Byer har i Norge tradisjonelt vært definert som kommuner som tidligere hadde formell bystatus (administrative byer). Slik status ble i forbindelse med de store endringene i den kommunale inndelingen på 1960-tallet gitt uavhengig av kommunens utstrekning eller omfanget av den bymessige bebyggelsen, og må i mange tilfelle sies å være nokså tilfeldig. Folketallet i en bykommune avspeiler etter dette ikke omfanget av urbaniseringen, og ikke minst er det umulig via et slikt bybegrep å fange opp den betydelige urbaniseringen som foregår utenfor de administrative byene. I norsk offentlig statistikk har en derfor siden 1970 gitt tall for befolkningen i såkalte tettsteder. Dette er bymessig bebygde områder avgrenset etter bebyggelsesmessige kriterier uavhengig av administrative grenser og formell status.

Etter siste krig har det vært en klar tendens til at sektorlovgivningen på de fleste områder ikke lenger har særskilte bestemmelser for henholdsvis by- og herredskommuner, og den nåværende kommuneloven, som ble vedtatt 1992, har ingen bestemmelser som er ulike for by- og landkommuner. Kommuneloven bruker ikke begrepene «bykommune» eller «herred», bare «kommune».

Etter vedtaket av ny kommunelov i 1992 ble det foretatt en gjennomgang av det som fortsatt måtte finnes av ulike bestemmelser for henholdsvis by- og herredskommuner i særlovgivningen. Denne viste at forskjellene bare gjaldt helt uvesentlige og i dagens samfunn uaktuelle bestemmelser som Stortinget i 1995 opphevet i sin helhet. Med dette vedtaket har ikke Norge lenger «byer» i forvaltningsmessig forstand; både de tidligere bykommunene og herredskommunene er nå alle «kommuner» som er underlagt samme lovgivning.

Kommuneloven hjemler imidlertid adgang til at «kommuner med over 5000 innbyggere kan ta i bruk benevnelsen by dersom kommunen har bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse». Det er med dette opp til kommunene selv å vedta bystatus for ett eller flere tettsteder i kommunen. Dette får ingen rettslige eller forvaltningsmessige konsekvenser, men har bare betydning for markedsføringen og profileringen av byen, for eksempel med sikte på næringsutvikling og turisme.

Etter dette har Norge ved årsskiftet 2016/17 i alt 103 byer; 46 av disse var administrative byer (bykommuner) i 1995, mens 57 har vedtatt bystatus senere. Disse 57 nye byene gjelder antall tettsteder det  er gjort vedtak om å gi bystatus etter 1995. Ettersom slikt vedtak i noen tilfeller gjelder flere tettsteder i samme kommune, ligger tallet på nye byer noe høyere enn antall kommuner som har gjort vedtak om å gi ett eller flere av sine tettsteder bystatus. Både de «tradisjonelle» og de «nye» byene er listet opp i nedenstående tabell etter fylke.

Listen omfatter bykommunene per 1995 og nye byer opprettet ved  kommunalt egetvedtak siden (markert med asterisk/*).

  • Alta*
  • Hammerfest
  • Honningsvåg*
  • Kirkenes*
  • Vadsø
  • Vardø
  • Finnsnes*
  • Harstad
  • Tromsø
  • Bodø
  • Brønnøysund*
  • Fauske*
  • Leknes*
  • Mo i Rana*
  • Mosjøen*
  • Narvik
  • Sandnessjøen*
  • Sortland*
  • Stokmarknes*
  • Svolvær*
  • Levanger*
  • Namsos
  • Kolvereid*
  • Steinkjer
  • Stjørdal*
  • Verdalsøra*
  • Trondheim
  • Brekstad*
  • Orkanger*
  • Fosnavåg*
  • Kristiansund
  • Molde
  • Ulsteinvik*
  • Ålesund
  • Åndalsnes*
  • Flora
  • Førde*
  • Måløy*
  • Bergen
  • Stord*
  • Odda*
  • Bryne*
  • Eigersund
  • Haugesund
  • Jørpeland*
  • Kopervik*
  • Sandnes
  • Sauda*
  • Skudeneshavn*
  • Stavanger
  • Åkrehamn*
  • Flekkefjord
  • Kristiansand
  • Farsund
  • Lyngdal*
  • Mandal
  • Arendal
  • Grimstad
  • Lillesand*
  • Risør
  • Tvedestrand*
  • Brevik*
  • Kragerø*
  • Langesund*
  • Notodden
  • Porsgrunn
  • Rjukan*
  • Skien
  • Stathelle*
  • Holmestrand
  • Horten
  • Larvik
  • Sandefjord
  • Stavern*
  • Svelvik*
  • Åsgårdstrand*
  • Tønsberg
  • Drammen
  • Hokksund*
  • Hønefoss/Ringerike (Hønefoss hadde bystatus fram til 1964, da Ringerike ble resultatet av kommunesammenslåing)
  • Kongsberg
  • Fagernes*
  • Gjøvik
  • Lillehammer
  • Otta*
  • Vinstra*
  • Elverum*
  • Hamar
  • Kongsvinger
  • Brumunddal*
  • Moelv*
  • Drøbak*
  • Lillestrøm*
  • Sandvika (Bærum kommune, bystatus 4. juni 2003)*
  • Ski (siden juni 2004)*
  • Jessheim
  • Askim*
  • Fredrikstad
  • Halden
  • Moss
  • Mysen*
  • Sarpsborg

Røros blir tidvis regnet som by, men dette er galt ettersom Røros er å regne som bergstad. Fram til 1683 gjaldt bergordningen slik den var fastsatt i kurfyrstedømmet Sachsen. Bergordningen dannet grunnlaget for Berg-Ordinancen av 23. juni 1683 der kongelige forordninger og bergprivilegier ble gjort gjeldende. På Røros ble det skapt et eget samfunn, Bergstaden Røros, med sine egne spesielle lover. Røros kommune har vurdert bystatus, men kommet fram til det var mer unikt å være bergstad enn by. Bare Kongsberg og Røros kan kalle seg bergstad i Norge.

Honningsvåg er by til tross for at kommunen bare har 3400 innbyggere. De var raskt ute med å erklære seg for by da det ble frislipp i 1996. I ettertid bestemte Stortinget at en by skal ligge i en kommune med minst 5000 innbyggere. Men bestemmelsen har ikke tilbakevirkende kraft, dermed er Honningsvåg verdens nordligste by. Honningsvåg markedsfører seg imidlertid som "Byen ved Nordkapp" mens Hammerfest fortsatt får være alene om betegnelsen "Verdens nordligste by". Dette er et resultat av en gjensidig forståelse mellom Honningsvåg og Hammerfest.

Setermoen (Bardu kommune) har tidvis også blitt regnet som by, men det korrekte er at Setermoen omtales som "bygdeby". Kommunen er for liten (under 5000 innbyggere) til å få bystatus.

  • NOU 1992: 15. Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring
  • Kommunal rapport

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. september 2013 skrev Sverre Roald

Stavern by er et interessant eksempel. Da det var egen kommune og gamleloven gjaldt var det en by, og ble så innlemmet i Larvik kommune, og mistet dermed bystatus med gamle lovene. Også kjent som "Norges minste by"



Når de nye lovene kom fikk den tilbake bystatus, men var ikke lenger minst i landet.



Så egentlig har Stavern vært by før de nye lovene, og i tillegg kan det legges til som fotnote at den hadde bystatus, og så mistet den, og så fikk den tilbake.

28. mai skrev Svein Askheim

....dermed er Honningsvåg verdens nordligste by.
Dette kan diskuteres. Jeg mener det må være Hammerfest.

29. mai svarte Geir Thorsnæs

Dette med verdens nordligste by - Hammerfest eller Honningsvåg - blir i alle tilfelle en nokså subtil diskusjon. At Honningsvåg ligger lengst nord er opplagt; det er verre med definisjonen av by. Etter den gamle kommuneloven (før 1992) var Hammerfest den nordligste bykommunen i landet. Etter 1995 ble alle forskjeller mellom by- og herredskommuner opphevet; etter dette taler lovgivningen bare om kommuner. Det ble derfor tilføyd en bestemmelse i kommuneloven om at en kommune med over 5000 innbyggere og med et bymessig utbygd senter selv kunne vedta bystatus. Nordkapp kommune hadde imidlertid da allerede vedtatt bystatus for Honningsvåg. Kommunaldepartementet ønsket ikke å gi bestemmelsen om 5000 innbyggere som minstestørrelse i kommunen tilbakvirkende kraft og godtok derfor kommunenes vedtak om bystatus for Honningsvåg. Hammerfests protest i denne sammenheng avstedkom derfor ikke noen opphevelse av vedtaket om bystatus for Honningsvåg, men Hammerfest og Nordkapp ble enige om at de to byene skulle markedsføre seg som henholdsvis "Verdens nordligste by" (Hammerfest) og "Byen ved Nordkapp" (Honningsvåg).

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.