Kommunevåpen

. begrenset

Plassering i Østfold fylke.

KF-bok. begrenset

Askim. Minnesmerket over de falne 1940–45 ved Askim kirke. Det er utført av Askimkunstneren Kolbjørn Juel Sørlie. Avduket 17. mai 1953

KF-arkiv. fri

Askim, kommune i Østfold fylke, i Indre Østfold sør for Øyeren og øst for Glomma som her gjør en bue mot vest.

Askim kommune ble opprettet i 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. Kommunen har siden ikke hatt endringer i grensene. Askim grenser i vest mot Spydeberg, i nordøst mot Trøgstad, i sørøst mot Eidsberg og i sør mot Skiptvet.

Kommunestyret vedtok i 1996 at tettstedet Askim kan bruke betegnelsen by.

Hobøl og Askim har vedtatt å slå seg sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Berggrunnen består av grunnfjell, det aller meste gneis med strøkretning nordvest–sørøst og parallelt med Glommas løp fra litt nord for Kykkelsrud til Vamma. Det finnes en liten forekomst med kulenoritt eller «potetstein» som den kalles lokalt.

Berggrunnen er dekket av marine avsetninger, vesentlig leire, som gir god dyrkingsjord, særlig i de østre deler av kommunen. Leiren er gjennomfuret av bekkedaler, som mange steder gir et svært bakket landskap. I alt 39 prosent av kommunens areal er dyrket mark, ytterligere 40 prosent er skog. Skogen finner en særlig i den kuperte, nordre delen av kommunen. Her finner en Askims høyeste punkt, Vardåsen (236 moh.).

Av kommunens befolkning bodde 2015 91 prosent i administrasjonssenteret Askim (Askimbyen) som i dette året hadde 14 003 innbyggere. Dette gjør Askimbyen til fylkets fjerde største tettsted, etter Sarpsborg/Fredrikstad, Moss og Halden.

For øvrig er befolkningen jevnt fordelt med mindre tettbebyggelser ved de tre kraftverkene Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma.

Askim har hatt omtrent samme befolkningsutvikling som fylket som helhet siden 1980-tallet. I tiårsperioden 2005-15 hadde for eksempel både Askim og Østfold en gjennomsnittlig årlig vekst i folketallet på 1,0 prosent.

Det aller meste av Askims jordbruksareal er nyttet til korndyrking, i 2013 92 prosent. Av husdyrhold er bare hønsehold og svineavl av betydning.

Askim har tradisjonelt vært en utpreget industrikommune, med Askim Gummivarefabrik (grunnlagt 1920) som hjørnesteinsbedrift. Viking Dekk A/S, som utgjorde den siste delen av Askim Gummivarefabrik, avviklet sin bildekkproduksjon 1991. Nye arbeidsplasser er etablert, hovedsakelig innenfor handel og service, men likevel stagnerte kommunens folketall i første del av 1990-tallet.

I 2014 utgjorde industrien 8 prosent av kommunens arbeidsplasser, 19 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransjer er gummi-. plast- og mineralsk industri (blant annet Glava A/S) med 48 prosent av næringens sysselsetting, verkstedindustri med 26 prosent og næringsmiddelindustri (blant annet Askim Frukt- og Bærpresseri AS) med 13 prosent (2013).

Tettstedet Askim har (sammen med Mysen) en sentral posisjon som handels- og servicesenter for Indre Østfold. I Askim utkommer lokalavisen Smaalenenes Avis.

Kraftverkene Solbergfoss I og II, Kykkelsrud og Vamma, alle utbygd først på 1900-tallet med senere utvidelser. Ikke minst kraftutbyggingen ga i sin tid grunnlaget for industriutviklingen i Askim. Kraftverkene utnytter Glommas fall fra Øyeren til Grønsund (vel 75 m), og utbyggingen har medført at alle de mindre fossene og strykene på denne strekningen er forsvunnet, med unntak av Vrangfoss. Samlet utbygging er på 661 MW maksimal ytelse og 3464 GWh i midlere årsproduksjon (2015).

Av de bosatte yrkestakerne i Askim hadde i 2014 56 prosent arbeid utenfor kommunen, herav 17 prosent i Oslo, 16 prosent i de andre kommunene i Indre Østfold og 13 prosent i Follo-kommunene. Askim har også atskillig innpendling, særlig fra kommunene i indre Østfold; i 2014 bodde 31 prosent av de sysselsatte med arbeid i Askim i de andre kommunene Indre Østfold.

Gjennom Askimbyen går Østfoldbanens østre linje (lokaltog til Oslo). Her går også E 18 mellom Oslo og Stockholm. Det går fylkesveier fra E 18 nordover til Trøgstad (Fv. 115) og sørover til Rakkestad (Fv. 105); begge disse har forbindelse med riksvei 22 til henholdsvis Lillestrøm i nord og Halden/Sarpsborg i sør. Askimbyen har også veiforbindelse over Vamma til Skiptvet i sørvest (Fv. 115).

I tettstedet ligger Askim videregående skole med en rekke linjer. Av det tidligere Askim sykehus er det bare enkelte poliklinikker og laboratorier igjen i Askim.

Askim hører til Øst politidistrikt, Heggen og Frøland tingrett og  Borgarting lagsmannrett. Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med AremarkEidsbergHobølMarker, RømskogSkiptvet, Spydeberg og Trøgstad.

Askim kommune svarer til soknet Askim i Østre Borgesyssel prosti i Borg bispedømmeDen norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Askim til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

Tidligste kjente spor etter bosetting er en bygdeborg fra folkevandringstiden i Romsåsen. Gamle hus er bevart i bygdemuseet på Grøtvedt like nordøst for Askimbyen. Nordøst for Fossum bro ligger Langnesområdet og det gamle fergestedet Onstadsund på den gamle kongeveien, kjent blant annet. fra Karl 12s felttog i 1716. Også i august 1814 stod det kamper her som førte til svensk tilbaketrekning. Askim kirke ble innviet 1878.

Ved Fossum bro over Glomma var det kamper 12.–13. april 1940. Den gamle trebroen ble gjenreist 1992. Arbeidskonflikten 1951 ved Askim Gummivarefabrik bærer navnet Askimkonflikten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.