Ålesund. Av . Begrenset gjenbruk

byer i Norge

Oslo er Norges hovedstad og største by. Tettstedet Oslo fordeler seg over kommunene Oslo, Bærum, Asker, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal og Lier, og hadde i 2019 1 019 513 innbyggere.
Oslo havn
Lisens: CC BY SA 3.0
Tettstedet Stavanger/Sandnes ses på vestsiden av Gandsfjorden sentralt på bildet. Ved fjordbotnen ligger Sandnes sentrum, vest for fjordmunningen i bakgrunnen ligger de sentrale delene av Stavanger.
.

Gjøvik er en by i Innlandet. Bildet viser Storgata mot øst, og Mjøsa og Hedemarken i bakgrunnen. Gjennom ombygging og flere branner har Gjøviks hovedgate mistet mye av sitt tidligere og mer enhetlige preg. Trafikken og det meste av handelen er også lagt til andre steder i byen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

I norsk offentlig statistikk gis tall for befolkningen i såkalte tettsteder, et begrep som i geografisk språkbruk benyttes synonymt med by.

Norge hadde i alt 981 tettsteder i 2021. Av disse er 108 byer i den forstand at de enten før 1992 hadde en formell bystatus (gjelder 46 bykommuner), eller at de senere har fått bystatus gjennom eget, kommunalt vedtak (gjelder 62 «nye» byer). Slike enkeltvedtak gjelder ikke kommunen som sådan, men ett eller flere tettsteder i kommuner som har gjort vedtak om bystatus for ett eller flere av tettstedene i kommunen. Tallet på «nye» byer er på den måten større enn tallet på kommuner som har gjort slike vedtak om bystatus.

Bakgrunn

Byer har i Norge tradisjonelt vært definert som kommuner med formell bystatus (administrative byer). I forbindelse med de store endringene i den kommunale inndelingen på 1960-tallet ble slik status gitt uavhengig av kommunens utstrekning og omfanget av den bymessige bebyggelsen, og må i svært mange tilfelle sies å være gitt nokså tilfeldig. Folketallet i bykommunene avspeilet ikke omfanget av urbaniseringen, og ikke minst var det umulig via et slikt administrativt bybegrep å fange opp en betydelig urbanisering utenfor de administrative byene.

I norsk offentlig statistikk har en derfor siden 1970 gitt tall for befolkningen i såkalte tettsteder. Dette er bymessig bebygde områder avgrenset etter bebyggelsesmessige kriterier uavhengig av administrative grenser og formell status. Fra 1950-tallet har det vært en klar tendens til at sektorlovgivningen på de fleste områder ikke lenger har særskilte bestemmelser for henholdsvis bykommuner og herredskommuner, og den nåværende kommuneloven, som ble vedtatt i 1992, har ingen bestemmelser som er ulike for by- og herredskommunene. Kommuneloven bruker derfor ikke begrepene «by/bykommune» eller «herred/herredskommune», bare «kommune».

Etter vedtaket av ny kommunelov i 1992 ble det foretatt en gjennomgang av det som fortsatt måtte finnes av ulike bestemmelser for henholdsvis by- og herredskommuner i særlovgivningen. Denne viste at forskjellene bare gjaldt helt uvesentlige og i dagens samfunn uaktuelle bestemmelser som Stortinget i 1995 opphevet i sin helhet. Etter dette har ikke Norge lenger «byer» i forvaltningsmessig forstand. De tidligere bykommunene og herredskommunene er nå alle «kommuner» og er underlagt samme lovgivning på alle områder.

Kommuneloven hjemler imidlertid adgang til at «kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen «by» dersom kommunen har ett eller flere tettsteder med handels- og servicefunksjoner og konsentrert, bymessig bebyggelse». Det er etter dette opp til kommunene selv å vedta bystatus for slike tettsteder. Et slikt vedtak, med senere godkjenning av Kommunal- og distriktsdepartementet, får imidlertid ingen rettslige eller forvaltningsmessige konsekvenser, men kan ha betydning for markedsføringen og profileringen av byen/byene, for eksempel med sikte på næringsutvikling og turisme.

