Buskerud - tidligere fylke

Faktaboks

Landareal
13 778 km²
Innbyggertall
283 148 (2019)
Administrasjonssenter
Drammen
Målform
nøytral
Kommunenummer
06 (fra 01.01.2020 har Viken 30)
Høyeste fjell
Folarskardnuten (1933 moh)

Fylkesvåpenet hadde en blå bjørn på sølv bunn. Fargene henspiller på to store nedlagte bergverk: sølvverketKongsberg og Blaafarveværket på Modum.

Buskerud.

Buskerud. Holmsbu på vestsiden av Hurumlandet, populært feriested og oppholdssted for malere. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Buskerud.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Buskerud. Rollag i Numedal er rik på eldre byggekunst. Den ombygde stavkirken har det opprinnelige skipet som kjerne.

.
Lisens: fri

Buskerud er et norsk fylke som strekker seg fra Hurumlandet ved Oslofjorden i sørøst til Hardangervidda og Hemsedalsfjella i nordvest. Buskerud omfatter de store dalførene Hallingdal og Numedal med skog- og fjelltraktene omkring, blant annet østre del av Hardangervidda i vest og Skarvheimen med Hallingskarvet i nordvest. Buskerud grenser til Vestfold i sør, Telemark i sørvest, Hordaland i vest, Sogn og Fjordane i nordvest, Oppland i nordøst og Oslo og Akershus i sørøst.

Siden det lokale selvstyret ble innført i 1837, har Buskerud hatt flere endringer i grensen mot nabofylkene Telemark, Vestfold og Akershus. De tre første gjaldt grensen mot Vestfold. Alt i 1838, bare ett år etter opprettelsen, ble Strømm kommune i Buskerud slått sammen med Svelvik kommune i Vestfold. I 1843 ble Strømsgodset utskilt fra Lier og lagt til Skoger kommune i Vestfold. I 1870 fikk Drammen en byutvidelse gjennom en overføring av et område med 1363 personer fra Skoger kommune.

I kjølvannet av Schei-komiteens arbeid fikk Buskerud i 1964 to grenseendringer som medførte en utvidelse av arealet: Skoger kommune ble slått sammen med Drammen, og øvre del av Jondalen ble overført fra Gransherad i Telemark (Gransherad-Jondalen) til Kongsberg. Fylket fikk sine nåværende grenser i 1996, da et område med 70 personer ble overført fra Røyken kommune til Asker kommune i Akershus.

Buskerud fylke het før 1919 Buskeruds amt.

Navn og fylkesvåpen

Navnet har fylket etter storgården Buskerud i Modum, norrønt Biskupsruð, ‘Biskopsrydningen’. Den ble statseiendom etter reformasjonen og var lenge bosted for futene i Buskerud futedømme.

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1966, har en opprett blå bjørn på sølv bunn. Motivet uttrykker at det fremdeles forekommer bjørn i fylket. Fargevalget henspiller på to store nedlagte bergverk: sølvverketKongsberg og Blaafarveværket på Modum.

Befolkning og bosetning

Befolkning og bosetning viser store regionale forskjeller i fylket. I 2017 var 65,3 prosent av innbyggerne bosatt på bare 12,1 prosent av arealet i Drammensområdet i sørøst. Dette omfatter Drammenselvas dalføre nedenfor Tyrifjorden med Drammen, samt Lier, Røyken og Hurum. Tett bosetning finnes også i Kongsberg og på Ringerike (Ringerike og Hole kommuner) med henholdsvis 9,7 og 13,2 prosent av fylkets folkemengde. I øvrige deler av fylket finnes bosetningen hovedsakelig i de store dalførene med store, nesten folketomme skog- og fjelltrakter imellom. I 2017 hadde Hallingdal 7,4 og Numedal utenom Kongsberg 2,4 prosent av folkemengden. De siste 2,1 prosentene var bosatt i de to kommunene Sigdal og Krødsherad midt i fylket.

De geografiske forskjellene i bosetningen kan illustreres ved at befolkningstettheten på kommunenivå per 2017 varierer fra 1,1 og 1,6 person per kvadratkilometer landareal i henholdsvis Nore og Uvdal og Flå til 492,3 og 216,7 personer per kvadratkilometer i henholdsvis Drammen og Nedre Eiker. Befolkningstettheten i fylket som helhet var samme år 20,3 personer per kvadratkilometer.

Drammen tettsted strekker seg fra Hokksund i vest til Spikkestad i øst og hadde 2013 110 503 innbyggere, og er med dette landets femte største. Andelen innbyggere i tettsteder var dette året 81 prosent, varierende fra null i Flå til 98 prosent i Drammen og Nedre Eiker. Av delområdene i fylket hadde i 2013 Numedal utenom Kongsberg den laveste tettstedsandelen med 25 prosent og Drammensområdet den høyeste med 90 prosent.

Buskerud som helhet har helt siden andre verdenskrig hatt en noe større vekst i folketallet enn landet som helhet. I tiårsperioden 2004–2014 lå den på gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,1 prosent i hele landet. Utviklingen viser imidlertid store regionale forskjeller. I nevnte tiårsperiode økte således folketallet i Drammensområdet og Kongsberg med henholdsvis 1,4 og 1,3 prosent i årlig gjennomsnitt, mot 0,3 prosent i Hallingdal og 0,1 prosent i både Krødsherad/Sigdal og i Numedal utenom Kongsberg. Ringerike hadde en årlig vekst på 0,9 prosent. Av enkeltkommuner hadde Hole, Hemsedal og Røyken størst vekst, med henholdsvis 2,4, 2,0 og 1,9 prosent i årlig gjennomsnitt. Fem kommuner, Rollag, Nore og Uvdal, Hol, Sigdal og Nes, hadde nedgang i folketallet.

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting var varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet per 2015 den viktigste næringen i Buskerud etter sysselsetting med 19 prosent av fylkets arbeidsplasser. Industrien har gått tilbake de siste tiårene, og stod samme år for 13 prosent av arbeidsplassene, 25 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Finansieringsvirksomhet og forretningsmessig og privat tjenesteyting hadde 13 prosent av sysselsettingen og primærnæringene to prosent.

Jord- og skogbruk

Av fylkets areal er 3,4 prosent jordbruksland i drift per 2016. Av jordbruksarealet er 86 prosent fulldyrket, mens noe er natureng og lignende. 40 prosent av jordbruksarealet ble nyttet til korndyrking mot 29 prosent i landet som helhet. Korndyrkingen er klart størst i de søndre delene, og forekommer praktisk talt ikke i øvre deler av Hallingdal og Numedal. I sør spiller også hagebruket en vesentlig rolle med dyrking av både grønnsaker, frukt og bær. Lier er særlig kjent for sitt hagebruk, men dette er av betydning også i Ringerike/Hole, Røyken/Hurum og Eiker-bygdene.

Husdyrholdet dominer jordbruket særlig i de øvre deler av fylket. Hallingdal og Numedal utenom Kongsberg hadde i 2016 61 prosent av sauene og 39 prosent av storfeet i fylket mot bare 30 prosent av jordbruksarealet. Noen av fjellbygdene i fylket har fremdeles seterdrift.

Skog dekker per 2016 52 prosent av Buskeruds areal, og de fleste av fylkets kommuner har betydelig tømmeravvirkning. Ringerike er den klart største skogbrukskommunen regnet etter avvirkning med 22 prosent av fylkestotalen på 996 800 kubikkmeter i 2015. Andre kommuner med stor avvirkning er Sigdal og Krødsherad sentralt i fylket, Modum og Øvre Eiker langs øvre del av Drammenselva og Kongsberg og Flesberg nederst i Numedal. Tømmeravvirkningen i Buskerud var i 2015 landets tredje største etter Hedmark og Oppland. Av den produktive skogen i fylket er om lag 90 prosent privateid.

Skogbruket dannet tidligere grunnlag for en betydelig treforedling i fylkets sørøstlige deler, men etter den sterke tilbakegangen for denne industribransjen går en stor del av tømmeret ut av fylket. Det er imidlertid fortsatt atskillig tømmer som går til den relativt betydelige sagbruks- og trevareindustrien man finner en rekke steder i fylket.

Industri

Buskerud har tradisjonelt vært et viktig industrifylke og har til tross for tilbakegang for næringen de siste tiårene likevel hatt en relativt stabil andel av landets sysselsatte i industri. I 2015 hadde således Buskerud 7,1 prosent av landets industrisysselsetting mot 7,2 prosent i 1970. Bare tre fylker, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal, hadde en høyere andel. I 1970 gjaldt dette fire fylker.

Industrien viser en særlig konsentrasjon til Drammensdistriktet og Kongsberg, med henholdsvis 43 og snaut 39 prosent av de sysselsatte i 2014. Til sammenligning hadde Hønefossområdet ni prosent og resten av fylket, de tre områdene Hallingdal, Krødsherad/Sigdal og Numedal, til sammen knapt ti prosent. Til tross for de lave andelene har disse områdene flere betydelige bedrifter med lange tradisjoner og dessuten atskillige nyetableringer de siste årene.

Spesielt for Buskerud-industrien etter århundreskiftet er nedleggelsen av de store treforedlingsbedriftene Södra Cell på Tofte og Follum Fabrikker i Hønefoss. Med dette er den tradisjonsrike treforedlingsvirksometen i fylket, som i 1970 hadde 24 prosent av arbeidsplassene i industri og i 2001 ennå 14 prosent, nesten helt borte. Klart viktigste industribransje etter sysselsetting i 2014 er verkstedindustrien med hele 68 prosent, særlig metallvare-, maskinindustri, data- og elektrisk utstyrsindustri og bygging av skip og oljeplattformer. Andre viktige bransjer per 2014 er gummi-, plast- og mineralsk industri med ni prosent, næringsmiddelindustri med noe over åtte prosent og trelast- og trevareindustri med noe under fire prosent av de sysselsatte.

VAREHANDEL OG Privat tjenesteyting

Buskerud var i 2015 etter Oslo, Akershus, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag nummer fem av landets fylker etter varehandelens samlede omsetning. I denne sammenheng merkes særlig Drammens betydning som importhavn for biler. Dette bidrar til at Buskerud etter Akershus og Oslo er fylke nummer tre etter handel med og reparasjon av motorvogner. For engros- og agenturhandel unntatt handel med kjøretøy er imidlertid rollen mer beskjeden, og fylket ligger som nummer åtte på landsbasis. For detaljhandel unntatt handel med kjøretøy er Buskerud nummer seks.

Det meste av den private, forretningsmessige tjenesteytingen (faglig tjenesteyting av ulik art, eiendomsdrift, utleievirksomhet, vakttjenester med videre) finnes i Drammensområdet og i Kongsberg. Buskerud er nummer sju av landets fylker for denne næringen.

Energi

Årlig produseres rundt 9167 gigawatt-timer vannkraft – midlere årsproduksjon beregnet ved inngangen til 2015 – i Buskerud. Dette utgjør 6,9 prosent av totalen for hele landet. Produksjonen fordeler seg med vel 70 prosent på Drammensvassdraget og snaut 30 prosent på Numedalslågen. Det største enkeltverket er Nes kraftverk i Hallingdal med en maskininstallasjon på 250 megawatt og en midlere årsproduksjon på 1493 gigawatt-timer.

Gjenværende utbyggbar vannkraft i Buskerud er per 2015 beregnet til 2454 gigawatt-timer, hvorav 1196 er vernet, i midlere årsproduksjon. Dette utgjør 3,0 prosent av landets totale gjenværende utbyggingspotensial.

Turisme

Buskerud har meget stor tilstrømning av turister, særlig i vinterhalvåret. Vinterturismen finnes i alle de store dalførene i fylket, Hallingdal, Hemsedal og Numedal. Særlig stor er denne trafikken i midtre og øvre del av Hallingdal med Nesbyen, Gol, Ål, Geilo og Ustaoset, i Hemsedal, i Norefjellsområdet, i Kongsberg, på Blefjell og i Nore og Uvdal. Buskerud hadde i 2016 i alt 2,52 millioner gjestedøgn ved hoteller og andre overnattingssteder, bare slått av Oslo, Hordaland og Oppland. I tillegg kom 0,61 millioner gjestedøgn på campingplassene.

Mange ferierer også i egne eller leide fritidsboliger. Blant de mest populære hytteområdene er Blefjell, fjellstrekningene mellom Nesbyen og Dagali og mellom Dagali og Uvdal, fjellområdet vest for Veggli, Golsfjellet, Ålsfjellet og områdene langs riksvei 7 mellom Geilo og Haugastøl og langs Panoramaveien mellom Hemsedal og Valdres.

Blant fylkets viktigste severdigheter regnes stavkirkene i Nore, Uvdal og Torpo, sølvgruvene og Norsk Bergverksmuseum i Kongsberg, tunnelveien «Spiralen» i Drammen, den gamle bebyggelsen ved Blaafarveværket i Modum, veteranjernbanen mellom Vikersund og Krøderen (Krøderbanen) som er den lengste i sitt slag i Norge, og kirkene i Kongsberg og Norderhov. For øvrig merkes de mange bygningene fra middelalderen på gårdene i Numedal, noe som ligger til grunn for markedsføringen av dalen som «Middelalderdalen».

Pendlingsforhold

Buskerud har et samlet underskudd på arbeidsplasser i forhold til bosatte yrkestakere, det vil si en netto utpendling. Underskuddet lå i 2015 på rundt 13 500. Fordi det også foregår noe innpendling fra andre fylker, ligger brutto utpendling noe høyere. I 2015 var dette tallet på rundt 32 500, som utgjør 24 prosent av de bosatte yrkestakerne. Noe over ni prosent av disse hadde arbeid i Oslo, noe under ni prosent i Asker og Bærum og vel én prosent i både Vestfold og i Akershus utenom Asker/Bærum. Henimot tre fjerdedeler av utpendlingen fra Buskerud skjer fra Drammensområdet og Ringerike/Hole til Oslo, Asker og Bærum.

Offentlige institusjoner med mer

Både fylkeskommunens administrasjon og fylkesmannskontoret ligger i Drammen. Her ligger også Drammens Museum, som er et kunst- og kulturhistorisk fylkesmuseum, og Drammensbiblioteket, en fellesbetegnelse på Buskerud fylkesbibliotek, det kommunale biblioteket i Drammen og høgskolebiblioteket.

Høgskolen i Buskerud og Vestfold har avdelinger i Drammen (helsefag, samfunnsfag), Kongsberg (teknologiske fag og landets eneste utdanning i optometri) og Ringerike (pedagogiske og økonomisk-administrative fag, herunder jus- og siviløkonomutdanning). Universitetet for miljø- og biovitenskap har avdeling i Kongsberg (Institutt for skogfag). Buskerud har statlige pedagogiske kompetansesentre i Lier, Drammen og Geilo. Statens kartverk har sitt hovedkontor på Hønefoss.

Fylkeskommunen driver 13 videregående skoler rundt om i fylket, dessuten Buskerud arbeidsinstitutt med avdelinger i Drammen, Kongsberg, Hokksund og Ringerike samt Fagskolen Tinius Oslo i Kongsberg. I fylket er det fem folkehøyskoler, den fylkeskommunale Ringerike Folkehøgskole i Hønefoss og fire private: Buskerud Folkehøgskole på Darbu i Øvre Eiker, Hallingdal Folkehøgskule i Gol, Idrettsskolen Numedal folkehøgskole i Rollag og Danvik Folkehøgskole i Drammen.

Det er statlige sykehus i Drammen, Kongsberg og på Ringerike, alle under Vestre Viken Helseforetak. På Geilo ligger Geilomo barnesykehus, en spesialinstitusjon som eies av Norges Astma- og Allergiforbund, men finansieres av staten gjennom Oslo Universitetssykehus. Psykiatriske sykehus finnes i Lier under Vestre Viken Helseforetak og i Modum med det privateide Modum Bads Nervesanatorium.

Aviser

Den største dagsavisen i fylket er Drammens Tidende. I Drammen utgis også Dagsavisa Fremtiden. Ellers utgis lokalavisene Laagendalsposten i Kongsberg, Ringerikes Blad i Hønefoss, Hallingdølen i Ål, Eikerbladet i Mjøndalen, Lierposten i Lier og Røyken og Hurum Avis i Sætre.

Kommuner

Kommune Areal i km² Innbyggere 2017
Drammen 137 68 363
Kongsberg 793 27 216
Ringerike 1 555 30 034
Hole 193 6 772
Flå 704 1 081
Nes 810 3 357
Gol 532 4 612
Hemsedal 754 2 442
Ål 1 175 4 719
Hol 1 855 4 535
Sigdal 842 3 502
Krødsherad 375 2 257
Modum 517 13 786
Øvre Eiker 457 18 562
Nedre Eiker 122 24 718
Lier 302 25 740
Røyken 113 21 931
Hurum 163 9 462
Flesberg 562 2 696
Rollag 449 1 399
Nore og Uvdal 2 502 2 530
I alt 14 911 279 714

Største tettsteder

Innbyggere pr 1. januar 2016
Drammen 115 137
Kongsberg 21 269
Hønefoss 15 438
Åmot/Geithus 6 323
Tranby 5 132
Sætre 3 621
Tofte 3 055
Røyken 3 560
Vestfossen 3 136
Vikersund 3 148
Gol 2 881
Geilo 2 459
Ål 2 301
Nesbyen 2 182
Vang 2 203
Ormåsen 1 386
Nærsnes 1 275
Hvittingfoss 1 096

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Flatin, Tov, red.: Buskerud amt: jubilæumsskrift 1814–1914, 1914, Finn boken
  • Schandy, Tom & Tom Helgesen: Kulturperler i Buskerud, 2004, isbn 82-995682-5-0, Finn boken
  • Schandy, Tom & Tom Helgesen: Naturperler i Buskerud, 2000, isbn 82-995682-1-8, Finn boken
  • Sellæg, Jo.: Buskerud, 2. reviderte utgave, 2000, isbn 82-991105-5-6, Finn boken
  • Svendsen, Bernt Bærem & Olav Solberg, red.: Buskerud og Telemark i nær fortid, 1983, isbn 82-521-2338-4, Finn boken
  • Throndsen, Ludvig, red.: Buskerud, 1977 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-09440-3, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg