Stavern. Kirken og torvet.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Stavern. Minnehallen.

Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

Stavern med Larviksfjorden i bakgrunnen.

SNL. Begrenset gjenbruk

Stavern, i Larvik kommune, Vestfold, vest for innløpet til Larviksfjorden, er et tettsted med bystatus. Fra 1942/1943 var Stavern Norges minste by, og hadde kjøpstadrettigheter. Stavern ble innlemmet i Larvik storkommune i 1988 og mistet statusen som egen bykommune. 8. desember 2010 vedtok Larvik kommunestyre enstemmig, at Stavern igjen er en by. Etter sammenslåingen mellom Larvik kommune og Lardal kommune 1. januar 2018 er Stavern fortsatt den ene av to byer i Larvik kommune.

Stavern er en gammel uthavn (loshavn) nevnt allerede på 1200-tallet, men stedet fikk først betydning på 1600-tallet da Ulrik Frederik Gyldenløve bygde befestninger på Citadelløya (Stavern fort). Fra midten av 1700-tallet ble stedet marinestasjon med marineverft på fastlandssiden under navnet Fredriksvern (etter kong Frederik 5), som også ble navnet på byen frem til 1930. Stedet ble også befestet med et fort (Fredriksvern). Frem til 1864 hadde Stavern sjøkrigsskole; denne ble flyttet til Horten sammen med marinestasjonen. Deretter inntrådte en stagnasjonsperiode, men stedet hadde frem til 2002 fortsatt visse militære aktiviteter, blant annet Luftforsvarets skoler Stavern. Stavern har etter hvert fått ry som populært sommerferiested med hotell, pensjonat og campingplasser.

Stavern har mange gamle bygninger og minner fra tiden byen tjente som orlogsstasjon. Flere av bygningene er fredet. På Citadelløya ligger den gamle kommandantboligen som nå brukes av bildende kunstnere. Spesialsykehuset for rehabilitering (tidligere Kysthospitalet). Hav-vendt utenfor byen ligger Minnehallen for krigsforliste sjøfolk i første verdenskrig, som ble reist i 1926.

Thomasine og Jonas Lie bodde i Stavern og ligger begravd på kirkegården. I Stavern ligger også Hergisheim, Gisken og Herman Wildenveys hjem. Fra Stavern til Helgeroa går turløypa Kyststien.

Opprinnelsen til navnet er ikke kjent. Gårdsnavnet Staurheim kan være et utgangspunkt, eller topografiske forhold med oppstikkende fjelltopper og bratte skrenter. I gammelnorsk heter det staferni eller stafr, og det betyr noe som rager opp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.