Buskerud - tidligere fylke

Faktaboks

landareal:
13 778 km²
innbyggertall:
283 148 (2019)
administrasjonssenter:
Drammen
målform:
nøytral
kommunenummer:
06 (fra 01.01.2020 har Viken 30)
høyeste fjell:
Folarskardnuten (1933 moh)

Fylkesvåpenet hadde en blå bjørn på sølv bunn. Fargene henspiller på to store nedlagte bergverk: sølvverketKongsberg og Blaafarveværket på Modum.

Buskerud.

Buskerud. Holmsbu på vestsiden av Hurumlandet, populært feriested og oppholdssted for malere. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Buskerud.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Buskerud. Rollag i Numedal er rik på eldre byggekunst. Den ombygde stavkirken har det opprinnelige skipet som kjerne.

.
Lisens: fri

Buskerud var et norsk fylke. Det ble slått sammen med Akershus og Østfold i 2020 og ble en del av Viken fylke. Sammenslåingen var del av en regionreform som ble vedtatt av Stortinget i 2017.

Det tidligere fylket strekker seg fra Hurumlandet ved Oslofjorden i sørøst til Hardangervidda og Hemsedalsfjella i nordvest. Buskerud omfatter de store dalførene Hallingdal og Numedal med skog- og fjelltraktene omkring, blant annet østre del av Hardangervidda i vest og Skarvheimen med Hallingskarvet i nordvest. Buskerud grenset til Vestfold i sør, Telemark i sørvest (Vestfold og Telemark), Hordaland i vest, Sogn og Fjordane i nordvest (Vestland), Oppland i nordøst (Innlandet) og Oslo og Akershus i sørøst.

Siden det lokale selvstyret ble innført i 1837, har Buskerud hatt flere endringer i grensen mot nabofylkene Telemark, Vestfold og Akershus. De tre første gjaldt grensen mot Vestfold. Alt i 1838, bare ett år etter opprettelsen, ble Strømm kommune i Buskerud slått sammen med Svelvik kommune i Vestfold. I 1843 ble Strømsgodset utskilt fra Lier og lagt til Skoger kommune i Vestfold. I 1870 fikk Drammen en byutvidelse gjennom en overføring av et område med 1363 personer fra Skoger kommune.

I kjølvannet av Schei-komiteens arbeid fikk Buskerud i 1964 to grenseendringer som medførte en utvidelse av arealet: Skoger kommune ble slått sammen med Drammen, og øvre del av Jondalen ble overført fra Gransherad i Telemark (Gransherad-Jondalen) til Kongsberg. Fylket fikk de siste gjeldende grensene i 1996, da et område med 70 personer ble overført fra Røyken kommune til Asker kommune i Akershus.

Buskerud fylke het før 1919 Buskeruds amt.

Natur

Landskapet i Buskerud preges av store, parallelle dalfører som løper fra nordvest mot sørøst gjennom fylket. Lengst sørvest ligger Numedal med Numedalslågen som har sine øverste kilder på Hardangervidda. Nordøst for denne ligger Sigdal med Eggedøla/Storelva/Simoa (henholdsvis overfor Solevatnet, mellom dette og Soneren og nedenfor Soneren) med kilder nordvest for Norefjell. Videre mot nordøst ligger Hallingdal med Hallingdalselva/Snarumselva (henholdsvis ovenfor og nedenfor Krøderen), med øverste kilder vest for Finse og på nordsiden av Hallingskarvet, og Ådal med Begna/Ådalselva (henholdsvis ovenfor og nedenfor Sperillen); denne elva har sine øverste kilder på Filefjell. Ådal danner fortsettelsen av Valdres mot sørøst. Alle de tre siste av disse elvene hører til Drammensvassdraget. Endelig renner Randselva inn i Buskerud mellom Hønefoss og Jevnaker og løper sammen med Ådalselva i Hønefoss.

Det tidligere fylket har svært variert natur med høyfjell, store skoger og veldyrket lavland. 41 prosent av arealet ligger over 900 moh. og 7 prosent under 150 m. I sørøst finnes kyststrøk ved Drammens- og Oslofjorden med lavereliggende skog- og landbruksområder innenfor. Mot vest og nordvest hever landskapet seg gradvis mot vannskillet mot Vestlandet. De fire markerte dalførene, Numedal, Sigdal/Eggedal, Hallingdal og Valdres' nedre del (Ådal), fører nordvestover opp mot høyfjellet. Enkeltstående fjellområder rager mer enn 1000 moh. også i fylkets sentrale deler, for eksempel Vikerfjell og Norefjell vest for henholdsvis Sperillen (Valdres/Ådal) og Krøderen (Hallingdal) og Blefjell på vestsiden av nedre del av Numedal.

Om lag en fjerdedel av Hardangervidda nasjonalpark (opprettet 1981) ligger i Buskerud, i Nore og Uvdal og Hol kommuner.

Geologi

Buskerud er geologisk sett delt etter en linje langs vestsiden av Tyrifjorden og sørover gjennom Drammenselvas dalføre til Hokksund og videre i senkningen Hokksund-Skollenborg som Sørlandsbanen følger over til Lågendalen sør for Kongsberg. Landet øst for denne linjen tilhører Oslofeltet med kambrosilurisk kalkstein og skifer i lavlandet og permiske eruptiver, der granitt og syenitt på grunn av sin hardhet fremstår som de høyeste partiene. Vest for delingslinjen er det grunnfjell, som overveiende består av granitt og gneis.

I høyfjellet i nordvest er det over grunnfjellet rester av skifer- og kalkrike lag, opprinnelig av kambrosilurisk alder, men senere omdannet (fyllitt). Over disse avsetningene forekommer mange steder senere overskyvninger av svært harde og motstandsdyktige bergarter. Disse overskyvningene, som skjedde i kaledonsk tid (kaledonske orogenese), danner de høyeste partiene i fylket, som i Hallingskarvet (Folarskardnut 1933 moh.) og Hemsedalsfjella (Høgeloft 1920 moh.).

Det meste av den dyrkede jorden ligger på havavleiringer i lavlandet i sørøst, samt i de nedre deler av de store dalene. Foran de større sjøene er det moer av sand og grus som er avsatt mot slutten av istiden. Over den marine grense (ca. 200 moh.) utgjør sidemorener, bunnmorener og elveavleiringer mesteparten av de løse jordlagene. Under isens tilbaketrekning etter siste istid ble det avsatt flere mektige morener; noen av dem er av økonomisk betydning i dag, blant annet morenen som nesten stenger Drammensfjorden ved Svelvik/Verket, morenene på Egge og i Sylling i Lierdalen og på Eggemoen nord for Hønefoss.

Buskerud har flere forekomster av nyttige metaller og mineraler, men har lite bergverksdrift i vår tid utover sand- og grusdrift. Ved Kongsberg Sølvverk, som er den største bergverksbedriften gjennom tidene i Norge målt etter sysselsettingen, ble driften nedlagt i 1958. Modum Blaafarveværk (koboltproduksjon) og Ringerikes Nikkelverk var tidligere også store bedrifter.

Befolkning og bosetning

Befolkning og bosetning viste store regionale forskjeller i fylket. I 2017 var 65,3 prosent av innbyggerne bosatt på bare 12,1 prosent av arealet i Drammensområdet i sørøst. Dette omfatter Drammenselvas dalføre nedenfor Tyrifjorden med Drammen, samt Lier, Røyken og Hurum. Tett bosetning finnes også i Kongsberg og på Ringerike (Ringerike og Hole kommuner) med henholdsvis 9,7 og 13,2 prosent av fylkets folkemengde. I øvrige deler av fylket finnes bosetningen hovedsakelig i de store dalførene med store, nesten folketomme skog- og fjelltrakter imellom. I 2017 hadde Hallingdal 7,4 og Numedal utenom Kongsberg 2,4 prosent av folkemengden. De siste 2,1 prosentene var bosatt i de to kommunene Sigdal og Krødsherad midt i fylket.

De geografiske forskjellene i bosetningen kan illustreres ved at befolkningstettheten på kommunenivå per 2017 varierte fra 1,1 og 1,6 person per kvadratkilometer landareal i henholdsvis Nore og Uvdal og Flå til 492,3 og 216,7 personer per kvadratkilometer i henholdsvis Drammen og Nedre Eiker. Befolkningstettheten i fylket som helhet var samme år 20,3 personer per kvadratkilometer.

Drammen tettsted strekker seg fra Hokksund i vest til Spikkestad i øst og hadde i 2013 110 503 innbyggere, og var med dette landets femte største. Andelen innbyggere i tettsteder var dette året 81 prosent, varierende fra null i Flå til 98 prosent i Drammen og Nedre Eiker. Av delområdene i fylket hadde i 2013 Numedal utenom Kongsberg den laveste tettstedsandelen med 25 prosent og Drammensområdet den høyeste med 90 prosent.

Buskerud som helhet har helt siden andre verdenskrig hatt en noe større vekst i folketallet enn landet som helhet. I tiårsperioden 2004–2014 lå den på gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,1 prosent i hele landet. Utviklingen viser imidlertid store regionale forskjeller. I nevnte tiårsperiode økte således folketallet i Drammensområdet og Kongsberg med henholdsvis 1,4 og 1,3 prosent i årlig gjennomsnitt, mot 0,3 prosent i Hallingdal og 0,1 prosent i både Krødsherad/Sigdal og i Numedal utenom Kongsberg. Ringerike hadde en årlig vekst på 0,9 prosent. Av enkeltkommuner hadde Hole, Hemsedal og Røyken størst vekst, med henholdsvis 2,4, 2,0 og 1,9 prosent i årlig gjennomsnitt. Fem kommuner, Rollag, Nore og Uvdal, Hol, Sigdal og Nes, hadde nedgang i folketallet.

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting var varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet per 2015 den viktigste næringen i Buskerud etter sysselsetting med 19 prosent av fylkets arbeidsplasser. Industrien gikk tilbake de siste tiårene før sammenslåingen, og stod i 2015 for 13 prosent av arbeidsplassene, 25 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Finansieringsvirksomhet og forretningsmessig og privat tjenesteyting hadde 13 prosent av sysselsettingen og primærnæringene to prosent.

Jord- og skogbruk

Av fylkets areal var 3,4 prosent jordbruksland i drift per 2016. Av jordbruksarealet var 86 prosent fulldyrket, mens noe er natureng og lignende. 40 prosent av jordbruksarealet ble nyttet til korndyrking mot 29 prosent i landet som helhet. Korndyrkingen er klart størst i de søndre delene, og forekommer praktisk talt ikke i øvre deler av Hallingdal og Numedal. I sør spiller også hagebruket en vesentlig rolle med dyrking av både grønnsaker, frukt og bær. Lier er særlig kjent for sitt hagebruk, men dette er av betydning også i Ringerike/Hole, Røyken/Hurum og Eiker-bygdene.

Husdyrholdet dominerer jordbruket særlig i de øvre deler av det tidligere fylket. Hallingdal og Numedal utenom Kongsberg hadde i 2016 61 prosent av sauene og 39 prosent av storfeet i fylket mot bare 30 prosent av jordbruksarealet. Noen av fjellbygdene i fylket hadde fremdeles seterdrift i 2019.

Skog dekket per 2016 52 prosent av Buskeruds areal, og de fleste av det tidligere fylkets kommuner hadde betydelig tømmeravvirkning. Ringerike var den klart største skogbrukskommunen regnet etter avvirkning med 22 prosent av fylkestotalen på 996 800 kubikkmeter i 2015. Andre kommuner med stor avvirkning er Sigdal og Krødsherad sentralt i fylket, Modum og Øvre Eiker langs øvre del av Drammenselva og Kongsberg og Flesberg nederst i Numedal. Tømmeravvirkningen i Buskerud var i 2015 landets tredje største etter Hedmark og Oppland (Innlandet). Av den produktive skogen i fylket var om lag 90 prosent privateid.

Skogbruket dannet tidligere grunnlag for en betydelig treforedling i fylkets sørøstlige deler, men etter den sterke tilbakegangen for denne industribransjen går en stor del av tømmeret ut av fylket. Det er imidlertid fortsatt atskillig tømmer som går til den relativt betydelige sagbruks- og trevareindustrien man finner en rekke steder i fylket.

Industri

Buskerud var tradisjonelt et viktig industrifylke og hadde til tross for tilbakegang for næringen de siste tiårene likevel en relativt stabil andel av landets sysselsatte i industri. I 2015 hadde således Buskerud 7,1 prosent av landets industrisysselsetting mot 7,2 prosent i 1970. Bare tre fylker, Rogaland, Hordaland (Vestland) og Møre og Romsdal, hadde en høyere andel. I 1970 gjaldt dette fire fylker.

Industrien viste en særlig konsentrasjon til Drammensdistriktet og Kongsberg, med henholdsvis 43 og snaut 39 prosent av de sysselsatte i 2014. Til sammenligning hadde Hønefossområdet ni prosent og resten av fylket, de tre områdene Hallingdal, Krødsherad/Sigdal og Numedal, til sammen knapt ti prosent. Til tross for de lave andelene har disse områdene flere betydelige bedrifter med lange tradisjoner og dessuten atskillige nyetableringer de siste årene.

Spesielt for Buskerud-industrien etter 2000 var nedleggelsen av de store treforedlingsbedriftene Södra Cell på Tofte og Follum Fabrikker i Hønefoss. Med dette er den tradisjonsrike treforedlingsvirksometen i det tidligere fylket, som i 1970 hadde 24 prosent av arbeidsplassene i industri og i 2001 ennå 14 prosent, nesten helt borte. Klart viktigste industribransje etter sysselsetting i 2014 var verkstedindustrien med hele 68 prosent, særlig metallvare-, maskinindustri, data- og elektrisk utstyrsindustri og bygging av skip og oljeplattformer. Andre viktige bransjer per 2014 var gummi-, plast- og mineralsk industri med ni prosent, næringsmiddelindustri med noe over åtte prosent og trelast- og trevareindustri med noe under fire prosent av de sysselsatte.

Varehandel og privat tjenesteyting

Buskerud var i 2015 etter Oslo, Akershus, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag nummer fem av landets fylker etter varehandelens samlede omsetning. I denne sammenheng merkes særlig Drammens betydning som importhavn for biler. Dette bidro til at Buskerud etter Akershus og Oslo var fylke nummer tre etter handel med og reparasjon av motorvogner. For engros- og agenturhandel unntatt handel med kjøretøy er imidlertid rollen mer beskjeden, og fylket lå som nummer åtte på landsbasis. For detaljhandel unntatt handel med kjøretøy var Buskerud nummer seks i 2015.

Det meste av den private, forretningsmessige tjenesteytingen (faglig tjenesteyting av ulik art, eiendomsdrift, utleievirksomhet, vakttjenester med videre) finnes i Drammensområdet og i Kongsberg. Buskerud var nummer sju av landets fylker for denne næringen (2015).

Energi

Årlig ble det produsert rundt 9167 gigawatt-timer vannkraft i Buskerud (midlere årsproduksjon beregnet ved inngangen til 2015). Dette utgjorde 6,9 prosent av totalen for hele landet. Produksjonen fordelte seg med vel 70 prosent på Drammensvassdraget og snaut 30 prosent på Numedalslågen. Det største enkeltverket er Nes kraftverk i Hallingdal med en maskininstallasjon på 250 megawatt og en midlere årsproduksjon på 1493 gigawatt-timer.

Gjenværende utbyggbar vannkraft i Buskerud var per 2015 beregnet til 2454 gigawatt-timer, hvorav 1196 er vernet, i midlere årsproduksjon. Dette utgjorde 3,0 prosent av landets totale gjenværende utbyggingspotensial.

Turisme

Buskerud har meget stor tilstrømning av turister, særlig i vinterhalvåret. Vinterturismen finnes i alle de store dalførene i fylket, Hallingdal, Hemsedal og Numedal. Særlig stor er denne trafikken i midtre og øvre del av Hallingdal med Nesbyen, Gol, Ål, Geilo og Ustaoset, i Hemsedal, i Norefjellsområdet, i Kongsberg, på Blefjell og i Nore og Uvdal. Buskerud hadde i 2016 i alt 2,52 millioner gjestedøgn ved hoteller og andre overnattingssteder, bare slått av Oslo, Hordaland og Oppland. I tillegg kom 0,61 millioner gjestedøgn på campingplassene.

Mange ferierer også i egne eller leide fritidsboliger. Blant de mest populære hytteområdene er Blefjell, fjellstrekningene mellom Nesbyen og Dagali og mellom Dagali og Uvdal, fjellområdet vest for Veggli, Golsfjellet, Ålsfjellet og områdene langs riksvei 7 mellom Geilo og Haugastøl og langs Panoramaveien mellom Hemsedal og Valdres.

Blant det tidligere fylkets viktigste severdigheter regnes stavkirkene i Nore, Uvdal og Torpo, sølvgruvene og Norsk Bergverksmuseum i Kongsberg, tunnelveien «Spiralen» i Drammen, den gamle bebyggelsen ved Blaafarveværket i Modum, veteranjernbanen mellom Vikersund og Krøderen (Krøderbanen) som er den lengste i sitt slag i Norge, og kirkene i Kongsberg og Norderhov. For øvrig merkes de mange bygningene fra middelalderen på gårdene i Numedal, noe som ligger til grunn for markedsføringen av dalen som «Middelalderdalen».

Pendlingsforhold

Buskerud hadde et samlet underskudd på arbeidsplasser i forhold til bosatte yrkestakere, det vil si en netto utpendling. Underskuddet lå i 2015 på rundt 13 500. Fordi det også foregår noe innpendling fra andre fylker, ligger brutto utpendling noe høyere. I 2015 var dette tallet på rundt 32 500, som utgjør 24 prosent av de bosatte yrkestakerne. Noe over ni prosent av disse hadde arbeid i Oslo, noe under ni prosent i Asker og Bærum og vel én prosent i både Vestfold og i Akershus utenom Asker/Bærum. Henimot tre fjerdedeler av utpendlingen fra Buskerud skjer fra Drammensområdet og Ringerike/Hole til Oslo, Asker og Bærum.

Samferdsel

Drammen havn har en betydelig utenrikstrafikk. Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt, og flere av landets viktigste jernbaneforbindelser går gjennom det tidligere fylket. Jernbaneforbindelsen Oslo–Drammen (Drammenbanen) kommer inn i fra øst gjennom Liertunnelen. Fra Drammen går Vestfoldbanen sørover til vestfoldbyene og Porsgrunn og Skien. Sørlandsbanen og Bergensbanen går vestover til Hokksund der Sørlandsbanen går videre vestover via Kongsberg til Telemark og Bergensbanen nordover til Hønefoss og via Hallingdal opp på høyfjellet. Fra Hønefoss er det forbindelse til GjøvikbanenRoa, og fra Spikkestad østover til Asker på Drammenbanen (Spikkestadbanen); denne siste er del av den gamle forbindelsen mellom Asker og Drammen. På Numedalsbanen ble persontrafikken nedlagt i 1989 og godstrafikken i 1997. I 2013 ble godstrafikken tatt opp igjen på banen på strekningen Kongsberg–Flesberg.

