Oslo Sentralstasjon

Perrongene ved Oslo sentralstasjon.
Oslo sentralstasjon
Oslo Sentralstasjon har i alt 19 spor, hvorav 12 er knyttet til Oslotunnelen.
Av /NTB.

Artikkelstart

Oslo Sentralstasjon er jernbaneknutepunktet i Oslo. Stasjonen behandler rutemessig 945 passasjertog på en vanlig hverdag, og det passerer vel 100 000 personer gjennom stasjonen daglig (2020).

Faktaboks

Også kjent som

Oslo S

Oslo S har baner i fire retninger:

  1. sørover: Østfoldbanen til Moss, Halden og vidre til Sverige
  2. østover: Hovedbanen til Lillestrøm, og derfra videre med Kongsvingerbanen og Dovrebanen.
  3. nordover: Gjøvikbanen til Grefsen og Gjøvik, og fra Roa stasjon Roa-Hønefossbanen som tidligere var en del av Bergensbanen.
  4. vestover: Oslotunnelen under byen som med Drammenbanen forbinder Norges østlige og vestlige jernbanenett

Det er i alt 19 spor på stasjonen, hvorav 12 er knyttet til Oslotunnelen. Oslo Sentralstasjon har tilknytning til godsterminalen på Alnabru og driftsbanegården i Lodalen.

Oslo Sentralstasjon erstattet Oslo Østbanestasjon og Oslo Vestbanestasjon. Første byggetrinn stod ferdig i 1980. Stasjonshallen ble tatt i bruk i 1986.

Østbanehallen

Av /NTB.

Stasjonsbygningen til den tidligere Oslo Østbanestasjon er bevart og omdannet til butikksenter (Østbanehallen). Den eldste delen (1854) ble bygget for Hovedbanen etter tegninger av Wilhelm von Hanno og Heinrich Ernst Schirmer. Denne ble senere inkorporert i Østbanebygningen, og en bevart del er synlig mot Sentralstasjonen. Resten ble revet og erstattet av Østbanestasjonsbygningen, tegnet av Georg Andreas Bull (1882).

Idag er det en rekke forretninger, kaféer og restauranter i Østbanehallen, og med et stiltilpasset hotell som sentral del ut mot sjøsiden.

Historie

Før 1980 var det jernbaneforbindelse mellom Østbanestasjonen og Oslo Vestbanestasjon (den gule bygningen til venstre i bildet). Havnebanen skimtes til høyre, på nedsiden av Akershus festning.

Av /digitaltmuseum.no.
Lisens: CC BY SA 3.0

Inntil 1980 var det to hovedstasjoner i Oslo; Oslo øst (Østbanen) og Oslo vest (Vestbanen). Det vestlige jernbanenettet var opprinnelig bygd med smalspor, det østlige med normalspor, og de var for godstransportens del knyttet sammen gjennom Havnebanen som til å begynne med måtte ha omlastingsstasjon på Vippetangen på grunn av sporviddeforskjellen.

Da Drammenbanen ble ombygd til normalspor i 1920, ble godstogene kjørt hele veien frem til Vestbanestasjonen over Rådhusplassen. Alnabanen (1900) fra Alnabru godsterminal til Grefsen og Gjøvikbanen/Bergensbanen ble anlagt for å redusere godstransporten gjennom Oslo. Grefsen stasjon ble forøvrig en kort periode (1900–1902) kalt Oslo nord da den var endestasjon for Gjøvikbanen inntil denne var ferdigbygd gjennom Etterstadskjæringen i 1902.

De første planene om en sentralstasjon

Planer om å samle all togtrafikk i en hovedstasjon ble aktuelle i mellomkrigstiden, og det ble lansert mange forslag. Et av dem var tanken om en bane fra Grefsen til Bestum som kunne føre togene vestfra inn til Østbanestasjonen. Stasjonskomiteen av 1938 ble opprettet for å konkretisere de mange tankene, men på grunn andre verdenskrig og okkupasjonen ble det ikke gjort noe, før det våren 1946 ble arrangert en arkitekturkonkurranse om tegning av en ny bygning for Oslo Sentralstasjon. Planen var nå å få det vestlige banenettet gjennom en tunnel inn til Østbanestasjonen.

John Engh og Per Qvam vant arkitektkonkurransen om nytt stasjonsanlegg til erstatning for den gamle Østbanestasjonen. Vinnerprosjektet, som hadde atskillig likhet med Stazione Termini i Roma, hadde en stor skiveblokk mot Jernbanetorget og forutsatte riving av Østbanebygningen, noe som senere, grunnet bevaringsinteresser, ikke lot seg gjennomføre. Planene ble omarbeidet en rekke ganger, og det endelige resultatet, med Østbanebygningen som en del av komplekset, ligger langt unna de opprinnelige planene.

Den nye stasjonsbygningen

Jernbanetorget med Oslo sentralstasjon og kjøpesenteret Byporten i bakgrunnen og Ruters kundesenter med det berømte klokketårnet i midten. Tårnet, som åpnet i 1988, er et av Norges mest kjente eksempler på postmoderne arkitektur.
Av /NTB.

Første del av anlegget med perronger, fordelingshall, kontorer og den 3,6 kilometer lange dobbeltsporede tunnelen til Nationaltheatret stasjon, var ferdig i 1980. Annen del, med sentralhall og publikumsfunksjoner, ble tatt i bruk 1986.

Tredje byggetrinn besto av en forlengelse av Østbanehallen og et nytt tverrstilt glassbygg (fordelingshall) mot buttsporene 14–19. Det omfattet også et nytt inngangsparti mot sjøsiden, som ble åpnet i 1990. Deler av det nye glassbygget ble revet i forbindelse med byggingen av ny flytogterminal med inngang fra sjøsiden. Den ble tatt i bruk samtidig som Oslo lufthavn Gardermoen åpnet høsten 1998. Samme år åpnet også en ny inngang mot nord, med gangforbindelse til bussterminalen i Galleri Oslo og til T-banen.

Den fjerde og foreløpig siste utbyggingen av stasjonen berører ikke publikumsområdet, men utgjør innføringen av Follobanen som er den nye direktelinjen i tunnel mellom Oslo Sentralstasjon og Ski.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg