Bykommune, tidligere betegnelse på kommune med administrativ bystatus. Betegnelsen ble brukt om kjøpsteder og ladesteder som innførte kommunalt selvstyre basert på formannskapslovene av 1837 for byene (og senere endringer). Status som bykommune har som følge av utviklingen både i lovgivningen (i kommuneloven og i særlovgivningen) og i den generelle samfunnsutviklingen fått stadig mindre praktisk og formell betydning. I denne sammenheng har blant annet opphevelsen av handelsprivilegiene for byene midt på 1800-tallet, utbyggingen av kommunikasjonene og den sterke byveksten utenfor de administrative byene spilt en betydelig rolle.

Gjeldende lov om kommuner og fylkeskommuner, kommuneloven av 1992, har ingen særskilte bestemmelser for noen type kommune. Stortinget fulgte dette opp i 1995 også for særlovgivningens vedkommende ved å oppheve alle de siste bestemmelsene i disse som var ulike for henholdsvis by- og herredskommuner. Dette skjedde samlet for alle de aktuelle lovene. Etter dette er det ikke lenger noen rettslige eller forvaltningsmessige forskjeller mellom kommunene; lovgivningen og den offentlige forvaltningen opererer bare med begrepet "kommune".

På denne bakgrunn tildeler ikke Kommunal- og moderniseringsdepartementet lenger bystatus til noen kommune; nå er det i prinsippet helt opp til den enkelte kommune å kalle seg by, dersom den har over 5000 innbyggere og "har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse" (kommunelovens § 3.5). Dette er en nokså uklar definisjon som går på status for kommunen som sådan, men i praksis har de aller fleste av kommunene som siden 1995 har gjort vedtak om bystatus, gjort dette for ett eller flere av tettstedene i kommunen. Det er viktig å merke seg at bystatus i denne sammenheng, hva enten det gjelder kommuner eller tettsteder, ikke har rettslige eller forvaltningsmessige virkninger; den har bare betydning for profilering og markedsføring av kommunen og/eller tettstedet.

Ved årsskiftet 1995/96 - før det ble opp til kommunene å vedta bystatus - var det 46 administrative byer (bykommuner) i Norge. Siden har en rekke kommuner benyttet seg av anledningen til å vedta bystatus, for ett eller flere tettsteder eller for kommunen som sådan, slik at en ved årsskiftet 2016/17 hadde i alt 103 steder i Norge med bystatus. Slik bystatus er siden 1995 vedtatt både for tidligere byer som har mistet bystatusen, og for kommuner/tettsteder som aldri har hatt slik status.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.