Som Norges hovedstad er Oslo sete for Kongen, regjeringen og sentraladministrasjonen, Stortinget, Høyesterett og den øverste militære ledelse. Alle utenlandske ambassader i Norge ligger i Oslo. Her finner man også flere av landets øvrige sentrale statsinstitusjoner.

Som fylke utgjør Oslo et eget valgdistrikt ved stortingsvalg, og sender 17 representanter til Stortinget inkl. utjevningsmandat. Oslo har imidlertid ikke noen egen fylkeskommunal administrasjon eller noe folkevalgt organ på fylkesplan; deres funksjoner ivaretas av tilsvarende kommunale institusjoner. Oslo har felles fylkesmann med Akershus fylke; for øvrig er de fleste statlige organer på fylkesnivå delt mellom de to fylker.

Oslo har hatt en parlamentarisk styringsform siden 1986. Det betyr at kommunen har et byråd - tilsvarende Regjeringen, og et bystyre - tilsvarende Stortinget. Byrådet blir valgt av bystyret og er avhengig av bystyrets støtte for å bli sittende. Fra 1992 har byrådene den direkte ledelse av sine respektive byrådsavdelinger, på linje med forholdet mellom statsrådene og departementene. Det er byrådet selv som bestemmer hvor mange og hvilke byrådsavdelinger det skal ha. Etter kommunevalget i 2007 er det syv byrådsavdelinger.

Oslos kommunestyre, og høyeste beslutningsmyndighet, er bystyret med 59 medlemmer. Bystyret er inndelt i fire fagkomiteer, samt finanskomiteen og forretningsutvalget. Komiteenes ledere og nestledere er heltidspolitikere.Bystyret ledes av en ordfører. Ordføreren velges av og blant bystyrets medlemmer. Valget foregår på bystyrets konstituerende møte. Ordførervervet, som i andre kommuner, er det sentrale politiske tillitsverv. I det nye styringssystemet er vervet i større grad enn tidligere tillagt representative oppgaver. Oslo er fra 2004 inndelt i 15 bydeler med hver sin forvaltning og et folkevalgt bydelsutvalg. Siden 2007 har bydelsutvalgene blitt valgt ved direktevalg. Bydelene har ansvaret for primærhelsetjenester og sosialtjenestene i sine bydeler, fra 2004 utvidet med enkelte andre funksjoner som skolefritidsordningen, forvaltning av lokale parker, transporten for funksjonshemmede og forvaltning av enkelte økonomiske boligtilskudd.

1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 19911 19951 1999 2003 2007 2011
A 39 39 37 35 34 30 31 27 19 20 16 15 18 20
H 35 35 33 31 35 38 33 29 20 17 18 15 16 22
SV2 4 6 7 5 5 6 6 9 4 8 12 6 4
Frp 1 4 8 16 5 13 10 10 9 4
KrF 4 3 4 5 6 4 3 3 2 2 3 2 2 1
V 4 3 4 3 1 3 2 2 0 2 2 3 5 5
Sp 0 0 1 2 1 0 0 0 1 0 0 0 0 0
RV/Rødt 1 1 2 2 2 1 2 2 3 2
NKP 3 1 0 0 2
Andre 23 14 15 16

1) Fra 1991 gikk bystyrets medlemmer ned fra 85 til 59

2) Til 1971 SF, 1975 fellesliste SF/NKP, fra 1979 SV

3) 1 Natur- og miljølisten, 1 uavhengig

4) DLF

5) Pensjonistpartiet

6) Miljøpartiet De Grønne

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.