Buskerud - tidligere fylke

Landskapet i Buskerud preges av store, parallelle dalfører som løper fra nordvest mot sørøst gjennom fylket. Lengst sørvest ligger Numedal med Numedalslågen som har sine øverste kilder på Hardangervidda. Nordøst for denne ligger Sigdal med Eggedøla/Storelva/Simoa (henholdsvis overfor Solevatnet, mellom dette og Soneren og nedenfor Soneren) med kilder nordvest for Norefjell. Videre mot nordøst ligger Hallingdal med Hallingdalselva/Snarumselva (henholdsvis ovenfor og nedenfor Krøderen), med øverste kilder vest for Finse og på nordsiden av Hallingskarvet, og Ådal med Begna/Ådalselva (henholdsvis ovenfor og nedenfor Sperillen); denne elva har sine øverste kilder på Filefjell. Ådal danner fortsettelsen av Valdres mot sørøst. Alle de tre siste av disse elvene hører til Drammensvassdraget. Endelig renner Randselva inn i Buskerud mellom Hønefoss og Jevnaker og løper sammen med Ådalselva i Hønefoss.

Det tidligere fylket har svært variert natur med høyfjell, store skoger og veldyrket lavland. 41 prosent av arealet ligger over 900 moh. og 7 prosent under 150 m. I sørøst finnes kyststrøk ved Drammens- og Oslofjorden med lavereliggende skog- og landbruksområder innenfor. Mot vest og nordvest hever landskapet seg gradvis mot vannskillet mot Vestlandet. De fire markerte dalførene, Numedal, Sigdal/Eggedal, Hallingdal og Valdres' nedre del (Ådal), fører nordvestover opp mot høyfjellet. Enkeltstående fjellområder rager mer enn 1000 moh. også i fylkets sentrale deler, for eksempel Vikerfjell og Norefjell vest for henholdsvis Sperillen (Valdres/Ådal) og Krøderen (Hallingdal) og Blefjell på vestsiden av nedre del av Numedal.

Om lag en fjerdedel av Hardangervidda nasjonalpark (opprettet 1981) ligger i Buskerud, i Nore og Uvdal og Hol kommuner.

Buskerud er geologisk sett delt etter en linje langs vestsiden av Tyrifjorden og sørover gjennom Drammenselvas dalføre til Hokksund og videre i senkningen Hokksund-Skollenborg som Sørlandsbanen følger over til Lågendalen sør for Kongsberg. Landet øst for denne linjen tilhører Oslofeltet med kambrosilurisk kalkstein og skifer i lavlandet og permiske eruptiver, der granitt og syenitt på grunn av sin hardhet fremstår som de høyeste partiene. Vest for delingslinjen er det grunnfjell, som overveiende består av granitt og gneis.

I høyfjellet i nordvest er det over grunnfjellet rester av skifer- og kalkrike lag, opprinnelig av kambrosilurisk alder, men senere omdannet (fyllitt). Over disse avsetningene forekommer mange steder senere overskyvninger av svært harde og motstandsdyktige bergarter. Disse overskyvningene, som skjedde i kaledonsk tid (kaledonske orogenese), danner de høyeste partiene i fylket, som i Hallingskarvet (Folarskardnut 1933 moh.) og Hemsedalsfjella (Høgeloft 1920 moh.).

Det meste av den dyrkede jorden ligger på havavleiringer i lavlandet i sørøst, samt i de nedre deler av de store dalene. Foran de større sjøene er det moer av sand og grus som er avsatt mot slutten av istiden. Over den marine grense (ca. 200 moh.) utgjør sidemorener, bunnmorener og elveavleiringer mesteparten av de løse jordlagene. Under isens tilbaketrekning etter siste istid ble det avsatt flere mektige morener; noen av dem er av økonomisk betydning i dag, blant annet morenen som nesten stenger Drammensfjorden ved Svelvik/Verket, morenene på Egge og i Sylling i Lierdalen og på Eggemoen nord for Hønefoss.

Buskerud har flere forekomster av nyttige metaller og mineraler, men har lite bergverksdrift i vår tid utover sand- og grusdrift. Ved Kongsberg Sølvverk, som er den største bergverksbedriften gjennom tidene i Norge målt etter sysselsettingen, ble driften nedlagt i 1958. Modum Blaafarveværk (koboltproduksjon) og Ringerikes Nikkelverk var tidligere også store bedrifter.

Befolkning og bosetning viste store regionale forskjeller i fylket. I 2017 var 65,3 prosent av innbyggerne bosatt på bare 12,1 prosent av arealet i Drammensområdet i sørøst. Dette omfatter Drammenselvas dalføre nedenfor Tyrifjorden med Drammen, samt Lier, Røyken og Hurum. Tett bosetning finnes også i Kongsberg og på Ringerike (Ringerike og Hole kommuner) med henholdsvis 9,7 og 13,2 prosent av fylkets folkemengde. I øvrige deler av fylket finnes bosetningen hovedsakelig i de store dalførene med store, nesten folketomme skog- og fjelltrakter imellom. I 2017 hadde Hallingdal 7,4 og Numedal utenom Kongsberg 2,4 prosent av folkemengden. De siste 2,1 prosentene var bosatt i de to kommunene Sigdal og Krødsherad midt i fylket.

De geografiske forskjellene i bosetningen kan illustreres ved at befolkningstettheten på kommunenivå per 2017 varierte fra 1,1 og 1,6 person per kvadratkilometer landareal i henholdsvis Nore og Uvdal og Flå til 492,3 og 216,7 personer per kvadratkilometer i henholdsvis Drammen og Nedre Eiker. Befolkningstettheten i fylket som helhet var samme år 20,3 personer per kvadratkilometer.

Drammen tettsted strekker seg fra Hokksund i vest til Spikkestad i øst og hadde i 2013 110 503 innbyggere, og var med dette landets femte største. Andelen innbyggere i tettsteder var dette året 81 prosent, varierende fra null i Flå til 98 prosent i Drammen og Nedre Eiker. Av delområdene i fylket hadde i 2013 Numedal utenom Kongsberg den laveste tettstedsandelen med 25 prosent og Drammensområdet den høyeste med 90 prosent.

Buskerud som helhet har helt siden andre verdenskrig hatt en noe større vekst i folketallet enn landet som helhet. I tiårsperioden 2004–2014 lå den på gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig mot 1,1 prosent i hele landet. Utviklingen viser imidlertid store regionale forskjeller. I nevnte tiårsperiode økte således folketallet i Drammensområdet og Kongsberg med henholdsvis 1,4 og 1,3 prosent i årlig gjennomsnitt, mot 0,3 prosent i Hallingdal og 0,1 prosent i både Krødsherad/Sigdal og i Numedal utenom Kongsberg. Ringerike hadde en årlig vekst på 0,9 prosent. Av enkeltkommuner hadde Hole, Hemsedal og Røyken størst vekst, med henholdsvis 2,4, 2,0 og 1,9 prosent i årlig gjennomsnitt. Fem kommuner, Rollag, Nore og Uvdal, Hol, Sigdal og Nes, hadde nedgang i folketallet.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting var varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet per 2015 den viktigste næringen i Buskerud etter sysselsetting med 19 prosent av fylkets arbeidsplasser. Industrien gikk tilbake de siste tiårene før sammenslåingen, og stod i 2015 for 13 prosent av arbeidsplassene, 25 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Finansieringsvirksomhet og forretningsmessig og privat tjenesteyting hadde 13 prosent av sysselsettingen og primærnæringene to prosent.

Drammen havn har en betydelig utenrikstrafikk. Drammen er et viktig jernbaneknutepunkt, og flere av landets viktigste jernbaneforbindelser går gjennom det tidligere fylket. Jernbaneforbindelsen Oslo–Drammen (Drammenbanen) kommer inn i fra øst gjennom Liertunnelen. Fra Drammen går Vestfoldbanen sørover til vestfoldbyene og Porsgrunn og Skien. Sørlandsbanen og Bergensbanen går vestover til Hokksund der Sørlandsbanen går videre vestover via Kongsberg til Telemark og Bergensbanen nordover til Hønefoss og via Hallingdal opp på høyfjellet. Fra Hønefoss er det forbindelse til Gjøvikbanen på Roa, og fra Spikkestad østover til Asker på Drammenbanen (Spikkestadbanen); denne siste er del av den gamle forbindelsen mellom Asker og Drammen. På Numedalsbanen ble persontrafikken nedlagt i 1989 og godstrafikken i 1997. I 2013 ble godstrafikken tatt opp igjen på banen på strekningen Kongsberg–Flesberg.

Viktige hovedveier i Buskerud er Rv. 7 (Oslo–)Sandvika–Hønefoss–Granvin–Trengereid(–Bergen) over Hallingdal og Hardangervidda, E 134 Drammen–Haugesund over Kongsberg og Haukelifjell og E 16 (Sandvika)–Hønefoss–Lærdal–Bergen via Valdres og Filefjell. Fv. 50 går fra Rv. 7 i Hol i Hallingdal over Geiteryggen til E 16 i Aurland og Rv. 52 fører fra Gol over Hemsedal til E 16 i Lærdal, begge i Sogn og Fjordane. Fv. 40 Larvik–Kongsberg–Geilo forbinder Rv. 7 på Geilo med E 134 i Kongsberg. E 18 mellom Oslo og Kristiansand går gjennom Buskerud på en kort strekning i Lier og Drammen.

Det var kommunal flyplass i Hol kommune, Geilo lufthavn, Dagali med chartertrafikk. Hovedsender for radio og fjernsyn på Jonsknuten i Kongsberg.

Både fylkeskommunens administrasjon og fylkesmannskontoret lå i Drammen.

Fylkeskommunen drev 13 videregående skoler rundt om i fylket.

Navnet Buskerud kommer av storgården Buskerud i Modum, norrønt Biskupsruð, ‘Biskopsrydningen’. Den ble statseiendom etter reformasjonen og var lenge bosted for futene i Buskerud futedømme.

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1966, hadde en opprett blå bjørn på sølv bunn. Motivet uttrykket at det fremdeles forekom bjørn i fylket. Fargevalget henspilte på to store nedlagte bergverk: sølvverket på Kongsberg og Blaafarveværket på Modum.

• Viken

• Flatin, Tov, red.: Buskerud amt: jubilæumsskrift 1814–1914, 1914, Finn boken
• Schandy, Tom & Tom Helgesen: Kulturperler i Buskerud, 2004, isbn 82-995682-5-0, Finn boken
• Schandy, Tom & Tom Helgesen: Naturperler i Buskerud, 2000, isbn 82-995682-1-8, Finn boken
• Sellæg, Jo.: Buskerud, 2. reviderte utgave, 2000, isbn 82-991105-5-6, Finn boken
• Svendsen, Bernt Bærem & Olav Solberg, red.: Buskerud og Telemark i nær fortid, 1983, isbn 82-521-2338-4, Finn boken
• Throndsen, Ludvig, red.: Buskerud, 1977 (Bygd og by i Norge), isbn 82-05-09440-3, Finn boken