På bakgrunn av dette har Norge ved årsskiftet 2021/2022 i alt 108 byer hvorav 46 var administrative byer (bykommuner) frem til 1992, mens det for de 62 andre byene er vedtatt bystatus ved kommunalt egetvedtak senere. Enkelte av de nye byene har tidligere hatt bystatus, men har senere mistet denne som følge av endringer i kommuneinndelingen, for eksempel Kragerø, Brevik og Stavern. De 62 nye byene fordeler seg på noen færre kommuner siden enkelte kommuner har vedtatt bystatus for mer enn tettsted.

Det er verdt å merke seg at kommunene i sine vedtak om å gi et sted bystatus, ikke har gjort noen geografisk avgrensning av dette. Det kan derfor ikke gis regelmessig befolkningsstatistikk for de nye byene, bare for tettsteder slik de hvert år blir avgrenset av Statistisk Sentralbyrå uavhengig av kommuneinndelingen. Slike tall kommer i tillegg til folketallene for kommuner og grunnkretser.

Byene i Norge

Utsikt over Tromsøya med Tromsøbrua over Tromsøysundet. I forgrunnen sees Tromsdalen kirke, ofte kalt «Ishavskatedralen». Tromsø sentrum til venstre, delvis utenfor bildet, på den andre siden av sundet. I bakgrunnen Kvaløya.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Gamlebyen i Fredrikstad, en gammel garnisonsby med små regelmessige renessansekvartaler, kuppelsteins brolegning og bebyggelse i empire, Nordens best bevarte festningsby. Bildet viser torget i Gamlebyen, med statue av Frederik 2, byens grunnlegger, utført av W. Rasmussen, avduket 1917. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Tabellen under gir en opplisting av de tidligere administrative byene og byene som er opprettet etter 1992 på grunnlag av kommunalt egetvedtak (markert med asterisk*) etter den nye fylkesinndelingen. De nye byene som tidligere har hatt bystatus, men senere har mistet denne, er likevel markert som «nye byer».

Troms og Finnmark

Nordland

Trøndelag**

Møre og Romsdal

Vestland

Rogaland

Agder

Vestfold og Telemark**

Viken**

Innlandet

Oslo

** Det er gitt særskilte merknader for enkeltkommuner i disse fylkene:

Trøndelag fylke: Røros har vært såkalt bergstad i flere hundre år, men ble opprettet som herredskommune i 1837 da det lokale selvstyret ble opprettet. På grunnlag av at det formelle skillet mellom herreds- og bykommuner ble opphevet i 1992, er Røros som bergstad oppført som «ny» by i oversikten.

Vestfold og Telemark fylke: Rjukan og Kragerø er oppført som nye byer etter 1996, Rjukan fordi den tidligere var en del av Tinn kommune, Kragerø fordi den ved kommunesammenslåingen i 1960 mistet sin bystatus.

Viken fylke: Hønefoss ble grunnlagt som bykommune 1852. I 1964 ble kommunen slått sammen med Hole, Norderhov, Tyristrand og Ådal til bykommunen Ringerike som videreførte bystatusen frem til 1992. Selv om kommunesenteret Hønefoss senere har fått bystatus ved egetvedtak, må statusen betraktes som en videreføring av Ringerikes. På denne bakgrunn er ikke Hønefoss betraktet som en «ny by».

Svelvik var en kommune i tidligere Vestfold og ble fra 2020 del av Drammen kommune i Viken fylke. I oversikten er derfor Svelvik oppført på Viken.

Tettsteder

På bakgrunn av det som er anført over, er både det tidligere bybegrepet (basert på bykommuner) og de nye byene (basert på kommunale egetvedtak) uegnet til å gi et tilfredsstillende bilde av urbaniseringen i Norge. Til det har både avgrensningen av de tidligere bykommunene og tildelingen av formell bystatus til disse svært ofte vært nokså tilfeldig. Ikke minst har den meget varierende praksisen i kommunene etter 1992 hva gjelder opprettelsen av nye byer etter egetvedtak i mange tilfelle vist seg nokså tilfeldig. Til overmål gis det ikke folketall i offentlig statistikk for disse nye byene ettersom de ikke er gitt noen klar avgrensning.

