Mo i Rana

Mo i Rana. Tallene på kartet viser til: 1) Rådhus. 2) Mo kirke. 3) Nordland Teater. 4) Rana museum (kulturhistorie). 5) Meyer Museum. 6) Rana museum (naturhistorie). 7) Statens innkrevingssentral. 8) Nasjonalbiblioteket. 9) Svømmehall, idrettshall. 10) NRK lisenskontor. 11) Jernbane- og busstasjon.

Av /KF-arkiv ※.

Mo i Rana. Mo Industripark i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Mo
Av /KF-arkiv ※.
Mo i Rana
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Gågate
.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Havmannen
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Mo i Rana, tettsted og administrasjonssenter i Rana kommune, Nordland, innerst i Ranfjorden. Tettstedet strekker vestover til og med Tjønnbakkan på nordsiden og Langneshøgda på sørsiden av Ranfjorden. Østover strekker tettstedet seg til og med Steinbekkhaugen. Foruten bysenteret omfatter tettstedet etter dette: Gruben mellom Tverråga og Ranelva i øst, Selfors, Ytteren og Båsmoen i nord og Langneset/Fageråsen i sørvest.

Faktaboks

Innbyggertall
18 679 (2019)

Mo i Rana ble ladested i 1922 og utgjorde deretter en egen bykommune. Bystatusen falt bort ved kommunerevisjonen i 1964. Kommunestyret vedtok i 1997 at Mo (tettstedet) igjen kan bruke betegnelsen by.

Mo var kirkested fra 1724 og markedsplass fra 1730-årene. L. A. Meyer kjøpte stedet i 1860 og fikk rett til å drive landhandel og gjestgiveri. Mellomriksveien over Umbukta ble åpnet i 1939, og Mo utviklet etter dette en betydelig grensehandel. Et engelsk selskap, Dunderland Iron Ore Company Ltd. (DIOC), som i 1902 startet malmbryting i Dunderlandsdalen, åpnet i 1904 en 23,7 kilometer lang jernbane fra Storforshei til Gullsmedvik for selskapets malmtransporter. Malmbrytingen var i drift i 1902–1908, og senere i periodene 1928–1931 og 1937–1939.

Etableringen av A/S Norsk Jernverk, vedtatt av Stortinget i 1946, førte til kraftig vekst for stedet. Produksjonen kom i gang i 1955, men etter omorganiseringer har det fra 1989 kun vært stålproduksjon basert på skrapjern i Mo. I 1964 kom Norsk Koksverk A/S i Gullsmedvik i drift, den viktigste mottaker av kull fra Svalbard (nedlagt i 1988).

Jernverket og Koksverket ga støtet til annen industrivirksomhet i Mo, likeledes handels- og servicevirksomhet og atskillig offentlig tjenesteyting, og Mo er på den måten blitt et regionalt senter for store deler av Helgeland.

På det tidligere jernverksområdet på en terrasse i den øvre del av byen finner man nå Mo Industripark med flere store, kraftkrevende industrivirksomheter blant annet Celsa Armeringsstål AS, landets største gjenvinningsbedrift, Fesil Rana Metall AS som produserer ferrosilisium, og Glencore Manganese Norway AS som produserer manganlegeringer.

I Mo ligger Polarsirkelen videregående skole, deler av Nord universitet og Helgelandssykehuset Mo i Rana, likeledes statlige forvaltninger som Statens innkrevingssentral, NRKs lisenskontor og avdeling av Nasjonalbiblioteket. Her utkommer Rana Blad, og her er lokalkontor for NRK. Nordland teater har sete i Mo.

I Mo ligger Rana museum, og ved fylkesvei 12 lengst vest i tettstedet ligger Stenneset friluftsmuseum, begge avdelinger av Helgeland museum. Mo kirke er en korskirke i tre, bygd i 1724, men senere bygd ut og restaurert flere ganger.

Nordlandsbanen og E6 går gjennom Mo, som også har veiforbindelse til Nesna ute ved kysten (fylkesvei 12/17), og til Sverige over Umbukta (E12). Mo i Rana lufthavn, Røssvoll, ligger 12 kilometer nordøst for sentrum.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg