æser

Valhall
Æsene holde til i Åsgard og her har flere av æsene sine egne haller. Yggdrasil står midt i Åsgard, og Bifrost forbinder æsenes og menneskenes verdner.
Av .
Torshammer
Arkeologiske gjenstander kan vitne om menneskers forhold til æsene slik som denne armringen med en torshammer. Datert til vikingtiden og funnet i Rakkestad.
Av /Kulturhistorisk museum.
Lisens: CC BY SA 4.0

Artikkelstart

Æser er guder i den norrøne religionen. En kvinnelig guddom kalles åsynje, en mannlig kalles ås. Blant de æsene som nevnes oftest i kildene er Odin beskrevet som den mektigste. Han er gift med Frigg som er den fremste av åsynjene. Tor, Frøya, Idunn og Balder har også sentrale roller i flere av de norrøne mytene.

Faktaboks

Uttale

'e:ser

Etymologi

norrønt æsir

Det finnes flere ulike guder og makter, og æsenes rolle er å styre og opprettholde orden i verden, inntil den går under i ragnarok. De norrøne æsene er ikke allmektige, men må forholde seg til både den uunngåelige skjebnen og til andre makter som jotner, norner og dverger.

Æsene blir til

I de norrøne skapelsesmytene oppstår verden i ett tomrom kalt Ginnungagap som ligger mellom det iskalde Nivlheim og ildverdenen Muspelheim. Når kulden og varmen møtes i Ginnungagap dannes rim, og av vann og damp fra den smeltende isen oppstår urjotnen Yme og den mytologiske kua Audhumbla.

Æsene blir til ved at Audhumbla slikker frem Bure av de salte steinene i Ginnungagap. Bure er far til Bor som sammen med jotunkvinnen Bestla får tre sønner. I Gylvaginning kaller Snorre Bor og Bestlas sønner Odin, Vilje og Ve, mens de i diktet Voluspå omtales som Odin, Høne og Lodur. I begge kildene dreper de tre brødrene Yme og skaper verden av Ymes kropp. De skaper også menneskene av to trestammer som de finner på stranden og gir liv.

Æser og Vaner

Tor på fisketur
Jotnen Hyme hindre Tor i å fange Midgardsormen.
Illustrasjon i et Islandsk manuskript fra det 18. århundre. "SÁM 66" oppbevart av Árni Magnússon Institute på Island.
Árni Magnússon Institute , Iceland.

De norrøne gudene deles inn i to hovedgrupper, æser og vaner. I den mytologiske urtiden er det et fiendskap mellom æser og vaner som kulminerer i en stor krig. Partene er jevnbyrdige og krigen avsluttes med fredsforhandlinger. Som en del av forhandlingene blir det utvekslet gisler, og slik har det seg at vanene Njord, Frøy og Frøya blir sendt til æsene i Åsgard.

Æsenes hjem

Æsene bor i Åsgard mens vanene holder til i Vanheim. I følge Gylvaginning bygger Odin Vilje og Ve borgen Åsgard i sentrum av verden. Her har de fleste av æsene sine egne bosteder og haller. Rundt Åsgård har æsene fått bygget en høy mur som beskyttelse mot jotnene. Midt i Åsgard står verdenstreet Yggdrasil og treets grener brer seg over hele verden. Åsgard er forbundet med menneskenes verden, Midgard, med regnbuebrua Bifrost.

Æsene ved ragnarok

Ved verdens undergang, ragnarok, møter æsene kaoskreftene jotnene i ett stort slag hvor de utsletter hverandre. Snorre forteller hvordan noen av æsene møter sine erkefiender i tvekamper med dødelig utgang; Tor dreper Midgardsormen, men dør selv av ormens gift. Heimdall og Loke dreper hverandre. Frøy blir drept av ildjotnen Surt. Ty og hunden Garm, vokteren av dødsriket Hel, dreper hverandre. Odin blir drept av Fenrisulven, men Vidar hevner sin far ved å drepe Fenrisulven.

I Gylvaginning skiver Snorre at noen av æsene overlever i den nye og vakre verden som oppstår etter ragnarok. Han nevner Vidar og Våle, og Balder og Hod som kommer tilbake fra dødsriket Hel. Tors sønner Mode og Magne er også blant de overlevende og de finner sin fars hammer Mjølner. De nye æsene samles på sletten Idavollen, her finner de de gamle æsenes spillebrikker av gull og setter spillet opp på ny.

Kildene

Det er mange utfordringer ved kildemateriale til kunnskap om den norrøne religionen og mytene. Den norrøne befolkningen skrev ikke selv, og de skriftlige kildene om dem er enten skrevet i samtiden av andre mennesker, eller skrevet etter at kristendommen fikk fotfeste i norden. En annen viktig kilde er stedsnavn. Den norrøne befolkningen gav navn til steder i landskapet hvor de utførte ulike religiøs handlinger. En tredje kilde er arkeologiske gjenstander som for eksempel gravfunn, bildesteiner og amuletter.

Blant de viktigste skriftlige kilden er Den eldre Edda, som er en samling eldre skrifter, og Den yngre Edda som ble skrevet av den islandske presten Snorre Sturlason ca år 1220. Snorre var påvirket av det kristne samfunnet han var en del av, noe som trolig påvirket tekstene han skrev. Imidlertid forholdt Snorre seg til en lang og sterk muntlig tradisjon, noe som styrker teksten som kilde.

Æsene og åsynjene

I Gylvaginning i Den yngre Edda ramser Snorre opp navnet på flere æser og åsynjer:

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Anders Andrén (2014) Tracing old norse cosmology: The world tree, middle earth & the sun in archaeological perspectives. Nordic Academic Press. Lund
  • Munch P.A. Norrøne gude- og heltesagn 1840- revidert utgave ved Anne Holtsmark 1981.
  • Näsström, Britt Marie (2009). Nordiska gudinnor: nytolkningar av den förkristna mytologien. Bonnier, Stocholm.
  • Price, Neil (2019). The Viking Way. Magic and mind in the late iron age Scandinavia. Oxbow Books, Oxford.
  • Snorri, Sturluson. Edda. Red. Björn Jónasson. Oversatt av Anne Holtsmark og Per Roald Landrø. (2003). Gudrun, Island.
  • Steinsland, Gro (2005). Norrøn religion: Myter, riter, samfunn. Pax, Oslo.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg