Hallingdal

Hallingdal. Utsikt mot Ål, sett fra Liagardane øst for tettstedet. Oppsjø og Strandafjorden i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Hallingdal er et dalføre i Viken, i snever forstand mellom Ustevatn (985–968 meter over havet) og Krøderen (132 meter over havet), en strekning på cirka 120 kilometer. Hallingdal består av kommunene Flå, Nesbyen, Gol, Ål og Hol (regnet nedenfra), samt Hemsedal i en sidedal nordvest for Gol. Disse seks kommunene utgjør et prosti på 5830 kvadratkilometer med 20 575 innbyggere (2021).

Av arealet i Hallingdal ligger hele 70 prosent over 900 meter over havet, 21 prosent er produktiv skog, to prosent jordbruksareal. De høyest beliggende områdene i Hallingdal hører til de såkalte skyvedekkene nord for hoveddalføret; Hallingskarvet i Hol som når 1933 meter over havet (Folarskardnut) og Jukleegga i Hemsedal 1920 meter over havet (Høgeloft). Viktigste sidedaler foruten Hemsedal er Holsdalføret og Votnedalen fra nordvest og Rukkedalen fra sørvest.

Natur

Et iøynefallende landskapsmessig trekk er den markerte knekken hoveddalføret gjør ved Gol, Hallingdalskneet, der det skifter retning fra sørvest–nordøst ovenfor til nordvest–sørøst nedenfor. Dette danner et naturlig skille mellom øvre og nedre Hallingdal.

Dalføret nedenfor Gol er trangt med til dels stupbratte sider; ovenfor er det mer bredt og åpent og med mindre bratte sider. Ovenfor Gol finner man atskillige sidemorener, særlig i sollia på nordsiden av dalen, som gir god dyrkingsjord og relativt tett gårdsbebyggelse. I de nedre delene av Hallingdal finner man mer sparsomme løsavsetninger, stort sett begrenset til dalbunnen.

Bosetning

De nedre delene av Hallingdal, kommunene Nesbyen og Flå, har 16,5 prosent av det dyrkede arealet og 21,2 prosent av folketallet (2019). Her finnes ett tettsted, Nesbyen (2116 innbyggere 2020), mens det i resten av Hallingdal er sju tettsteder (folketall fra 2020): Gol (2929), Hemsedal (868), Svøo i Hemsedal (556), Torpo i Ål (382), Ål (2348), Hol (319) og Geilo i Hol (2497). Dette gir en samlet tettstedsandel for befolkningen i Hallingdal-kommunene på 59 prosent i 2020, mot 88 prosent i Viken fylke som helhet.

Næringsliv

I jordbruket legges det mest vekt på husdyrhold og melkeproduksjon. Det er fortsatt noe seterdrift. Korndyrkingen er begrenset til bygdene nedenfor Gol, i første rekke Flå. Hallingdal har nesten halvparten av fylkets sauer (2019). Saueholdet betyr mest i de øvre bygdene, særlig i Ål og Hol. Disse to kommunene er også de eneste med geitehold i Hallingdal.

Industrien, som utgjør 6,8 prosent av arbeidsplassene (2019), er allsidig med hovedvekt på næringsmiddel- og verkstedindustri, plast-/gummi-/mineralsk industri og trelast-/trevareindustri. Disse fire bransjene har til sammen 86 prosent av industriens arbeidsplasser i Hallingdal (2019).

Kraftressursene er betydelige, og er i stor grad utbygd. I de fem kommunene i Hallingdal er det per 2015 (november) utbygd 34 små og store kraftverk med en samlet maskininstallasjon på 1014 MW og en midlere årsproduksjon på 4155 GWh. Se for øvrig Hallingdalselva.

Turisttrafikken betyr mye i Hallingdal, særlig i de øvre delene. Størst turisttrafikk er det i Hol, særlig i Geilo-området, og i Hemsedal, men også i de øvrige kommunene betyr turismen atskillig. Lengst sør i Flå ligger Norefjellsområdet, som er et viktig utfartsområde for Oslo og omegn.

Samferdsel

Gjennom Hallingdal går Bergensbanen. Her går også riksvei 7 fra E16 i Hønefoss via Gol og Geilo og over Hardangervidda til Hardangerbrua der Rv.13/E16 fører videre til Voss og Bergen. Fra Gol går riksvei 52 gjennom Hemsedal videre til E16 i Lærdal, og fylkesvei 51 over fjellet til Leira i Valdres. Fra Hol går fylkesvei 50 gjennom Holsdalføret over til Aurland i Sogn der den møter E16. Fra Geilo fører fylkesvei 40 sørover til Numedal og Kongsberg. Det er et tett veinett i fjellet, dels på grunn av seterdrift, dels på grunn av turisttrafikken og kraftutbyggingen.

Navnet kommer av norrønt Haddingjadalr. Førsteleddet kan være genitiv flertall av folkenavnet Haddingjar, 'hallinger'. Overgangen til Hall- i førsteleddet, en form som er kjent først i 1443, er usikker og er forklart på flere måter. Norrønt haddr betyr 'kvinnehår', det vil si 'den/de langhårede'.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kåre Olav Solhjell: Historia om Hallingdal, 2014.
  • Bloch-Nakkerud, Tom & Inge Lindblom: Far etter folk i Hallingdal: på leiting etter den eldste historia, 1994, isbn 82-91202-04-4, Finn boken
  • Breiehagen, Paul: «Det tilla og det læt»: folkemusikken i Hallingdal, spel, dans, song og leik, [2000], isbn 82-995116-0-7, Finn boken
  • Ellingsgard, Nils: Hallingdal i biletkunsten, 1984, isbn 82-521-2457-7, Finn boken
  • Myhre, T.: Hallingdalens historie, 1928–1934, 4 b., Finn boken
  • Venås, Kjell: Hallingmålet, 1977, isbn 82-521-0717-6, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg