Herredskommune, tidligere betegnelse på landkommune, fra 1863 brukt som offisielt navn på formannskapsdistriktene (kommunene) som ble styrt etter bestemmelsene i formannskapsloven for landdistriktene fra 1837. Statusen som herredskommune har fra slutten av 1800-tallet gradvis fått mindre praktisk og formell betydning både gjennom den generelle samfunnsutviklingen og som følge av endringer i så vel kommuneloven som i særlovgivningen. Denne utviklingen var særlig sterk etter den andre verdenskrig.

I 1954 fikk landet en felles lov for styret i by- og herredskommunene (kommuneloven), fortsatt med enkelte bestemmelser som var ulike for de to kommunetypene, men den nye kommuneloven fra 1992, sist endret i 2011, opererer bare med en type kommune. Også særlovgivningen har særlig siden siste krig vist en entydig utvikling i retning av felles lovbestemmelser for by- og herredskommunene. Eksempler på dette er felles skolelov fra 1959 og en bygningslov fra 1965 som for første gang omfattet hele landet.

I 1995 vedtok Stortinget å oppheve alle gjenværende, til dels kuriøse, bestemmelser i særlovgivningen som var ulike for de to kommunetypene. Fra da av er det rettslig og forvaltningsmessig ikke lenger noen forskjeller på by- og herredskommuner, og i norsk lovgivning og forvaltning brukes i dag bare fellesbetegnelsen kommune.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.