I norsk offentlig statistikk gis tall for befolkningen i såkalte tettsteder, et begrep som i geografisk språkbruk benyttes synonymt med by.

Norge har i alt 993 tettsteder (2017). Av disse er 103 byer i den forstand at de før 1995 hadde en formell bystatus eller at de siden har fått bystatus gjennom egetvedtak.

Byer har i Norge tradisjonelt vært definert som kommuner med formell bystatus (administrative byer). I forbindelse med de store endringene i den kommunale inndelingen på 1960-tallet ble slik status gitt uavhengig av kommunens utstrekning eller omfanget av den bymessige bebyggelsen, og må i mange tilfelle sies å være gitt nokså tilfeldig. Folketallet i bykommunene avspeiler etter dette ikke omfanget av urbaniseringen, og ikke minst er det umulig via et slikt bybegrep å fange opp den betydelige urbaniseringen som foregår utenfor de administrative byene.

I norsk offentlig statistikk har en derfor siden 1970 gitt tall for befolkningen i såkalte tettsteder. Dette er bymessig bebygde områder avgrenset etter bebyggelsesmessige kriterier uavhengig av administrative grenser og formell status. Fra 1950-tallet har det vært en klar tendens til at sektorlovgivningen på de fleste områder ikke lenger har særskilte bestemmelser for henholdsvis bykommuner og herredskommuner, og den nåværende kommuneloven, som ble vedtatt i 1992, har ingen bestemmelser som er ulike for by- og herredskommunene. Kommuneloven bruker derfor ikke begrepene «by/bykommune» eller «herred/herredskommune», bare «kommune».

Etter vedtaket av ny kommunelov i 1992 ble det foretatt en gjennomgang av det som fortsatt måtte finnes av ulike bestemmelser for henholdsvis by- og herredskommuner i særlovgivningen. Denne viste at forskjellene bare gjaldt helt uvesentlige og i dagens samfunn uaktuelle bestemmelser som Stortinget i 1995 opphevet i sin helhet. Med dette vedtaket har ikke Norge lenger «byer» i forvaltningsmessig forstand; både de tidligere bykommunene og herredskommunene er nå alle «kommuner» som er underlagt samme lovgivning. Kommuneloven hjemler imidlertid adgang til at «kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen «by» dersom kommunen har ett eller flere tettsteder med handels- og servicefunksjoner og konsentrert, bymessig bebyggelse». Det er med dette opp til kommunene selv å vedta bystatus for dette/disse tettstedene i kommunen. Et slikt vedtak med senere godkjenning av Kommunal- og moderniseringsdepartementet får ingen rettslige eller forvaltningsmessige konsekvenser, men har bare betydning for markedsføringen og profileringen av byen/byene, for eksempel med sikte på næringsutvikling og turisme.

Etter dette har Norge i alt 103 byer; 46 av disse var administrative byer (bykommuner) frem til 1995, mens 57 har vedtatt bystatus senere. Disse 57 nye byene gjelder antall bymessig bebygde steder det senere er gjort vedtak om å gi bystatus. Ettersom et slikt vedtak i noen tilfeller gjelder flere steder i samme kommune, ligger tallet på nye byer noe høyere enn antall kommuner som har gjort vedtak om å gi ett eller flere av sine bymessig bebygde steder bystatus. Det er verdt å merke seg at kommunene i sine vedtak om å gi et sted bystatus, ikke gjort noen geografisk avgrening av denne «byen».

I tabellen under er både de de tidligere byene og de nye byene opprettet etter 1995 ved kommunalt egetvedtak (markert med asterisk/*) listet opp fylkesvis.

På bakgrunn av det som er anført over, er både det tradisjonelle bybegrepet (basert på bykommuner) og de nye byene (basert på kommunale egetvedtak) uegnet til å gi et tilfredsstillende bilde av urbaniseringen i Norge. Til det er avgrensningen av de tidligere bykommunene og tildelingen av formell bystatus til disse, likeledes den svært varierende praksisen i kommunene med hensyn til å opprette nye byer, altfor tilfeldig som grunnlag. Til overmål gis det ikke offentlig statistikk for folketallet i byene som er opprettet etter 1995 ettersom de ikke er klart avgrenset.

Vi har etter dette bare ett bybegrep som er klart definert, og som det gis løpende statistikk for: tettstedene. Disse omfatter bymessig bebygde områder over en viss størrelse (minimum 200 innbyggere), og det er ingen øvre grense for størrelsen på et tettsted. Tettstedsstatistikken omfatter således både landets største by, Oslo med 988 873 innbyggere, og et lite fiskevær som Husøy på Senja med 285 innbyggere (2017-tall). Tettstedene er dynamisk avgrenset, det vil si at grensene justeres etterhvert som det bymessig bebygde området endrer seg.

På denne bakgrunn kan ikke folketall for byene definert som de tradisjonelle bykommunene og byene opprettet gjennom kommunale egetvedtak (tall for disse finnes vanligvis ikke) brukes i beskrivelsen av utviklingen i urbaniseringen. Slike tall er derfor lite tjenlige i rangeringen av tettstedene (byene), særlig de største.

Nedenstående tabell viser de norske tettstedene med over 10 000 innbyggere i 2016. Tabellen viser også hvilke kommuner som helt eller delvis inngår i de enkelte tettstedene i 2016

NrTettstedKommuner20012016
1 Oslo Oslo, Bærum, Asker, Oppegård, Ski, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Røyken 775 497 975 744
2 Bergen Bergen 206 664 252 772
3 Stavanger/Sandnes Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola 162 911 213 313
4 Trondheim Trondheim 141 447 177 617
5 Drammen Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Røyken 87 473 115 137
6 Fredrikstad/Sarpsborg Fredrikstad, Sarpsborg 93 957 109 907
7 Porsgrunn/Skien Porsgrunn, Skien 83 849 92 001
8 Kristiansand Kristiansand 61 785 61 037
9 Ålesund Ålesund, Sula 36 399 51 474
10 Tønsberg Tønsberg 43 591 51 061
11 Moss Moss, Rygge, Vestby 33 635 46 158
12 Haugesund Haugesund, Karmøy 39 326 44 536
13 Sandefjord Sandefjord 37 728 43 222
14 Arendal Arendal, Grimstad 30 397 42 788
15 Bodø Bodø 32 518 40 209
16 Tromsø Tromsø 50 131 34 283
17 Hamar Hamar, Stange, Ringsaker 27 788 26 828
18 Halden Halden 21 571 25 113
19 Larvik Larvik 22 306 23 927
20 Askøy Askøy 14 971 22 777
21 Kongsberg Kongsberg 16 899 21 269
22 Molde Molde 18 243 20 892
23 Harstad Harstad 18 507 20 793
24 Horten Horten 16 971 20 301
25 Lillehammer Lillehammer 18 910 20 016
26 Gjøvik Gjøvik 17 001 19 982
27 Ski Ski , Ås 12 012 18 960
28 Mo i Rana Rana 17 855 18 555
29 Kristiansund Kristiansund 16 892 18 355
30 Jessheim Jessheim 10 124 17 221
31 Korsvik Kristiansand - 17 203
32 Tromsdalen Tromsø - 16 483
33 Hønefoss Hønefoss 13 845 15 438
34 Elverum Elverum 11 924 14 794
35 Alta Alta 11 649 14 737
36 Narvik Narvik 14 117 14 279
37 Askim Askim 11 997 14 137
38 Leirvik Stord 10 910 14 085
39 Drøbak Frogn 11 050 13 431
40 Osøyro Os 6 897 13 282
41 Vennesla Vennesla, Kristiansand 10 785 12 816
42 Råholt Eidsvoll, Ullensaker 7 766 12 682
43 Nesoddtangen Nesodden 10 329 12 599
44 Grimstad Grimstad 9 010 12 522
45 Steinkjer Steinkjer 10 570 12 466
46 Arna Bergen 6 067 12 208
47 Kongsvinger Kongsvinger 11 042 11 972
48 Stjørdalshalsen Stjørdal 9 009 11 934
49 Bryne Time, Klepp 7 025 11 832
50 Egersund Eigersund 9 312 11 477
51 Lommedalen Bærum - 11 383
52 Kopervik Karmøy 6 460 11 335
53 Ålgård/Figgjo Gjesdal, Sandnes 8 210 11 231
54 Knarrevik/Straume Fjell 8 408 10 818
55 Mandal Mandal 9 694 10 790
56 Førde Førde 8 297 10 255
  • NOU 1992: 15. Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring
  • Kommunal rapport

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. september 2013 skrev Sverre Roald

Stavern by er et interessant eksempel. Da det var egen kommune og gamleloven gjaldt var det en by, og ble så innlemmet i Larvik kommune, og mistet dermed bystatus med gamle lovene. Også kjent som "Norges minste by"



Når de nye lovene kom fikk den tilbake bystatus, men var ikke lenger minst i landet.



Så egentlig har Stavern vært by før de nye lovene, og i tillegg kan det legges til som fotnote at den hadde bystatus, og så mistet den, og så fikk den tilbake.

28. mai 2017 skrev Svein Askheim

....dermed er Honningsvåg verdens nordligste by.
Dette kan diskuteres. Jeg mener det må være Hammerfest.

29. mai 2017 svarte Geir Thorsnæs

Dette med verdens nordligste by - Hammerfest eller Honningsvåg - blir i alle tilfelle en nokså subtil diskusjon. At Honningsvåg ligger lengst nord er opplagt; det er verre med definisjonen av by. Etter den gamle kommuneloven (før 1992) var Hammerfest den nordligste bykommunen i landet. Etter 1995 ble alle forskjeller mellom by- og herredskommuner opphevet; etter dette taler lovgivningen bare om kommuner. Det ble derfor tilføyd en bestemmelse i kommuneloven om at en kommune med over 5000 innbyggere og med et bymessig utbygd senter selv kunne vedta bystatus. Nordkapp kommune hadde imidlertid da allerede vedtatt bystatus for Honningsvåg. Kommunaldepartementet ønsket ikke å gi bestemmelsen om 5000 innbyggere som minstestørrelse i kommunen tilbakvirkende kraft og godtok derfor kommunenes vedtak om bystatus for Honningsvåg. Hammerfests protest i denne sammenheng avstedkom derfor ikke noen opphevelse av vedtaket om bystatus for Honningsvåg, men Hammerfest og Nordkapp ble enige om at de to byene skulle markedsføre seg som henholdsvis "Verdens nordligste by" (Hammerfest) og "Byen ved Nordkapp" (Honningsvåg).

20. mars skrev Håvard Skogmo

Er Hønefoss en by? Merknaden over er spesiell. Ingen andre byer har en lignende merknad. Hønefoss blir ofte presentert som en av fire byer i Buskerud, men er det helt riktig?

21. mars skrev Geir Thorsnæs

Hønefoss ble opprettet som bykommune 1852 Ved sammenslåingen med de omliggende kommunene 1964, mistet den ikke bystatusen, men navnet på bykommunen ble endret til Ringerike. Etter at bykommunebegrepet forsvant fra lovgivningen 1992/1995, ble det i kommuneloven tilføyd at en kommune med over 5000 innbyggere med ett eller flere tettsteder, og som oppfylte visse bebyggelsesmessige og funksjonelle krav, kunne gis bystatus , men uten at det dermed innebar noen forvaltningsmessige konsekvenser. Hønefoss er det eneste tettstedet i Ringerike som oppfyller de kravene som er satt i tillegget til kommuneloven om bystatus. At ingen andre byer har en lignende merknad, skyldes av ingen andre byer har vært i en lignende situasjon. For øvrig er spørsmålet om bystatus i dag lite relevant ettersom det ikke lenger har noen formelle eller praktiske konsekvenser utover at det kan brukes i profilering/markedsføring. Det gis for øvrig ikke lenger regelmessig statistikk for folketall ol. i byene, bare for kommuner, grunnkretser og tettsteder. Se ellers artiklene kommune og bykommune.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.