Artikkelstart
Sønnafjells er en betegnelse for den søndre og østre delen av Norge, i administrativ sammenheng kjent fra middelalderens lensinndeling, senere fra amtsinndelingen slik den var i enevoldstiden (1661–1814). Sønnafjells ble brukt om landet sør for Dovre og øst for Langfjella, det vil si Østlandet og Agder, i motsetning til nordafjells som utgjorde resten av landet.
Faktaboks
- Også kjent som
-
det sønnafjellske Norge
det sønnenfjellske Norge
Grensen mellom det sønnafjellske og nordafjellske Norge var lengst i sør noe uklar. Omkring 1500 nevnes således ofte Lindesnes som grensen mot det nordafjellske. Med amtsinndelingen i enevoldstiden (gitt i et kongelig reskript fra 1671) ble avgrensningen klarere formalisert, og Åna-Sira mer konsekvent brukt om det sønnafjellskes vestgrense.
Fra slutten av 1700-tallet mistet begrepet det sønnafjellske på samme måten som det nordafjellske mye av sin betydning i forvaltningsmessig og annen sammenheng, og et nytt begrep, det østafjellske, begynte å vinne terreng. Dette omfattet Østlandet, men inkluderte ikke Agder. Agder ble fra denne tiden ofte inkludert i det vestafjellske, et begrep som fra samme tid kom i bruk som betegnelsen på en egen landsdel, men som tidligere ble betraktet som en del av det nordafjellske.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.