Rjukan, tettsted og administrasjonssenter i Tinn kommune, Telemark, i Vestfjorddalen ved foten av Gausta.

Rjukan har bystatus etter kommunalt egenvedtak av 1996. Tettstedet har langstrakt, regulert bebyggelse med fabrikkene på sørsiden av elven (Måna). Da Norsk Hydro begynte kraft- og industriutbyggingen i 1907, lå her noen få gårdsbruk. I 1910 hadde stedet cirka 2 200 innbyggere og i 1920 8 350, siden variasjoner til 6 540 i 1960, da nedgangen satte inn med overføring av store deler av produksjonen til Herøya. Ulike tiltak har ført til nye arbeidsplasser innenfor verkstedindustri, plastvareindustri, tekstil- og bekledningsindustri m.m. i tillegg til den tradisjonelle kjemiske industrien. Rjukan har videregående skole. Rjukan Arbeiderblad som utkommer fem dager i uken, hadde i 2016 et opplag 1910.

Rjukan har riksveiforbindelse langs Tinnsjøs østside (Fylkesvei 364) og over fjellet sørvestover til Vinje (Fylkesvei 37), og fra 1992 riksveiforbindelse på vestsiden av Tinnsjø til Notodden (Fv. 37). Krossobanen er en taubane som fører opp fra Rjukan til fjellet i nord. I dalbunnen er solen borte fra 2. oktober til 12. mars.

I Rjukan ligger folkemuseumet Tinn Museum, og Dale kirke, som er fra omkring 1750, ombygd 1845 og restaurert 1962. Foran Rjukanhuset kan man se Turbinen og Birkelandsovnen som skapte Rjukan. Den gamle kraftstasjonen med rørgate i dagen, i 1911 et av verdens største kraftverk, er nå overtatt av Norsk Teknisk Museum.

Sabotasjeaksjoner mot Norsk Hydros anlegg ved Rjukan under den andre verdenskrig, se tungtvannsaksjonen. Industriarbeidermuseet Vemork er et spesialmuseum for vannkraft og elektrokjemisk industri i Norge og viser arbeids- og levevilkår i 1930-årene, men viser også en utstilling om atomvåpen og -produksjon i lys av tungvannaksjonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.