Holmenkollrennene

Holmenkollrennene. Holmenkolldagen med hopprennet har hatt preg av nasjonal festdag. Særlig tydelig var det i 1946, da rennet ble arrangert for første gang etter okkupasjonstiden. Bakken var omkranset av over 100 000 tilskuere, og de kongelige ble hilst velkommen av skiløpere som dannet H7 på sletta. Rennet ble vunnet av Asbjørn Ruud.

Av /NTB Scanpix ※.

50 km i Holmenkollen har vært betraktet som et av de gjeveste løpene en langrennsløper kan vinne. En som presterte å vinne tre ganger på rad var Sverre Stensheim fra Snøhetta Idrettslag i Oppdal. Han vant i 1959, 1960 og 1961. Her legger han ut fra start i 1960.

Av /NTB Scanpix ※.

Holmenkollrennene. De alpine øvelsene i Holmenkollen kom litt i skyggen av de nordiske, da de ikke ble arrangert i selve Holmenkollområdet. Her er Astrid Sandvik fra Idrettslaget Heming i Oslo i ferd med å vinne slalåmrennet i Rødkleiva 1963.

Av /NTB Scanpix ※.

Holmenkollrennene. Hopprennet i Holmenkollen har en egen plass i internasjonal skisport som rennet med lengst tradisjoner. Det har deltakelse fra alle skinasjoner og et sakkyndig publikum med landets konge i spissen. Selve bakken har en vakker beliggenhet, men er utsatt for vind og tåke. Her sees vinneren av rennet i 1968, Vladimir Beloussov fra Sovjetunionen, i et elegant svev med Oslo som bakgrunn.

Av /NTB Scanpix ※.

Holmenkollrennene er internasjonale skirenn i Oslo som arrangeres årlig (vanligvis i mars) i Holmenkollen Nasjonalanlegg av Foreningen til Ski-Idrettens Fremme (Skiforeningen).

Første gang var i 1892. Kombinert renn og 50 km langrenn har stått lengst på programmet, kombinert fra starten og 50 km fra 1902. I kombinert får vinneren sammenlagt Kongepokalen og vinneren av hopprennet Damenes pokal.

Likevel er det hopprennet i Holmenkollbakken som har gjort Holmenkollrennene verdenskjent. Dette var til 1933 en delkonkurranse i det kombinerte rennet. 106 000 tilskuere overvar i 1946 det første hopprennet etter krigen, og under vinter-OL i 1952 var det 120 000 tilskuere. 50 km-løpet er også et av verdens mest berømte skirenn, med tusenvis av tilskuere på stadion og langs løypa. Mange overnatter langs løypa fra kvelden før. