Mandal - tidligere kommune

Faktaboks

Landareal
211 km²
Innbyggertall
15 659 (2019)
Administrasjonssenter
Mandal
Fylke
Agder (fra 01.01.2020, tidligere Vest-Agder)
Innbyggernavn
mandalitt
Målform
bokmål
Kommunenummer
1002 (fram til 2020)
Høyeste fjell
Svolheia (316 moh.)

Kommunevåpen

Fram til kommunereformen og regionreformen i 2020 var Mandal en kommune i Vest-Agder fylke.
Av /Store norske leksikon ※.

Mandal. Utsikt sørover fra Kronheia. Langs elva går Bryggegata. Mellom husene i forgrunnen går gågata Store Elvegate.

Av /NTB Scanpix ※.

Mandal, tidligere kommune i Vest-Agder ved munningen av Mandalselva lengst sør i fylket. Mandal kommune omfattet kysten fra Kvåfjorden i vest til Fugløy utenfor Kumlefjorden i øst med øyene utenfor, samt nedre del av Mandalen med de omliggende skog- og heiområdene.

Den ble opprettet i 1837 som bykommune og omfattet frem til 1864 også Mandal landdistrikt som i denne perioden hadde felles formannskap med byen. Denne ordningen ble da opphevet ved at landdistriktet ble opprettet som eget herred under navnet Halse og Harkmark. Mandal fikk i 1921 byutvidelse ved overføring av et område med 221 innbyggere fra Halse og Harkmark. I 1964 ble så Mandal, Halse og Harkmark (unntatt Stubstadområdet med ni innbyggere) og Holum slått sammen til bykommunen Mandal.

Mandal ble i 2020 slått sammen med Marnardal og Lindesnes til den nye Lindesnes kommune i Agder fylke. Sammenslåingen var del av den landsomfattende kommunereformen dette året. Mandal tettsted, kommunesenteret både i den tidligere og den nåværende kommunen, ligger på begge sider av munningen av Mandalselva, med den eldste delen av byen i vest og nord.

Natur

Mandal kommune omfattet en om lag 25 kilometer lang kyststrekning omkring munningen av Mandalselva med landet innenfor. Kysten er innskåret av småfjorder og viker, og utenfor ligger en betydelig skjærgård med enkelte større øyer som Hille og Skjernøya.

Berggrunnen i den tidligere kommunen tilhører Det store sørnorske grunnfjellsområdet og består vesentlig av gneis og granitt.

Sørøst for Skjernøya ligger Norges sørligste punkt (hovedlandet), skjæret Pysen, som ligger på 57° 57ʹ 31ʹʹ n.br.

Befolkning

Etter 1930 var folkemengden i Mandal stort sett i vekst, og folketallet ble i perioden fra 1930 til 2020 litt mer en fordoblet (etter grensene i perioden 1964–2020). Veksten var størst på 1950- og 1960-tallet. I tiårsperioden 2009–2019 var Mandals vekst gjennomsnittlig 0,7 prosent årlig mot 1,1 prosent i Vest-Agder.

Ekspansjonen i industrien førte i 1950- og 1960-årene til stor boligreising, områdene Vestnes, Grøngjelet, Ulvegjelet, Oksevollen og Skjebstad i vest ble bebygd, og i 1970-årene store arealer på Skinsnes-Ime øst for elva. I 1980-årene ble Frøysland og Østre Skogsfjord i vest bygd ut.

Næringsliv

Tradisjonelt har Mandal vært en industriby. Industrien er konsentrert til begge sider av Mandalelvas utløp, samt ved Skogsfjorden på Vestnes, lenger nordvest. Det er opparbeidet et betydelig industri- og havneområde på Gismerøya utenfor Kleven havn der blant annet Umoe Mandal (tidligere Kværner) er etablert, og på Vestnes har Båtservice Offshore/Verft vært etablert i årtier. Fortsatt har Mandal adskillig tekstilindustri, blant annet Mandals AS, tidligere Mandal Reberbane, som har produsert tauverk i godt over 200 år, og videre noe teppeproduksjon, blant annet Mandal Veveri AS. Ellers har Mandal noe næringsmiddelindustri.

Næringen finansieringsvirksomhet/forretningsmessig tjenesteyting har hatt sterk vekst i sysselsettingen i Mandal i de siste tiårene, særlig innen offshore og beslektet virksomhet. Denne er i stor grad lokalisert til Gismerøya, og blant bedriftene her merkes blant annet Mandal Offshore Services As, Reef Subsea Dredging & Excavation Norway AS, Scanmudring AS og AF Offshore Mandal AS.

I Mandal utkommer avisen Lindesnes, som dekker kommunene Lindesnes og Åseral og den tidligere Audnedal kommune.

Samferdsel

E39 går øst-vest gjennom den tidligere kommunen Mandal. Fra denne går Fv.455 fra bysenteret nordover til Marnardal stasjon på Sørlandsbanen og følger Mandalen videre til Åseral. Fylkesveier går også langs kysten østover til Tregde og videre til Eigebrekk i Harkmark, samt via bro til Skjernøya. Mandal har busstasjon med stor gods- og persontrafikk. Mandals havn ligger i Kleven, en gammel seilskutehavn to kilometer øst for elva og på Gismerøya like utenfor.

Historikk

Mandal svarer til «Vester Risør», et handelssted som på 1300-tallet vokste fram ved utløpet av Skogsfjorden, noe vest for dagens bysenter. Mandal nevnes som livlig handelssted fra 1500-tallet, og kan med adskillig rett kalles Sørlandets eldste by. Laksefiske og trelasthandel la grunnlaget for byvekst og rikdom i Mandal fra 1700-tallet. Byen fikk full handelsrett i 1779, og Sørlandets eldste industribedrift, Mandals Reberbane, ble grunnlagt i 1774.

Flere av de store trehusene i bybildet skriver seg fra denne tiden, blant annet Skrivergården (1766, fredet i 1924, nå rådhus), Andorsengården (1805, fredet i 1923, nå bibliotek og kunst- og kulturhistorisk museum), samt Wattnegården (cirka 1784) og Tingstuen (1784), som også ble fredet i 1920-årene (nå kunstutstillinger).

Mot slutten av 1800-tallet var Mandal preget av en materiell overskuddskultur med et sjeldent rikt kunstnerliv: Amaldus Nielsen, Olaf Isachsen, Adolph Tidemand og brødrene Gustav Vigeland og Emanuel Vigeland er noen av navnene som kan knyttes til byen i denne tiden.

Mandal kirke, som ble bygd etter bybrannen i 1810 og innviet i 1821, er en av landets største trekirker med sine 1300 sitteplasser. Kommunen har betydelig turisttrafikk til Sjøsanden camping- og badeplass like vest for munningen av Mandalselva, og til skjærgården utenfor bysenteret.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg