Mo i Rana

Snorre Nicolaisen. Begrenset gjenbruk

Gågate

Snorre Nicolaisen. Begrenset gjenbruk

Havmannen

Snorre Nicolaisen. Begrenset gjenbruk

Tettsted og administrasjonssenter i Rana kommune, Nordland, innerst i Ranfjorden. Tettstedet strekker vestover til og med Tjønnbakkan på nordsiden og Langneshøgda på sørsiden av Ranfjorden. Østover strekker tettstedet seg til og med Steinbekkhaugen. Foruten bysenteret omfatter tettstedet etter dette: Gruben mellom Tverråga og Ranelva i øst, Selfors, Ytteren og Båsmoen i nord og Langneset/Fageråsen i sørvest.

Mo i Rana ble ladested 1923 og utgjorde deretter en egen bykommune. Bystatusen falt bort ved kommunerevisjonen 1964. Kommunestyret vedtok 1997 at Mo (tettstedet) igjen kan bruke betegnelsen by.

Mo var kirkested fra 1724, markedsplass fra 1730-årene. L. A. Meyer kjøpte stedet i 1860 og fikk rett til å drive landhandel og gjestgiveri. Mellomriksveien over Umbukta ble åpnet i 1939, og Mo utviklet etter dette en betydelig grensehandel. Et engelsk selskap, Dunderland Iron Ore Company Ltd. (DIOC), som 1902 startet malmbryting i Dunderlandsdalen, åpnet 1904 en 23,7  km lang jernbane fra Storforshei til Gullsmedvik for selskapets malmtransporter. Malmbrytingen var i drift 1902–08, og senere i periodene 1928–31 og 1937–39.

Etableringen av A/S Norsk Jernverk, vedtatt av Stortinget 1946, førte til kraftig vekst for stedet. Produksjonen kom i gang i 1955, men etter omorganiseringer har det fra 1989 kun vært stålproduksjon basert på skrapjern i Mo. I 1964 kom Norsk Koksverk A/S i Gullsmedvik i drift, den viktigste mottaker av kull fra Svalbard (nedlagt 1988).

Jernverket og Koksverket ga støtet til annen industrivirksomhet i Mo, likeledes handels- og servicevirksomhet og atskillig offentlig tjenesteyting, og Mo er på den måten blitt et regionalt senter for store deler av Helgeland.

På det tidligere jernverksområdet på en terrasse i den øvre del av byen finner man nå Mo Industripark med flere store, kraftkrevende industrivirksomheter blant annet Celsa Armeringsstål AS, landets største gjenvinningsbedrift, Fesil Rana Metall AS som produserer ferrosilisium, og Glencore Manganese Norway AS som produserer manganlegeringer.

I Mo ligger Polarsirkelen videregående skole, deler av Nord universitet og Helgelandssykehuset Mo i Rana, likeledes statlige forvaltninger som Statens innkrevingssentral, NRKs lisenskontor og avdeling av Nasjonalbiblioteket. Her utkommer Rana Blad, og her er lokalkontor for NRK. Nordland teater har sete i Mo.

I Mo ligger Rana museum, og  ved Fv. 12 lengst vest i tettstedet ligger Stenneset friluftsmuseum, begge avdelinger av Helgeland museum. Mo kirke er en korskirke i tre, bygd i 1724, men senere bygd ut og restaurert flere ganger.

Nordlandsbanen og E 6 går gjennom Mo, som også har veiforbindelse til Nesna ute ved kysten (Fv. 12/17), og til Sverige over Umbukta (E 12). Mo i Rana lufthavn, Røssvoll, ligger 12 km nordøst for sentrum.

Rana kommune vedtok i 1997 at Mo i Rana igjen kan benytte betegnelsen by. Byens alder regnes fra 1923 da Mo ble ladested.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.