Hallingdal

Et iøynefallende landskapsmessig trekk er den markerte knekken hoveddalføret gjør ved Gol, Hallingdalskneet, der det skifter retning fra sørvest–nordøst ovenfor til nordvest–sørøst nedenfor. Dette danner et naturlig skille mellom øvre og nedre Hallingdal.

Dalføret nedenfor Gol er trangt med til dels stupbratte sider; ovenfor er det mer bredt og åpent og med mindre bratte sider. Ovenfor Gol finner man atskillige sidemorener, særlig i sollia på nordsiden av dalen, og denne gir god dyrkingsjord og relativt tett gårdsbebyggelse. I de nedre delene av Hallingdal finner man mer sparsomme løsavsetninger, stort sett begrenset til dalbunnen.

De nedre delene av Hallingdal, kommunene Nesbyen og Flå, har 16,5 prosent av det dyrkede arealet og 20,8 prosent av folketallet (2023). Her finnes ett tettsted, Nesbyen (2129 innbyggere 2022), mens det i resten av Hallingdal er sju tettsteder (folketall fra 2022): Gol (2954), Hemsedal (944), Svøo i Hemsedal (606), Torpo i Ål (375), Ål (2346), Hol (297) og Geilo og Geilolie i Hol (henholdvis 2 020 og 552). Dette gir en samlet tettstedsandel for befolkningen i Hallingdal-kommunene på 59 prosent i 2022, mot 88 prosent i Viken fylke som helhet.

I jordbruket legges det mest vekt på husdyrhold og melkeproduksjon. Det er fortsatt noe seterdrift. Korndyrkingen er begrenset til bygdene nedenfor Gol, i første rekke Flå. Hallingdal har nesten halvparten av fylkets sauer; saueholdet betyr mest i de øvre bygdene, særlig i Ål og Hol. Disse to kommunene er også de eneste med geitehold i Hallingdal.

Industrien, som utgjør sju prosent av arbeidsplassene i Hallingdal (2022), er allsidig med hovedvekt på næringsmiddel- og verkstedindustri, plast-/gummi-/mineralsk industri og trelast-/trevareindustri.

Vannkraftressursene er betydelige, og er i stor grad utbygd. I de seks kommunene i Hallingdal er det per 2023 (februar) utbygd 35 små og store kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 1039 MW og en midlere årsproduksjon på 4612 GWh. Se for øvrig Hallingdalselva. Største enkeltverk er Nes med 250 MW i maksimal ytelse og 1421 GWh i midlere årsproduksjon.

Turisttrafikken betyr mye i Hallingdal, særlig i de øvre delene. Størst turisttrafikk er det i Hol, særlig i Geilo-området, og i Hemsedal, men også i de øvrige kommunene betyr turismen atskillig. Lengst sør i Flå ligger Norefjellsområdet, som er et viktig utfartsområde for Oslo og omegn.

Gjennom Hallingdal går Bergensbanen. Her går også riksvei 7 fra E16 i Hønefoss via Gol og Geilo og over Hardangervidda til Hardangerbrua der Rv.13/E16 fører videre til Voss og Bergen. Fra Gol går riksvei 52 gjennom Hemsedal videre til E16 i Lærdal, og fylkesvei 51 over fjellet til Leira i Valdres. Fra Hol går fylkesvei 50 gjennom Holsdalføret over til Aurland i Sogn der den møter E16. Fra Geilo fører fylkesvei 40 sørover til Numedal og Kongsberg. Det er et tett veinett i fjellet, dels på grunn av seterdrift, dels på grunn av turisttrafikken og kraftutbyggingen.

Navnet kommer av norrønt Haddingjadalr. Førsteleddet kan være genitiv flertall av folkenavnet Haddingjar, 'hallinger'. Overgangen til Hall- i førsteleddet, en form som er kjent først i 1443, er usikker og er forklart på flere måter. Norrønt haddr betyr 'kvinnehår', det vil si 'den/de langhårede'.

• dialekter i Hallingdal
• Viken
• Norges geografi

• Kåre Olav Solhjell: Historia om Hallingdal, 2014.
• Bloch-Nakkerud, Tom & Inge Lindblom: Far etter folk i Hallingdal: på leiting etter den eldste historia, 1994, isbn 82-91202-04-4
• Breiehagen, Paul: «Det tilla og det læt»: folkemusikken i Hallingdal, spel, dans, song og leik, [2000], isbn 82-995116-0-7
• Ellingsgard, Nils: Hallingdal i biletkunsten, 1984, isbn 82-521-2457-7
• Myhre, T.: Hallingdalens historie, 1928–1934, 4 b.
• Venås, Kjell: Hallingmålet, 1977, isbn 82-521-0717-6