marin grense

Marin grense er det høyeste nivå havet har hatt på et sted etter at det ble fritt for is ved slutten av siste istid.

Faktaboks

uttale:: marˈin grense

Årsaken til at havet stod høyere ved slutten av istiden er at hele landplaten ble presset ned ved vekten av ismassene. Straks isen smeltet fra kystområdene, rykket havet inn. Den beste landbruksjorden i Norge er sand- og leiravleiringer dannet under den marine grense.

Hvor den marine grensen går, finner man ut ved å undersøke høyden av strandhakk, strandlinjer og breelvdelta, ofte med rester etter marine dyr.

Regional variasjon

Landhevningen var størst der hvor isdekket var tykkest, men grensen i innlandet ligger ofte lavere enn man skulle vente fordi området ble isfritt først etter at landhevningen hadde kommet godt i gang.

På kartet kan man trekke linjer gjennom steder med samme verdi for den marine grense, og resultatet for Skandinavia er en rekke kurver omkring et hevningssentrum i nordre deler av den Botniske bukt. Her ligger grensen på nesten 290 m over dagens havnivå, mens den er 221 meter i Skådalen ved Oslo (den høyeste målte marine grense i landet) og nær 0 langs kysten ved Jæren, Lista og i Danmark.

Etter at havet nådde sitt maksimale nivå og isen smeltet etter siste istid, hevet landet seg meget raskt; for Oslo-området kan stranden ha senket seg så mye som 10 meter pr. 100 år den første tiden, se strandforskyvningskurve.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Geomorfologi

Henriette Linge

Universitetet i Bergen