tettsteder i Norge

Tettstedet Stavanger/Sandnes ses på vestsiden av Gandsfjorden sentralt på bildet. Ved fjordbotnen ligger Sandnes sentrum, vest for fjordmunningen i bakgrunnen ligger de sentrale delene av Stavanger.
Av .

I norsk offentlig statistikk gis tall for befolkningen i såkalte tettsteder, et begrep som i geografisk språkbruk benyttes synonymt med by.

Norge hadde i alt 994 tettsteder i 2018. Av disse er 105 byer i den forstand at de før 1995 hadde en formell bystatus eller at de etter dette året har fått bystatus gjennom egetvedtak.

Bakgrunn

Byer har i Norge tradisjonelt vært definert som kommuner med formell bystatus (administrative byer). I forbindelse med de store endringene i den kommunale inndelingen på 1960-tallet ble slik status gitt uavhengig av kommunens utstrekning og omfanget av den bymessige bebyggelsen, og må i mange tilfelle sies å være gitt nokså tilfeldig. Folketallet i bykommunene avspeiler etter dette ikke omfanget av urbaniseringen, og ikke minst er det umulig via et slikt bybegrep å fange opp den betydelige urbaniseringen som foregår utenfor de administrative byene.

I norsk offentlig statistikk har en derfor siden 1970 gitt tall for befolkningen i såkalte tettsteder. Dette er bymessig bebygde områder avgrenset etter bebyggelsesmessige kriterier uavhengig av administrative grenser og formell status. Fra 1950-tallet har det vært en klar tendens til at sektorlovgivningen på de fleste områder ikke lenger har særskilte bestemmelser for henholdsvis bykommuner og herredskommuner, og den nåværende kommuneloven, som ble vedtatt i 1992, har ingen bestemmelser som er ulike for by- og herredskommunene. Kommuneloven bruker derfor ikke begrepene «by/bykommune» eller «herred/herredskommune», bare «kommune».

Etter vedtaket av ny kommunelov i 1992 ble det foretatt en gjennomgang av det som fortsatt måtte finnes av ulike bestemmelser for henholdsvis by- og herredskommuner i særlovgivningen. Denne viste at forskjellene bare gjaldt helt uvesentlige og i dagens samfunn uaktuelle bestemmelser som Stortinget i 1995 opphevet i sin helhet. Med dette vedtaket har ikke Norge lenger «byer» i forvaltningsmessig forstand. De tidligere bykommunene og herredskommunene er nå alle «kommuner» som er underlagt samme lovgivning.

Kommuneloven hjemler imidlertid adgang til at «kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen «by» dersom kommunen har ett eller flere tettsteder med handels- og servicefunksjoner og konsentrert, bymessig bebyggelse». Det er med dette opp til kommunene selv å vedta bystatus for slike tettsteder. Et slikt vedtak med senere godkjenning av Kommunal- og moderniseringsdepartementet får ingen rettslige eller forvaltningsmessige konsekvenser, men har betydning for markedsføringen og profileringen av byen/byene, for eksempel med sikte på næringsutvikling og turisme.

Etter dette har Norge i alt 104 byer. 46 av disse var administrative byer (bykommuner) frem til 1995, mens det for 58 tettsteder er vedtatt bystatus ved kommunalt vedtak senere. Ettersom dette i noen tilfeller gjelder flere tettsteder i samme kommune, ligger tallet på nye byer noe høyere enn tallet på kommuner som har gjort slike vedtak. Det er verdt å merke seg at kommunene i sine vedtak om å gi et sted bystatus, ikke har gjort noen geografisk avgrensning av denne «byen». Det kan derfor ikke gis regelmessig befolkningsstatistikk for disse nye byene.

Byene i Norge

I tabellen under er både de tidligere byene og byene opprettet etter 1995 ved kommunalt egetvedtak (markert med asterisk/*) listet opp fylkesvis.

Finnmark

Troms

Nordland

Trøndelag

Møre og Romsdal

Sogn og Fjordane

Hordaland

Rogaland

Vest-Agder

Aust-Agder

Telemark

Vestfold

Buskerud

Oppland

Hedmark

Oslo

Akershus

Østfold

Tettsteder

På bakgrunn av det som er anført over, er både det tradisjonelle bybegrepet (basert på bykommuner) og de nye byene (basert på kommunale egetvedtak) uegnet til å gi et tilfredsstillende bilde av urbaniseringen i Norge. Til det er avgrensningen av de tidligere bykommunene og tildelingen av formell bystatus til disse, likeledes den svært varierende praksisen i kommunene med hensyn til å opprette nye byer, altfor tilfeldig. Til overmål gis det ikke offentlig statistikk for folketallet i de byene som er opprettet etter 1995 ettersom de ikke er gitt en klar avgrensning.

Vi har her i landet bare ett bybegrep som er klart geografisk definert, og som det gis løpende befolkningsstatistikk for: tettstedene. Disse omfatter bymessig bebygde områder over en viss størrelse (minimum 200 innbyggere), og det er ingen øvre grense for størrelsen på et tettsted. Tettstedsstatistikken omfatter således både landets største by, Oslo med 1 000 467 innbyggere, og et lite fiskevær som HusøySenja med 299 innbyggere (2018-tall). Tettstedene er dynamisk avgrenset, det vil si at grensene justeres etterhvert som det bymessig bebygde området endrer seg.

På denne bakgrunn kan ikke folketall for byene definert som de tradisjonelle bykommunene og byene opprettet gjennom kommunale egetvedtak brukes i en beskrivelse av byutviklingen eller urbaniseringen. Andre tall enn de som er basert på tettstedsdefinisjonen er derfor lite tjenlige for å beskrive omfanget av urbaniseringen eller i rangeringen av tettstedene (byene).

Nedenstående tabell viser de norske tettstedene som har over 10 000 innbyggere i 2018. Tabellen viser også hvilke kommuner som helt eller delvis inngår i de enkelte tettstedene.

Nr Tettsted Kommuner 2001 2018
1 Oslo Oslo, Bærum, Asker, Oppegård, Ski, Lørenskog, Rælingen, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Røyken, Lier 775497 1000467
2 Bergen Bergen 206664 255464
3 Stavanger/Sandnes Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola 162911 222697
4 Trondheim Trondheim 141447 183378
5 Drammen Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Røyken 87473 117510
6 Fredrikstad/Sarpsborg Fredrikstad, Sarpsborg 93957 112464
7 Porsgrunn/Skien Porsgrunn, Skien, Bamble 83849 93065
8 Kristiansand Kristiansand 61785 63441
9 Ålesund Ålesund, Sula 36399 52626
10 Tønsberg Tønsberg 43591 51887
11 Moss Moss, Rygge, Vestby 33635 46158
12 Haugesund Haugesund, Karmøy 39326 44873
13 Sandefjord Sandefjord 37728 44046
14 Arendal Arendal, Grimstad 30397 43396
15 Bodø Bodø 32518 41215
16 Tromsø Tromsø 50131 39762
17 Hamar Hamar, Stange, Ringsaker 27788 27665
18 Halden Halden 21571 25551
19 Larvik Larvik 22306 24357
20 Askøy Askøy 14971 23438
21 Kongsberg Kongsberg 16899 22047
22 Harstad Harstad 18507 20977
23 Molde Molde 18243 20957
24 Gjøvik Gjøvik 17001 20549
25 Lillehammer Lillehammer 18910 20536
26 Horten Horten 16971 20469
27 Ski Ski, Ås 12012 19506
28 Mo i Rana Rana 17855 18866
29 Jessheim Ullensaker, Eidsvoll 10124 18726
30 Kristiansund Kristiansund 16693 18292
31 Korsvik Kristiansand - 17740
32 Tromsdalen Tromsø - 16958
33 Hønefoss Ringerike 13845 15948
34 Alta Alta 11649 15297
35 Elverum Elverum 11924 14794
36 Askim Askim 11997 14402
37 Leirvik Stord 10910 14161
38 Narvik Narvik 14117 14141
39 Osøyro Os 6897 13822
40 Drøbak Frogn 11050 13374
41 Råholt Eidsvoll, Ullensaker 7766 13364
42 Grimstad Grimstad 9010 13121
43 Vennesla Vennesla, Kristiansand 10785 13034
44 Stjørdalshalsen Stjørdal 9009 13032
45 Nesoddtangen Nesodden 10329 12990
46 Steinkjer Steinkjer 10570 12908
47 Bryne Time, Klepp 7025 12084
48 Kongsvinger Kongsvinger 11042 12078
49 Kopervik Karmøy 7025 11832
50 Egersund Eigersund 9312 11477
51 Ålgård/Figgjo Gjesdal, Sandnes 8210 11311
52 Knarrevik/Straume Fjell 8408 11284
53 Lommedalen Bærum - 11234
54 Mandal Mandal 9694 10910
55 Ås Ås 7744 10766
56 Førde Førde 8426 10338
57 Brumunddal Ringsaker 8210 10318
58 Levanger Levanger 8061 10189

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (5)

skrev Sverre Roald

Stavern by er et interessant eksempel. Da det var egen kommune og gamleloven gjaldt var det en by, og ble så innlemmet i Larvik kommune, og mistet dermed bystatus med gamle lovene. Også kjent som "Norges minste by"Når de nye lovene kom fikk den tilbake bystatus, men var ikke lenger minst i landet. Så egentlig har Stavern vært by før de nye lovene, og i tillegg kan det legges til som fotnote at den hadde bystatus, og så mistet den, og så fikk den tilbake.

skrev Svein Askheim

....dermed er Honningsvåg verdens nordligste by. Dette kan diskuteres. Jeg mener det må være Hammerfest.

svarte Geir Thorsnæs

Dette med verdens nordligste by - Hammerfest eller Honningsvåg - blir i alle tilfelle en nokså subtil diskusjon. At Honningsvåg ligger lengst nord er opplagt; det er verre med definisjonen av by. Etter den gamle kommuneloven (før 1992) var Hammerfest den nordligste bykommunen i landet. Etter 1995 ble alle forskjeller mellom by- og herredskommuner opphevet; etter dette taler lovgivningen bare om kommuner. Det ble derfor tilføyd en bestemmelse i kommuneloven om at en kommune med over 5000 innbyggere og med et bymessig utbygd senter selv kunne vedta bystatus. Nordkapp kommune hadde imidlertid da allerede vedtatt bystatus for Honningsvåg. Kommunaldepartementet ønsket ikke å gi bestemmelsen om 5000 innbyggere som minstestørrelse i kommunen tilbakvirkende kraft og godtok derfor kommunenes vedtak om bystatus for Honningsvåg. Hammerfests protest i denne sammenheng avstedkom derfor ikke noen opphevelse av vedtaket om bystatus for Honningsvåg, men Hammerfest og Nordkapp ble enige om at de to byene skulle markedsføre seg som henholdsvis "Verdens nordligste by" (Hammerfest) og "Byen ved Nordkapp" (Honningsvåg).

skrev Håvard Skogmo

Er Hønefoss en by? Merknaden over er spesiell. Ingen andre byer har en lignende merknad. Hønefoss blir ofte presentert som en av fire byer i Buskerud, men er det helt riktig?

skrev Geir Thorsnæs

Hønefoss ble opprettet som bykommune 1852 Ved sammenslåingen med de omliggende kommunene 1964, mistet den ikke bystatusen, men navnet på bykommunen ble endret til Ringerike. Etter at bykommunebegrepet forsvant fra lovgivningen 1992/1995, ble det i kommuneloven tilføyd at en kommune med over 5000 innbyggere med ett eller flere tettsteder, og som oppfylte visse bebyggelsesmessige og funksjonelle krav, kunne gis bystatus , men uten at det dermed innebar noen forvaltningsmessige konsekvenser. Hønefoss er det eneste tettstedet i Ringerike som oppfyller de kravene som er satt i tillegget til kommuneloven om bystatus. At ingen andre byer har en lignende merknad, skyldes av ingen andre byer har vært i en lignende situasjon. For øvrig er spørsmålet om bystatus i dag lite relevant ettersom det ikke lenger har noen formelle eller praktiske konsekvenser utover at det kan brukes i profilering/markedsføring. Det gis for øvrig ikke lenger regelmessig statistikk for folketall ol. i byene, bare for kommuner, grunnkretser og tettsteder. Se ellers artiklene kommune og bykommune.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg