Ålesund av . Begrenset gjenbruk

byer i Norge

Tettstedet Stavanger/Sandnes ses på vestsiden av Gandsfjorden sentralt på bildet. Ved fjordbotnen ligger Sandnes sentrum, vest for fjordmunningen i bakgrunnen ligger de sentrale delene av Stavanger.
.
Oslo er Norges hovedstad og største by. Tettstedet Oslo fordeler seg over kommunene Oslo, Bærum, Asker, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal og Lier, og hadde i 2019 1 019 513 innbyggere.
Oslo havn
Lisens: CC BY SA 3.0

Gjøvik er en by i Innlandet. Bildet viser Storgata mot øst, og Mjøsa og Hedemarken i bakgrunnen. Gjennom ombygging og flere branner har Gjøviks hovedgate mistet mye av sitt tidligere og mer enhetlige preg. Trafikken og det meste av handelen er også lagt til andre steder i byen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

I norsk offentlig statistikk gis tall for befolkningen i såkalte tettsteder, et begrep som i geografisk språkbruk benyttes synonymt med by.

Norge hadde i alt 990 tettsteder i 2019. Av disse er 105 byer i den forstand at de før 1992 hadde en formell bystatus (utgjorde en bykommune), eller at de senere har fått bystatus gjennom eget, kommunalt vedtak. Dette gjelder i så fall ikke kommunen som sådan, men ett eller flere tettsteder i kommunen.

Bakgrunn

Byer har i Norge tradisjonelt vært definert som kommuner med formell bystatus (administrative byer). I forbindelse med de store endringene i den kommunale inndelingen på 1960-tallet ble slik status gitt uavhengig av kommunens utstrekning og omfanget av den bymessige bebyggelsen, og må i svært mange tilfelle sies å være gitt nokså tilfeldig. Folketallet i bykommunene avspeiler etter dette ikke omfanget av urbaniseringen, og ikke minst er det umulig via et slikt bybegrep å fange opp den betydelige urbaniseringen som foregår utenfor de administrative byene.

I norsk offentlig statistikk har en derfor siden 1970 gitt tall for befolkningen i såkalte tettsteder. Dette er bymessig bebygde områder avgrenset etter bebyggelsesmessige kriterier uavhengig av administrative grenser og formell status. Fra 1950-tallet har det vært en klar tendens til at sektorlovgivningen på de fleste områder ikke lenger har særskilte bestemmelser for henholdsvis bykommuner og herredskommuner, og den nåværende kommuneloven, som ble vedtatt i 1992, har ingen bestemmelser som er ulike for by- og herredskommunene. Kommuneloven bruker derfor ikke begrepene «by/bykommune» eller «herred/herredskommune», bare «kommune».

Etter vedtaket av ny kommunelov i 1992 ble det foretatt en gjennomgang av det som fortsatt måtte finnes av ulike bestemmelser for henholdsvis by- og herredskommuner i særlovgivningen. Denne viste at forskjellene bare gjaldt helt uvesentlige og i dagens samfunn uaktuelle bestemmelser som Stortinget i 1995 opphevet i sin helhet. Med dette vedtaket har ikke Norge lenger «byer» i forvaltningsmessig forstand. De tidligere bykommunene og herredskommunene er nå alle «kommuner» som er underlagt samme lovgivning.

Kommuneloven hjemler imidlertid adgang til at «kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen «by» dersom kommunen har ett eller flere tettsteder med handels- og servicefunksjoner og konsentrert, bymessig bebyggelse». Det er med dette opp til kommunene selv å vedta bystatus for slike tettsteder. Et slikt vedtak med senere godkjenning av Kommunal- og moderniseringsdepartementet får ingen rettslige eller forvaltningsmessige konsekvenser, men har betydning for markedsføringen og profileringen av byen/byene, for eksempel med sikte på næringsutvikling og turisme.

Etter dette har Norge i alt 105 byer. Av disse var 46 administrative byer (bykommuner) frem til 1992, mens det for 59 tettsteder er vedtatt bystatus ved kommunalt vedtak senere. Ettersom dette i noen tilfeller gjelder flere tettsteder i samme kommune, ligger tallet på nye byer noe høyere enn tallet på kommuner som har gjort slike vedtak. Det er verdt å merke seg at kommunene i sine vedtak om å gi et sted bystatus, ikke har gjort noen geografisk avgrensning av denne «byen». Det kan derfor ikke gis regelmessig befolkningsstatistikk for disse nye «byene», bare for tettsteder som avgrenses av Statistisk Sentralbyrå årlig.

