Kongsvingerbanen, som er Norges første mellomriksbane, går fra Lillestrøm (Hovedbanen) til Kongsvinger og Magnor og ble vedtatt av Stortinget i september 1857. Samtidig ble det vedtatt å bygge en jernbane fra Hamar til Grundset, og disse var de to første der staten var hovedeier. Begge ble tatt i bruk i 1862 og ble Norges andre og tredje jernbane. Kongsvingerbanens kanskje viktigste funksjon var å binde de to unionshovedstedene Kristiania og Stockholm sammen med et moderne transportsystem. Et annet viktig argument var å bedre distriktenes transportforhold. Fra skogeiere og storbønder i Kongsvingerdistriktet var det allerede i 1854 reist krav om å få bygget jernbane slik at tømmertransporten kunne gjøres lettere enn som til da med hest, dampbåt eller fløting. Linjevalget var i hovedsak bestemt fra Lillestrøm til Glomma der en bro skulle bringe banen over på østsiden og videre til Kongsvinger. Det var meningen at broen skulle bygges ved Blaker, men etter lokal diskusjon ble broen bygget ved Fetsund.  Jernbanedirektør Carl Abraham Pihl gikk sterkt inn for dette. Banen ble bygget med normalspor som Hovedbanen, og som det svenske jernbanenettet benyttet. Banen ble tatt i bruk i oktober 1862 mellom Lillestrøm og Kongsvinger, og videre til riksgrensen og Charlottenberg i 1865. Denne siste strekningen kalles også for Grensebanen. Strekningen fra Lillestrøm til Magnor er 115 km og banen var elektrifisert i 1951. Togtilbudet har variert, men våren 2016 kjøres det lokaltog hver time mellom Asker og Kongsvinger, og direkte tog mellom Oslo og Stockholm fire ganger daglig

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.