Buskerud - tidligere fylke

Av fylkets areal er 3,4 prosent jordbruksland i drift per 2016. Av jordbruksarealet er 86 prosent fulldyrket, mens noe er natureng og lignende. 40 prosent av jordbruksarealet ble nyttet til korndyrking mot 29 prosent i landet som helhet. Korndyrkingen er klart størst i de søndre delene, og forekommer praktisk talt ikke i øvre deler av Hallingdal og Numedal. I sør spiller også hagebruket en vesentlig rolle med dyrking av både grønnsaker, frukt og bær. Lier er særlig kjent for sitt hagebruk, men dette er av betydning også i Ringerike/Hole, Røyken/Hurum og Eiker-bygdene.

Husdyrholdet dominer jordbruket særlig i de øvre deler av fylket. Hallingdal og Numedal utenom Kongsberg hadde i 2016 61 prosent av sauene og 39 prosent av storfeet i fylket mot bare 30 prosent av jordbruksarealet. Noen av fjellbygdene i fylket har fremdeles seterdrift.

Skog dekker per 2016 52 prosent av Buskeruds areal, og de fleste av fylkets kommuner har betydelig tømmeravvirkning. Ringerike er den klart største skogbrukskommunen regnet etter avvirkning med 22 prosent av fylkestotalen på 996 800 kubikkmeter i 2015. Andre kommuner med stor avvirkning er Sigdal og Krødsherad sentralt i fylket, Modum og Øvre Eiker langs øvre del av Drammenselva og Kongsberg og Flesberg nederst i Numedal. Tømmeravvirkningen i Buskerud var i 2015 landets tredje største etter Hedmark og Oppland. Av den produktive skogen i fylket er om lag 90 prosent privateid.

Skogbruket dannet tidligere grunnlag for en betydelig treforedling i fylkets sørøstlige deler, men etter den sterke tilbakegangen for denne industribransjen går en stor del av tømmeret ut av fylket. Det er imidlertid fortsatt atskillig tømmer som går til den relativt betydelige sagbruks- og trevareindustrien man finner en rekke steder i fylket.

Buskerud har tradisjonelt vært et viktig industrifylke og har til tross for tilbakegang for næringen de siste tiårene likevel hatt en relativt stabil andel av landets sysselsatte i industri. I 2015 hadde således Buskerud 7,1 prosent av landets industrisysselsetting mot 7,2 prosent i 1970. Bare tre fylker, Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal, hadde en høyere andel. I 1970 gjaldt dette fire fylker.

Industrien viser en særlig konsentrasjon til Drammensdistriktet og Kongsberg, med henholdsvis 43 og snaut 39 prosent av de sysselsatte i 2014. Til sammenligning hadde Hønefossområdet ni prosent og resten av fylket, de tre områdene Hallingdal, Krødsherad/Sigdal og Numedal, til sammen knapt ti prosent. Til tross for de lave andelene har disse områdene flere betydelige bedrifter med lange tradisjoner og dessuten atskillige nyetableringer de siste årene.

Spesielt for Buskerud-industrien etter århundreskiftet er nedleggelsen av de store treforedlingsbedriftene Södra Cell på Tofte og Follum Fabrikker i Hønefoss. Med dette er den tradisjonsrike treforedlingsvirksometen i fylket, som i 1970 hadde 24 prosent av arbeidsplassene i industri og i 2001 ennå 14 prosent, nesten helt borte. Klart viktigste industribransje etter sysselsetting i 2014 er verkstedindustrien med hele 68 prosent, særlig metallvare-, maskinindustri, data- og elektrisk utstyrsindustri og bygging av skip og oljeplattformer. Andre viktige bransjer per 2014 er gummi-, plast- og mineralsk industri med ni prosent, næringsmiddelindustri med noe over åtte prosent og trelast- og trevareindustri med noe under fire prosent av de sysselsatte.

Buskerud var i 2015 etter Oslo, Akershus, Hordaland, Rogaland og Sør-Trøndelag nummer fem av landets fylker etter varehandelens samlede omsetning. I denne sammenheng merkes særlig Drammens betydning som importhavn for biler. Dette bidrar til at Buskerud etter Akershus og Oslo er fylke nummer tre etter handel med og reparasjon av motorvogner. For engros- og agenturhandel unntatt handel med kjøretøy er imidlertid rollen mer beskjeden, og fylket ligger som nummer åtte på landsbasis. For detaljhandel unntatt handel med kjøretøy er Buskerud nummer seks.

Det meste av den private, forretningsmessige tjenesteytingen (faglig tjenesteyting av ulik art, eiendomsdrift, utleievirksomhet, vakttjenester med videre) finnes i Drammensområdet og i Kongsberg. Buskerud er nummer sju av landets fylker for denne næringen.

Årlig produseres rundt 9167 gigawatt-timer vannkraft – midlere årsproduksjon beregnet ved inngangen til 2015 – i Buskerud. Dette utgjør 6,9 prosent av totalen for hele landet. Produksjonen fordeler seg med vel 70 prosent på Drammensvassdraget og snaut 30 prosent på Numedalslågen. Det største enkeltverket er Nes kraftverk i Hallingdal med en maskininstallasjon på 250 megawatt og en midlere årsproduksjon på 1493 gigawatt-timer.

Gjenværende utbyggbar vannkraft i Buskerud er per 2015 beregnet til 2454 gigawatt-timer, hvorav 1196 er vernet, i midlere årsproduksjon. Dette utgjør 3,0 prosent av landets totale gjenværende utbyggingspotensial.

Buskerud har meget stor tilstrømning av turister, særlig i vinterhalvåret. Vinterturismen finnes i alle de store dalførene i fylket, Hallingdal, Hemsedal og Numedal. Særlig stor er denne trafikken i midtre og øvre del av Hallingdal med Nesbyen, Gol, Ål, Geilo og Ustaoset, i Hemsedal, i Norefjellsområdet, i Kongsberg, på Blefjell og i Nore og Uvdal. Buskerud hadde i 2016 i alt 2,52 millioner gjestedøgn ved hoteller og andre overnattingssteder, bare slått av Oslo, Hordaland og Oppland. I tillegg kom 0,61 millioner gjestedøgn på campingplassene.

Mange ferierer også i egne eller leide fritidsboliger. Blant de mest populære hytteområdene er Blefjell, fjellstrekningene mellom Nesbyen og Dagali og mellom Dagali og Uvdal, fjellområdet vest for Veggli, Golsfjellet, Ålsfjellet og områdene langs riksvei 7 mellom Geilo og Haugastøl og langs Panoramaveien mellom Hemsedal og Valdres.

Blant fylkets viktigste severdigheter regnes stavkirkene i Nore, Uvdal og Torpo, sølvgruvene og Norsk Bergverksmuseum i Kongsberg, tunnelveien «Spiralen» i Drammen, den gamle bebyggelsen ved Blaafarveværket i Modum, veteranjernbanen mellom Vikersund og Krøderen (Krøderbanen) som er den lengste i sitt slag i Norge, og kirkene i Kongsberg og Norderhov. For øvrig merkes de mange bygningene fra middelalderen på gårdene i Numedal, noe som ligger til grunn for markedsføringen av dalen som «Middelalderdalen».

Buskerud har et samlet underskudd på arbeidsplasser i forhold til bosatte yrkestakere, det vil si en netto utpendling. Underskuddet lå i 2015 på rundt 13 500. Fordi det også foregår noe innpendling fra andre fylker, ligger brutto utpendling noe høyere. I 2015 var dette tallet på rundt 32 500, som utgjør 24 prosent av de bosatte yrkestakerne. Noe over ni prosent av disse hadde arbeid i Oslo, noe under ni prosent i Asker og Bærum og vel én prosent i både Vestfold og i Akershus utenom Asker/Bærum. Henimot tre fjerdedeler av utpendlingen fra Buskerud skjer fra Drammensområdet og Ringerike/Hole til Oslo, Asker og Bærum.

Den største dagsavisen i fylket er Drammens Tidende. I Drammen utgis også Dagsavisa Fremtiden. Ellers utgis lokalavisene Laagendalsposten i Kongsberg, Ringerikes Blad i Hønefoss, Hallingdølen i Ål, Eikerbladet i Mjøndalen, Lierposten i Lier og Røyken og Hurum Avis i Sætre.