Byene i Norge

Utsikt over Tromsøya med Tromsøbrua over Tromsøysundet. I forgrunnen sees Tromsdalen kirke, ofte kalt «Ishavskatedralen». Tromsø sentrum til venstre, delvis utenfor bildet, på den andre siden av sundet. I bakgrunnen Kvaløya.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Gamlebyen i Fredrikstad, en gammel garnisonsby med små regelmessige renessansekvartaler, kuppelsteins brolegning og bebyggelse i empire, Nordens best bevarte festningsby. Bildet viser torget i Gamlebyen, med statue av Frederik 2, byens grunnlegger, utført av W. Rasmussen, avduket 1917. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

I tabellen under er både de tidligere byene og byene opprettet etter 1992 ved kommunalt egetvedtak (markert med asterisk/*) listet opp fylkesvis.

Troms og Finnmark

Nordland

Trøndelag

Møre og Romsdal

Vestland

Rogaland

Agder

Vestfold og Telemark

Viken

Innlandet

Oslo

Tettsteder

På bakgrunn av det som er anført over, er både det tradisjonelle bybegrepet (basert på bykommuner) og de nye byene (basert på kommunale egetvedtak) uegnet til å gi et tilfredsstillende bilde av urbaniseringen i Norge. Til det har både avgrensningen av de tidligere bykommunene og tildelingen av formell bystatus til disse ofte vært nokså tilfeldig. Ikke minst har den svært varierende praksisen i kommunene etter 1992 hva gjelder opprettelsen av nye byer etter egetvedtak, vist seg svært tilfeldig. Til overmål gis det ikke offentlig statistikk for folketallet i disse nye byene ettersom de ikke er gitt en klar avgrensning.

Vi har her i landet bare ett bybegrep som er klart geografisk definert, og som det gis løpende befolkningsstatistikk for: tettstedene. Disse omfatter bymessig bebygde områder over en viss størrelse (minimum 200 innbyggere), og det er ingen øvre grense for størrelsen på et tettsted. Tettstedsstatistikken omfatter således både landets største by, Oslo, med 1 019 513 innbyggere, og et lite fiskevær som HusøySenja med 311 innbyggere (2019-tall). Tettstedene er dynamisk avgrenset, det vil si at grensene justeres etterhvert som det bymessig bebygde området endrer seg.

På denne bakgrunn kan hverken folketall for byene definert som de tradisjonelle bykommunene eller byene opprettet gjennom kommunale egetvedtak brukes i en beskrivelse av byutviklingen eller urbaniseringen. Andre tall enn de som er basert på tettstedsdefinisjonen, er derfor lite tjenlige for å beskrive omfanget av urbaniseringen eller i rangeringen av tettstedene (byene) etter folketall.

Nedenstående tabell viser de norske tettstedene som har over 10 000 innbyggere i 2019. Tabellen viser også hvilke kommuner som helt eller delvis inngår i de enkelte tettstedene (kommuner som de er avgrenset fra 2020).

Nr Tettsted Kommuner 2001 2019
1 Oslo Oslo, Bærum, Asker, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal, Lier 775497 1019513
2 Bergen Bergen 206664 257087
3 Stavanger/Sandnes Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola 162911 225020
4 Trondheim Trondheim 141447 186364
5 Fredrikstad/Sarpsborg Fredrikstad, Sarpsborg 93957 113622
6 Drammen Drammen, Lier, Øvre Eiker, Asker 87473 107930
7 Porsgrunn/Skien Porsgrunn, Skien, Bamble 83849 93255
8 Kristiansand Kristiansand 61785 64057
9 Ålesund Ålesund, Sula 36399 53234
10 Tønsberg Tønsberg, Færder 43591 52419
11 Moss Moss, Vestby 33635 47135
12 Haugesund Haugesund, Karmøy 39326 45040
13 Sandefjord Sandefjord 37728 44368
14 Arendal Arendal, Grimstad 30397 43515
15 Bodø Bodø 32518 41720
16 Tromsø Tromsø 50131 40471
17 Hamar Hamar, Stange, Ringsaker 27788 27947
18 Halden Halden 21571 25708
19 Larvik Larvik 22306 24647
20 Kongsberg Kongsberg 16889 22219
21 Askøy Askøy 14971 22088
22 Molde Molde 18243 21103
23 Harstad Harstad 18507 21070
24 Gjøvik Gjøvik 17001 20589
25 Lillehammer Lillehammer 18910 20580
26 Horten Horten 16971 20504
27 Jessheim Ullensaker, Eidsvoll 12012 20016
28 Ski Nordre Follo, Ås 17855 19546
29 Mo i Rana Rana 10124 18889
30 Kristiansund Kristiansund 16693 18273
31 Korsvik Kristiansand - 17981
32 Tromsdalen Tromsø - 17377
33 Hønefoss Ringerike 13845 16055
34 Alta Alta 11649 15342
35 Elverum Elverum 11924 15117
36 Stjørdalshalsen Stjørdal 9009 14723
37 Askim Indre Østfold 11997 14488
38 Narvik Narvik 14117 14148
39 Leirvik Stord 10910 14126
40 Osøyro Bjørnafjorden 6897 13911
41 Drøbak Frogn 11150 13393
42 Råholt Eidsvoll, Ullensaker 7766 13504
43 Grimstad Grimstad 9010 13304
44 Vennesla Vennesla, Kristiansand 10785 13118
45 Nesoddtangen Nesodden 10923 13076
46 Steinkjer Steinkjer 10570 12985
47 Bryne Time, Klepp 12084 12202
48 Kongsvinger Kongsvinger 11042 12034
49 Kopervik Karmøy 7025 11561
50 Knarrevik/Straume Øygarden 8408 11502
51 Egersund Eigersund 9312 11433
52 Ålgård/Figgjo Gjesdal, Sandnes 8210 11335
53 Lommedalen Bærum - 11200
54 Mandal Lindesnes 9694 10909
55 Ås Ås 7744 10868
56 Brumunddal Ringsaker 8210 10660
57 Førde Sunnfjord 8426 10339
58 Levanger Levanger 8061 10333
59 Konnerud Drammen - 10314

