kommunestyre- og fylkestingsvalg

Regjeringen fastsetter valgdagen til en mandag i september, vanligvis i løpet av de to første ukene av måneden. Valg av kommunestyrer og fylkesting foregår samtidig. Kommunestyret kan vedta at det på ett eller flere steder i kommunen skal holdes valg også på søndagen før den offisielle valgdagen.

Disse hadde stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalget 2019:

• Norske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av 2019 og som er, eller har vært, registrert bosatt i Norge.
• Statsborgere i andre nordiske land som har fylt 18 år innen utgangen av 2019, og som har vært registrert bosatt i Norge senest 30. juni 2019.
• Øvrige utenlandske statsborgere som har fylt 18 år innen utgangen av 2019, og som har vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen.

Det er dermed flere som har stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg enn ved stortingsvalg. Ved stortingsvalg er det kun norske statsborgere som har stemmerett.

For de fleste kommuner har slike forskjeller i hvem som har stemmerett små konsekvenser for valgdeltakelse og fordelingen av stemmer mellom partiene.

I kommuner med en høy innvandrerbefolkning – slik som i de større byene – kan imidlertid slike forskjeller i hvem som har stemmerett, gi seg utslag.

Alle som skal stemme, må være innført i en kommunes manntall på valgdagen.

Hver kommune og hvert fylke utgjør én valgkrets. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv antall representanter innenfor de minimumskrav som kommunelovens paragraf 7 har fastlagt i forhold til innbyggertallet i kommunen/fylket.

Det laveste lovlige representanttall er 11 i kommuner med 5000 innbyggere eller færre. Deretter stiger dette minimumstallet med økende befolkningsmengde. Kommuner med over 100 000 innbyggere skal ha minst 43 representanter.

Også for fylkestingene er det en gradering av det laveste antall representanter etter befolkningens størrelse. Minstetallet er 19 i fylkeskommuner med 150 000 innbyggere eller mindre. I de største fylkeskommunene, med en folkemengde på over 300 000 innbyggere, må det være minimum 43 representanter.

Verken for kommunestyrer eller fylkesting er det fastsatt noen øvre grense for representanttallet. I dag er det Trondheim og Bergen som har flest kommunestyrerepresentanter – i alt 67.

Valgoppgjøret skjer i to omganger: Først avgjøres fordelingen av mandater eller representanter mellom partiene eller gruppene som stiller til valg. Oppgjøret er basert på såkalt forholdsvalg. Dette innebærer at representantene som skal velges, blir fordelt forholdsmessig mellom partiene/gruppene etter hvor mange stemmer de fikk ved valget. Det står i motsetning til flertallsvalg, hvor den som får et simpelt eller absolutt flertall, får alle representantene.

Deretter avgjøres det hvilke av kandidatene fra partiet/gruppen som skal ha disse plassene. Det kalles kandidatkåringen.

I kommunestyrevalg kan velgerne påvirke kandidatenes plassering på valglisten ved å gi dem en tilleggsstemme eller gi «slengere», altså å føre opp kandidater fra andre lister. Reglene for kommunevalg finnes i valgloven av 17. juni 2002.

Valgdeltakelsen ved kommunevalg har alltid ligget lavere enn ved stortingsvalg. I etterkrigstiden lå den på i overkant av 70 prosent, mens i stortingsvalg har den ligget på mellom 75 og 85 prosent.

Et toppnivå og unntak er kommunevalget i 1963 da i alt 81 prosent av de stemmeberettigede avga stemme ved valget. Den høye deltakelsen ved dette valget må sees i lys av det regjeringsskiftet som fant sted i kjølvannet av den såkalte Kings Bay-saken samme år. Ved denne anledning var det rikspolitiske spørsmål og ikke lokalsaker som påvirket nivået på valgdeltakelsen i lokalvalget.

Etter denne «toppnoteringen» gikk valgdeltakelsen tilbake til det nivået den hadde ligget på før hendelsen.

Fra 1987 har imidlertid denne valgdeltakelsen vist en jevnt nedadgående tendens, og der den laveste valgdeltakelsen ved et ordinært kommunevalg fant sted i 2003, med en deltakelse på 59 prosent av de stemmeberettigede. Også rekrutteringen til politiske verv i kommunene er blitt noe svekket, og det er store utskiftninger av kommunestyrerepresentanter ved hvert valg. Det har også skjedd en nedgang i det samlede antall representanter som velges til kommunestyrene. Antallet valgte representanter i 2011 var 10 785. Det er en nedgang på 12 prosent fra 1999 da det var 12 234 valgte representanter. Ved den store fylkes- og kommunereformen fra 2020 var mandattallene ytterligere redusert ved valget 2019.

Valgdeltakelsen var på 64,2 prosent i 2011, men sank til 59,7 prosent i 2015. I 2019 gikk den opp igjen til 64,7 prosent.

Valgdeltakelsen ved fylkestingsvalg har helt siden det første direkte valget til fylkesting i 1975 ligget noen prosentpoeng lavere enn deltakelsen ved kommunevalg. Ved fylkestingsvalget i 2019 var det 60,5 prosent av de stemmeberettigede som avga stemme.

En prøveordning med direkte ordførervalg ble startet opp i 1999, blant annet som et forsøk på å øke deltakelsen ved kommunevalg. I 1999 var det 19 kommuner som deltok i denne ordningen, mens tallet økte til 36 i 2003 og til 50 i 2007. Med tanke på målsettingen om å øke valgdeltakelsen var denne prøveordningen ingen suksess. Den ble avskaffet ved valget i 2011.

• valgresultater fylkestingsvalgene 1975–2019
• valg
• stortingsvalg

• Valg.no
• Regjeringen.no: Informasjonsfilm om kommunestyre- og fylkestingsvalg
• Lovdata: Valgloven

• Jo Saglie og Tor Bjørklund (red.), Lokalvalg og lokalt folkestyre, Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS, 2005.
• Jo Saglie (red.), Det nære demokratiet – lokalvalg og lokal deltakelse, Oslo, Abstrakt forlag AS, 2009.