østafjells

Østafjells er et begrep med røtter i middelalderen, og som utover i enevoldstiden (1661–1814) etter hvert ble avgrenset til å gjelde det «egentlige» Østlandet, det vil si det tidligere sønnafjellske Norge med unntak av Setesdal og Råbyggelaget (Agder). Østafjells var med andre ord områdene sør for Dovre og øst for Langfjella sørover til, men ikke med, Agder.

Denne delingen av det sønnafjellske må ses på bakgrunn av at den tidligere todelingen av Norge i det nordafjellske og det sønnafjellske etter hvert resulterte i til dels svært store landsdeler. Ved den første norske folketellingen i 1769 hadde det sønnafjellske (inkludert Agder) 54 prosent av landets folkemengde, det østafjellske (uten Agder) 44 prosent.