Det er bare ett bybegrep her i landet som er klart geografisk definert, og som det gis løpende befolkningsstatistikk for: tettstedene. Disse omfatter bymessig bebygde områder over en viss størrelse (minimum 200 innbyggere), og det er ingen øvre grense for størrelsen på et tettsted. Tettstedsstatistikken omfatter på den måten både landets største by, Oslo, med 1 043 168 innbyggere, og et lite fiskevær som Husøy i Senja kommune med 301 innbyggere (2021-tall). I statistikken er tettstedene dynamisk avgrenset, det vil si at grensene justeres etter hvert som det bymessig bebygde området endrer seg.

På denne bakgrunn kan verken folketall for byene definert som de tradisjonelle bykommunene eller byene opprettet gjennom kommunale egetvedtak brukes i en beskrivelse av byutviklingen eller urbaniseringen. Det er bare tall basert på tettstedsdefinisjonen som kan brukes for å beskrive omfanget av urbaniseringen og utviklingen i denne over tid, likeledes ved sammenligner av størrelsen på de enkelte byene/tettstedene. Det er derfor bare tettstedstallene som er egnet som grunnlag for en rangering av tettstedene (byene) etter folketall.

Nedenstående tabell viser de 60 norske tettstedene som har over 10 000 innbyggere i 2021. Tabellen viser også hvilke kommuner som helt eller delvis inngår i de enkelte tettstedene (kommuner etter kommunegrensene fra 2021).

Nr Tettsted Kommuner 2001 2021
1 Oslo Oslo, Bærum, Asker, Nordre Follo, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm, Nittedal, Lier 775 497 1043168
2 Bergen Bergen 206664 265 470
3 Stavanger/Sandnes Stavanger, Sandnes, Randaberg, Sola 162 911 229 911
4 Trondheim Trondheim 141 447 191 771
5 Fredrikstad/Sarpsborg Fredrikstad, Sarpsborg 93 957 117 663
6 Drammen Drammen, Lier, Øvre Eiker, Asker, Holmestrand 87 473 110 236
7 Porsgrunn/Skien Porsgrunn, Skien, Bamble 83 849 94 102
8 Kristiansand Kristiansand 61 785 64 913
9 Ålesund Ålesund, Sula 36 399 54 399
10 Tønsberg Tønsberg, Færder 43 591 53 818
11 Moss Moss, Vestby 33 635 47 725
12 Sandefjord Sandefjord 37 728 45 520
13 Haugesund Haugesund 39 326 45 436
14 Bodø Bodø 30 518 42 351
15 Tromsø Tromsø 50 131 40 979
16 Arendal Arendal, Grimstad 30 397 37 861
17 Hamar Hamar, Stange, Ringsaker 27 788 28 535
18 Larvik Larvik 22 306 26 731
19 Halden Halden 21 571 25 887
20 Askøy Askøy 14 971 23 952
21 Kongsberg Kongsberg 16 899 22 432
22 Jessheim Ullensaker, Eidsvoll 12 012 22 213
23 Molde Molde 18 243 21 215
24 Lillehammer Lillehammer 18 910 21 111
25 Harstad Harstad 18 507 21 001
26 Horten Horten 16 971 20 717
27 Ski Nordre Follo, Ås 12 012 20 519
28 Gjøvik Gjøvik 17 001 20 339
29 Mo i Rana Rana 17 855 18 812
30 Korsvik* Kristiansand - 18 562
31 Kristiansund Kristiansund 16 892 18 160
32 Tromsdalen* Tromsø - 17 912
33 Hønefoss Ringerike 13 845 16 359
34 Alta Alta 11 649 15 941
35 Elverum Elverum 11 924 15 301
36 Askim Indre Østfold 11 997 14 755
37 Råholt Eidsvoll, Ullensaker 7 766 14 402
38 Leirvik Stord 10 910 14 316
39 Osøyro Bjørnafjorden 6 897 14 149
40 Narvik Narvik 14 117 14 015
41 Grimstad Grimstad 9 010 13 879
42 Drøbak Frogn 11 050 13 522
43 Vennesla Vennesla, Kristiansand 10 785 13 444
44 Stjørdalshalsen Stjørdal 9 009 13 394
45 Nesoddtangen Nesodden 10 923 13 150
46 Steinkjer Steinkjer 10 570 12 932
47 Bryne Time, Klepp 7 025 12 465
48 Kongsvinger Kongsvinger 11 042 12 149
49 Knarrevik/Straume Øygarden 8 408 11 871
50 Ålgård/Figgjo Gjesdal, Sandnes 8 210 11 600
51 Kopervik Karmøy 7 025 11 590
52 Egersund Eigersund 9 312 11 406
53 Lommedalen* Bærum - 11 225
54 Mandal Lindesnes 9 694 11 095
55 Brumunddal Ringsaker 8 216 11 019
56 Ås Ås 7 744 10 725
57 Førde Sunnfjord 8 297 10 451
58 Søgne Kristiansand 6 732 10 451
59 Konnerud* Drammen - 10 353
60 Levanger Levanger 6 687 10 310

* Nytt tettsted, utgjorde 2001 del av et nærliggende tettsted

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (5)

skrev Sverre Roald

Stavern by er et interessant eksempel. Da det var egen kommune og gamleloven gjaldt var det en by, og ble så innlemmet i Larvik kommune, og mistet dermed bystatus med gamle lovene. Også kjent som "Norges minste by"Når de nye lovene kom fikk den tilbake bystatus, men var ikke lenger minst i landet. Så egentlig har Stavern vært by før de nye lovene, og i tillegg kan det legges til som fotnote at den hadde bystatus, og så mistet den, og så fikk den tilbake.

skrev Svein Askheim

....dermed er Honningsvåg verdens nordligste by. Dette kan diskuteres. Jeg mener det må være Hammerfest.

svarte Geir Thorsnæs

Dette med verdens nordligste by - Hammerfest eller Honningsvåg - blir i alle tilfelle en nokså subtil diskusjon. At Honningsvåg ligger lengst nord er opplagt; det er verre med definisjonen av by. Etter den gamle kommuneloven (før 1992) var Hammerfest den nordligste bykommunen i landet. Etter 1995 ble alle forskjeller mellom by- og herredskommuner opphevet; etter dette taler lovgivningen bare om kommuner. Det ble derfor tilføyd en bestemmelse i kommuneloven om at en kommune med over 5000 innbyggere og med et bymessig utbygd senter selv kunne vedta bystatus. Nordkapp kommune hadde imidlertid da allerede vedtatt bystatus for Honningsvåg. Kommunaldepartementet ønsket ikke å gi bestemmelsen om 5000 innbyggere som minstestørrelse i kommunen tilbakvirkende kraft og godtok derfor kommunenes vedtak om bystatus for Honningsvåg. Hammerfests protest i denne sammenheng avstedkom derfor ikke noen opphevelse av vedtaket om bystatus for Honningsvåg, men Hammerfest og Nordkapp ble enige om at de to byene skulle markedsføre seg som henholdsvis "Verdens nordligste by" (Hammerfest) og "Byen ved Nordkapp" (Honningsvåg).

skrev Håvard Skogmo

Er Hønefoss en by? Merknaden over er spesiell. Ingen andre byer har en lignende merknad. Hønefoss blir ofte presentert som en av fire byer i Buskerud, men er det helt riktig?

skrev Geir Thorsnæs

Hønefoss ble opprettet som bykommune 1852 Ved sammenslåingen med de omliggende kommunene 1964, mistet den ikke bystatusen, men navnet på bykommunen ble endret til Ringerike. Etter at bykommunebegrepet forsvant fra lovgivningen 1992/1995, ble det i kommuneloven tilføyd at en kommune med over 5000 innbyggere med ett eller flere tettsteder, og som oppfylte visse bebyggelsesmessige og funksjonelle krav, kunne gis bystatus , men uten at det dermed innebar noen forvaltningsmessige konsekvenser. Hønefoss er det eneste tettstedet i Ringerike som oppfyller de kravene som er satt i tillegget til kommuneloven om bystatus. At ingen andre byer har en lignende merknad, skyldes av ingen andre byer har vært i en lignende situasjon. For øvrig er spørsmålet om bystatus i dag lite relevant ettersom det ikke lenger har noen formelle eller praktiske konsekvenser utover at det kan brukes i profilering/markedsføring. Det gis for øvrig ikke lenger regelmessig statistikk for folketall ol. i byene, bare for kommuner, grunnkretser og tettsteder. Se ellers artiklene kommune og bykommune.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg