Oslo (administrasjon)

Byrådet og bystyret holder til i Oslo rådhus, midt i sentrum.
Rådhuset
Lisens: CC BY SA 3.0

Som Norges hovedstad er Oslo sete for Kongen, regjeringen og sentraladministrasjonen, Stortinget, Høyesterett og den øverste militære ledelse. Alle utenlandske ambassader i Norge ligger i Oslo. Her finner man også flere av landets øvrige sentrale statsinstitusjoner.

Som fylke utgjør Oslo et eget valgdistrikt ved stortingsvalg og sender 19 representanter til Stortinget, inkludert utjevningsmandat (fra 2021 20 mandater). Oslo har imidlertid ikke noen egen fylkeskommunal administrasjon eller noe folkevalgt organ på fylkesplan; deres funksjoner ivaretas av tilsvarende kommunale institusjoner. Oslo har felles fylkesmann med Viken (før 2020 med Akershus); for øvrig er de fleste statlige organer på fylkesnivå delt mellom de to fylkene.

Oslo har hatt en parlamentarisk styringsform siden 1986. Det betyr at kommunen har et byråd – tilsvarende Regjeringen, og et bystyre – tilsvarende Stortinget. Byrådet blir valgt av bystyret og er avhengig av bystyrets støtte for å bli sittende. Fra 1992 har byrådene den direkte ledelse av sine respektive byrådsavdelinger, på linje med forholdet mellom statsrådene og departementene. Det er byrådet selv som bestemmer hvor mange og hvilke byrådsavdelinger det skal ha. Etter kommunevalget i 2019 er det åtte byrådsavdelinger og i alt ni byråder.

Oslos kommunestyre, og høyeste beslutningsmyndighet, er bystyret med 59 medlemmer. Bystyret er inndelt i fire fagkomiteer, fra 2019 kalt utvalg (Byutviklingsutvalget, Helse- og sosialutvalget, Kultur- og utdanningsutvalget og Samferdsels- og miljøutvalget), samt Finansutvalget og forretningsutvalget. Utvalgenes ledere og nestledere er heltidspolitikere. Bystyret ledes av en ordfører. Ordføreren velges av og blant bystyrets medlemmer. Valget foregår på bystyrets konstituerende møte. Ordførervervet har tradisjonelt vært det sentrale politiske tillitsvervet. I det nye styringssystemet er vervet i større grad enn tidligere tillagt representative oppgaver, mens byrådslederen er den øverste politiske leder. Oslo er fra 2004 inndelt i 15 bydeler med hver sin forvaltning og et folkevalgt bydelsutvalg. Siden 2007 har bydelsutvalgene blitt valgt ved direkte valg. Bydelene har ansvaret for primærhelsetjenester og sosialtjenestene i sine bydeler, fra 2004 utvidet med enkelte andre funksjoner som skolefritidsordningen, forvaltning av lokale parker, transporten for funksjonshemmede og forvaltning av enkelte økonomiske boligtilskudd.

Bystyrets sammensetning siden 1945

Parti 1945 1947 1951 1955 1959 1963 1967
Arbeiderpartiet 37 31 35 36 39 39 37
Høyre 22 32 33 35 35 35 33
Venstre 2 4 5 4 4 3 4
Kristelig Folkeparti 10 6 5 5 4 3 4
Kommunistene 13 11 6 5 3 1 0
Sosialistisk Folkeparti - - - - - 4 6
Senterpartiet 0 0 0 0 0 0 1
Totalt 84 84 84 85 85 85 85
Parti 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995
Arbeiderpartiet 35 34 30 31 27 19 20
Høyre 31 35 38 33 29 20 17
Sosialistisk Venstreparti 71 5 5 6 6 9 4
Fremskrittspartiet - 12 4 8 16 5 13
Kristelig Folkeparti 5 6 4 3 3 2 2
Venstre 3 1 3 2 23 0 2
Senterpartiet 2 1 0 0 0 1 0
Rød Valgallianse - 1 1 2 2 2 1
Andre 24 15 16
Totalt 85 85 85 85 85 59 59

1 Sosialistisk Folkeparti

2 Stilte som Anders Langes Parti i fellesliste med Norges Demokratiske Parti

3 Fellesliste Venstre/Det liberale Folkepartiet

4 1 natur- og miljølisten, 1 Venstresosialistisk enhetsliste

5 Det liberale Folkepartiet

6 Pensjonistpartiet

Parti 1999 2003 2007 2011 2015 2019
Arbeiderpartiet 16 15 18 20 20 12
Høyre 18 15 16 22 19 15
Sosialistisk Venstreparti 8 12 6 4 3 6
Fremskrittspartiet 10 10 9 4 4 3
Kristelig Folkeparti 3 2 2 1 1 1
Venstre 2 3 5 5 4 4
Rødt1 2 2 3 2 3 4
Miljøpartiet De Grønne 0 0 0 1 5 9
Senterpartiet 0 0 0 0 0 1
Andre 42
Totalt 59 59 59 59 59 59

1 Rød Valgallianse til 2007

2 Folkeaksjonen Nei til mer bompenger

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg