noe svekket og det er store utskiftninger av kommunestyrerepresentanter ved hvert valg.

Ved valget i 2011 var det bare 44 prosent av de som ble innvalgt i kommunestyrene i 2007 som ble gjenvalgt.

Det har også skjedd en nedgang i det samlede antall representanter som velges til kommunestyrene. Antallet valgte representanter i 2011 var 10 785. Det er en nedgang på 12 prosent fra 1999 da det var 12 234 valgte representanter.

Av de valgte representantene ved valget i 2011 var 38 prosent kvinner, mens i overkant av 22 prosent av ordførerne var kvinner. Av de valgte representanter i 2011 var 2,5 prosent innvandrere.

En prøveordning med direkte ordførervalg ble startet opp i 1999, blant annet som er forsøk på å øke deltakelsen ved kommunevalg.

I 1999 var det 19 kommuner som deltok i denne ordningen, mens tallet økte til 36 i 2003 og til 50 i 2007. I forhold til målsettingen om å øke valgdeltakelsen var denne prøveordningen ingen suksess. Den ble avskaffet ved valget i 2011.

  • Jo Saglie og Tor Bjørklund (red.), Lokalvalg og lokalt folkestyre, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2005.
  • Jo Saglie (red.), Det nære demokratiet – lokalvalg og lokal deltakelse, Oslo, Abstrakt forlag AS, 2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.