Viktige hovedveier i Buskerud er Rv. 7 (Oslo–)Sandvika–Hønefoss–Granvin–Trengereid(–Bergen) over Hallingdal og Hardangervidda, E 134 Drammen–Haugesund over Kongsberg og Haukelifjell og E 16 (Sandvika)–Hønefoss–Lærdal–Bergen via Valdres og Filefjell. Fv. 50 går fra Rv. 7 i Hol i Hallingdal over Geiteryggen til E 16 i Aurland og Rv. 52 fører fra Gol over Hemsedal til E 16 i Lærdal, begge i Sogn og Fjordane. Fv. 40 Larvik–Kongsberg–Geilo forbinder Rv. 7 på Geilo med E 134 i Kongsberg. E 18 mellom Oslo og Kristiansand går gjennom Buskerud på en kort strekning i Lier og Drammen.

Det var kommunal flyplass i Hol kommune, Geilo lufthavn, Dagali med chartertrafikk. Hovedsender for radio og fjernsyn på Jonsknuten i Kongsberg.

Offentlige institusjoner med mer

Både fylkeskommunens administrasjon og fylkesmannskontoret lå i Drammen.

Fylkeskommunen drev 13 videregående skoler rundt om i fylket.

Aviser

Den største dagsavisen i fylket var Drammens Tidende. I Drammen ble også Dagsavisa Fremtiden utgitt. Ellers ble lokalavisene Laagendalsposten i Kongsberg, Ringerikes Blad i Hønefoss, Hallingdølen i Ål, Eikerbladet i Mjøndalen, Lierposten i Lier og Røyken og Hurum Avis i Sætre utgitt.

Navn og fylkesvåpen

Navnet Buskerud kommer av storgården Buskerud i Modum, norrønt Biskupsruð, ‘Biskopsrydningen’. Den ble statseiendom etter reformasjonen og var lenge bosted for futene i Buskerud futedømme.

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1966, hadde en opprett blå bjørn på sølv bunn. Motivet uttrykket at det fremdeles forekom bjørn i fylket. Fargevalget henspilte på to store nedlagte bergverk: sølvverketKongsberg og Blaafarveværket på Modum.

Kommuner

Kommune Areal i km² Innbyggere 2017
Drammen 137 68 363
Kongsberg 793 27 216
Ringerike 1 555 30 034
Hole 193 6 772
Flå 704 1 081
Nes 810 3 357
Gol 532 4 612
Hemsedal 754 2 442
Ål 1 175 4 719
Hol 1 855 4 535
Sigdal 842 3 502
Krødsherad 375 2 257
Modum 517 13 786
Øvre Eiker 457 18 562
Nedre Eiker 122 24 718
Lier 302 25 740
Røyken 113 21 931
Hurum 163 9 462
Flesberg 562 2 696
Rollag 449 1 399
Nore og Uvdal 2 502 2 530
I alt 14 911 279 714

Største tettsteder

Innbyggere pr 1. januar 2016
Drammen 115 137
Kongsberg 21 269
Hønefoss 15 438
Åmot/Geithus 6 323
Tranby 5 132
Sætre 3 621
Tofte 3 055
Røyken 3 560
Vestfossen 3 136
Vikersund 3 148
Gol 2 881
Geilo 2 459
Ål 2 301
Nesbyen 2 182
Vang 2 203
Ormåsen 1 386
Nærsnes 1 275
Hvittingfoss 1 096

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Flatin, Tov, red.: Buskerud amt: jubilæumsskrift 1814–1914, 1914, Finn boken
  • Schandy, Tom & Tom Helgesen: Kulturperler i Buskerud, 2004, isbn 82-995682-5-0, Finn boken
  • Schandy, Tom & Tom Helgesen: Naturperler i Buskerud, 2000, isbn 82-995682-1-8, Finn boken
  • Sellæg, Jo.: Buskerud, 2. reviderte utgave, 2000, isbn 82-991105-5-6, Finn boken
  • Svendsen, Bernt Bærem & Olav Solberg, red.: Buskerud og Telemark i nær fortid, 1983, isbn 82-521-2338-4, Finn boken
  • Throndsen, Ludvig, red.: Buskerud, 1977 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-09440-3, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg