Askim

Faktaboks

Uttale

ˈasjim

Etymologi

opprinnelig gårdsnavn, norrønt Askeimr, av trenavnet ask og heim

Landareal
69 km²
Innbyggertall
15865 (1. januar 2019)
Administrasjonssenter
Askim tettsted (Askimbyen)
Fylke
Østfold
Innbyggernavn
askiming
Målform
bokmål
Kommunenummer
0124
Høyeste fjell
Vardeåsen (236 moh.)

Kommunevåpen

Kart av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Parti fra Askim sentrum. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Askim (sentrum) av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Askim. Kart over Askim sentrum. Tallene viser til: 1) Askim kirke. 2) Sykehus. 3) Tidligere Askim gummivarefabrikk. 4) Askim museum. 5) Hoppbakke. 6) Golfbane. 7) Jernbanestasjon. 8) Busstasjon.

Askim (sentrumskart) av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Plassering i Østfold fylke.

av . Begrenset gjenbruk

Askim. Minnesmerket over de falne 1940–45 ved Askim kirke. Det er utført av Askimkunstneren Kolbjørn Juel Sørlie. Avduket 17. mai 1953

av . fri

Askim er en kommune i Østfold fylke, i Indre Østfold sør for Øyeren og øst for Glomma som her gjør en bue mot vest.

Askim kommune ble opprettet i 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. Kommunen har siden ikke hatt endringer i grensene. Askim grenser i vest mot Spydeberg, i nordøst mot Trøgstad, i sørøst mot Eidsberg og i sør mot Skiptvet.

Kommunestyret vedtok i 1996 at tettstedet Askim kan bruke betegnelsen by.

Hobøl og Askim har vedtatt å slå seg sammen i forbindelse med Regjeringen Solbergs kommunereform.

Natur

Berggrunnen består av grunnfjell, det aller meste gneis med strøkretning nordvest–sørøst og parallelt med Glommas løp fra litt nord for Kykkelsrud til Vamma. Det finnes en liten forekomst med kulenoritt eller «potetstein» som den kalles lokalt.

Berggrunnen er dekket av marine avsetninger, vesentlig leire, som gir god dyrkingsjord, særlig i de østre deler av kommunen. Leiren er gjennomfuret av bekkedaler, som mange steder gir et svært bakket landskap. I alt 39 prosent av kommunens areal er dyrket mark, ytterligere 40 prosent er skog. Skogen finner en særlig i den kuperte, nordre delen av kommunen. Her finner en Askims høyeste punkt, Vardåsen (236 moh.).

Bosetning

Askim kommune har bare ett tettsted, administrasjonssenteret Askim (Askimbyen), som 2016 hadde 14 137 innbyggere, noe som gir kommunen en tettstedsandel på 91 prosent. Dette gjør Askimbyen til fylkets fjerde største tettsted, etter Sarpsborg/Fredrikstad, Moss og Halden.

Utenom tettstedet er befolkningen jevnt fordelt med mindre tettbebyggelser ved de tre kraftverkene Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma.

Askim har hatt omtrent samme befolkningsutvikling som fylket som helhet siden 1980-tallet. I tiårsperioden 2007-2017 hadde Askim en gjennomsnittlig årlig vekst i folketallet på 0,9 prosent mot 1,1 prosent i Østfold som helhet.

Næringsliv

Det aller meste av Askims jordbruksareal er nyttet til korndyrking, i 2016 var andelen 91 prosent. Av husdyrhold er bare hønsehold og svineavl av betydning.

Askim har tradisjonelt vært en utpreget industrikommune, med Askim Gummivarefabrik (grunnlagt 1920) som hjørnesteinsbedrift. Viking Dekk A/S, som utgjorde den siste delen av Askim Gummivarefabrik, avviklet sin bildekkproduksjon 1991. Nye arbeidsplasser er etablert, hovedsakelig innenfor handel og service, men likevel stagnerte kommunens folketall i noen år først på 1990-tallet.

I 2015 utgjorde industrien åtte prosent av Askims arbeidsplasser, 19 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransjer er gummi-. plast- og mineralsk industri (blant annet Glava A/S) med 50 prosent av næringens sysselsetting, verkstedindustri med 18 prosent og næringsmiddelindustri (blant annet Askim Frukt- og Bærpresseri AS) med 16 prosent (2014).

Tettstedet Askim har (sammen med Mysen) en sentral posisjon som handels- og servicesenter for Indre Østfold. I Askim utkommer lokalavisen Smaalenenes Avis.

Kraftverkene Solbergfoss I og II, Kykkelsrud og Vamma, alle utbygd først på 1900-tallet med senere utvidelser. Ikke minst kraftutbyggingen ga i sin tid grunnlaget for industriutviklingen i Askim. Kraftverkene utnytter Glommas fall fra Øyeren til Grønsund (vel 75 m), og utbyggingen har medført at alle de mindre fossene og strykene på denne strekningen er forsvunnet, med unntak av Vrangfoss. Samlet utbygging er på 661 MW maksimal ytelse og 3464 GWh i midlere årsproduksjon (2015).

Tradisjonelt har Askim hatt adskillig utpendling, særlig til Oslo. Dette er en forhold som har økt i betydning etter nedleggelsen av hjørnesteinsbedriften først på 1990-tallet. Av de bosatte yrkestakerne i Askim i 2015 hadde 56 prosent arbeid utenfor kommunen, herav 17 prosent i Oslo, 16 prosent i de andre kommunene i Indre Østfold og 13 prosent i Follo-kommunene. Askim har også atskillig innpendling, særlig fra kommunene i indre Østfold; i 2015 bodde 26 prosent av de sysselsatte med arbeid i Askim i de andre kommunene Indre Østfold.

Samferdsel

Gjennom Askimbyen går Østfoldbanens østre linje (lokaltog til Oslo). Her går også E 18 mellom Oslo og Stockholm. Det går fylkesveier fra E 18 nordover til Trøgstad (Fv. 115) og sørover til Rakkestad (Fv. 105); begge disse har forbindelse med riksvei 22 til henholdsvis Lillestrøm i nord og Halden/Sarpsborg i sør. Askimbyen har også veiforbindelse over Vamma til Skiptvet i sørvest (Fv. 115).

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

I tettstedet ligger Askim videregående skole med en rekke linjer. Av det tidligere Askim sykehus er det bare enkelte poliklinikker og laboratorier igjen i Askim.

Askim hører til Øst politidistrikt, Heggen og Frøland tingrett og Borgarting lagsmannrett. Kommunen er med i regionrådet Indre Østfold regionråd sammen med Aremark, Eidsberg, Hobøl, Marker, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg og Trøgstad.

Askim kommune svarer til soknet Askim i Østre Borgesyssel prosti i Borg bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Askim til Rakkestad fogderi i Smaalenenes amt.

Delområder og grunnkretser i Askim

For statistiske formål er Askim kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 24 grunnkretser:

  • Rom: Skjolden/Oraug, Kykkelsrud, Kråkåsen, Frosterud og Gurud
  • Askimbyen: Tornerud, Sentrum nord, Sentrum syd, Magnhildrud, Blunkeslett, Bakkegata
  • Holterengen: Solbergfoss, Gudim/Onstad, Haugtomt, Grøtvedt, Dramstad, Øvre Askim
  • Korsgården: Fusk/Mørkved, Trippestad, Grønlund, Hoen
  • Moen: Løken/Katralen, Vamma, Gjellestad

Historikk og kultur

Tidligste kjente spor etter bosetting er en bygdeborg fra folkevandringstiden i Romsåsen. Gamle hus er bevart i bygdemuseet på Grøtvedt like nordøst for Askimbyen. Nordøst for Fossum bro ligger Langnesområdet og det gamle fergestedet Onstadsund på den gamle kongeveien, kjent blant annet. fra Karl 12s felttog i 1716. Også i august 1814 stod det kamper her som førte til svensk tilbaketrekning. Askim kirke ble innviet 1878.

Ved Fossum bro over Glomma var det kamper 12.–13. april 1940. Den gamle trebroen ble gjenreist 1992. Arbeidskonflikten 1951 ved Askim Gummivarefabrik bærer navnet Askimkonflikten.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1963) har tre sølvfargede skråbjelker dannet ved bølgesnitt mot en blå bakgrunn. Motivet symboliserer de tre vannkraftverkene Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma i Glomma som danner kommunens vestgrense.

Navnet Askim er opprinnelig et gårdsnavn som er sammensatt av trenavnet ask og heim.

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Askims bygdehistorie, 1994- ., 5 b., isbn 82-993283-0-6, Finn boken
  • Fra landsbygd til stasjonsby : Askim-bilder fra 1860-1920, 1992, isbn 82-90320-12-4, Finn boken
  • Grøndahl, Ulf & Martha Østensvig: Gårdshistorie for Askim, 1965-87, 3 b. (Register [...], av J. Glomvik, 1989)
  • Heggen og Frøland : fellesbind for bygdene Askim, [...], red. av en komité, 1965-78, 1 b. i 2, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg