Herredskommune, tidligere betegnelse på landkommune, fra 1863 brukt som offisielt navn på formannskapsdistriktene (kommunene) som ble styrt etter bestemmelsene i formannskapsloven for landdistriktene fra 1837. Statusen som herredskommune har fra slutten av 1800-tallet gradvis fått mindre praktisk og formell betydning både gjennom den generelle samfunnsutviklingen og som følge av endringer i så vel kommuneloven som i særlovgivningen. Denne utviklingen har vært særlig sterk etter den andre verdenskrig.

I 1954 fikk landet en felles lov for styret i by- og herredskommunene (kommuneloven), men fortsatt med enkelte bestemmelser som var ulike for de to kommunetypene. Den nye kommuneloven fra 1992, sist endret i 2011, opererer imidlertid bare med en type kommune. Også særlovgivningen har særlig siden siste krig vist en entydig utvikling i retning av felles lovbestemmelser for by- og herredskommunene. Eksempler på dette er felles skolelov fra 1959 og en bygningslov fra 1965 som for første gang omfattet hele landet.

I 1995 vedtok Stortinget så å oppheve alle gjenværende, til dels kuriøse, bestemmelser i særlovgivningen som fortsatt var ulike for de to kommunetypene. Fra da av er det rettslig og forvaltningsmessig ikke lenger noen forskjeller på by- og herredskommuner, og i lokalforvaltningen i Norge brukes i dag bare fellesbetegnelsen kommune om de lokale forvaltningsenhetene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.