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (5)

skrev Sverre Roald

Stavern by er et interessant eksempel. Da det var egen kommune og gamleloven gjaldt var det en by, og ble så innlemmet i Larvik kommune, og mistet dermed bystatus med gamle lovene. Også kjent som "Norges minste by"Når de nye lovene kom fikk den tilbake bystatus, men var ikke lenger minst i landet. Så egentlig har Stavern vært by før de nye lovene, og i tillegg kan det legges til som fotnote at den hadde bystatus, og så mistet den, og så fikk den tilbake.

skrev Svein Askheim

....dermed er Honningsvåg verdens nordligste by. Dette kan diskuteres. Jeg mener det må være Hammerfest.

svarte Geir Thorsnæs

Dette med verdens nordligste by - Hammerfest eller Honningsvåg - blir i alle tilfelle en nokså subtil diskusjon. At Honningsvåg ligger lengst nord er opplagt; det er verre med definisjonen av by. Etter den gamle kommuneloven (før 1992) var Hammerfest den nordligste bykommunen i landet. Etter 1995 ble alle forskjeller mellom by- og herredskommuner opphevet; etter dette taler lovgivningen bare om kommuner. Det ble derfor tilføyd en bestemmelse i kommuneloven om at en kommune med over 5000 innbyggere og med et bymessig utbygd senter selv kunne vedta bystatus. Nordkapp kommune hadde imidlertid da allerede vedtatt bystatus for Honningsvåg. Kommunaldepartementet ønsket ikke å gi bestemmelsen om 5000 innbyggere som minstestørrelse i kommunen tilbakvirkende kraft og godtok derfor kommunenes vedtak om bystatus for Honningsvåg. Hammerfests protest i denne sammenheng avstedkom derfor ikke noen opphevelse av vedtaket om bystatus for Honningsvåg, men Hammerfest og Nordkapp ble enige om at de to byene skulle markedsføre seg som henholdsvis "Verdens nordligste by" (Hammerfest) og "Byen ved Nordkapp" (Honningsvåg).

skrev Håvard Skogmo

Er Hønefoss en by? Merknaden over er spesiell. Ingen andre byer har en lignende merknad. Hønefoss blir ofte presentert som en av fire byer i Buskerud, men er det helt riktig?

skrev Geir Thorsnæs

Hønefoss ble opprettet som bykommune 1852 Ved sammenslåingen med de omliggende kommunene 1964, mistet den ikke bystatusen, men navnet på bykommunen ble endret til Ringerike. Etter at bykommunebegrepet forsvant fra lovgivningen 1992/1995, ble det i kommuneloven tilføyd at en kommune med over 5000 innbyggere med ett eller flere tettsteder, og som oppfylte visse bebyggelsesmessige og funksjonelle krav, kunne gis bystatus , men uten at det dermed innebar noen forvaltningsmessige konsekvenser. Hønefoss er det eneste tettstedet i Ringerike som oppfyller de kravene som er satt i tillegget til kommuneloven om bystatus. At ingen andre byer har en lignende merknad, skyldes av ingen andre byer har vært i en lignende situasjon. For øvrig er spørsmålet om bystatus i dag lite relevant ettersom det ikke lenger har noen formelle eller praktiske konsekvenser utover at det kan brukes i profilering/markedsføring. Det gis for øvrig ikke lenger regelmessig statistikk for folketall ol. i byene, bare for kommuner, grunnkretser og tettsteder. Se ellers artiklene kommune og bykommune.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg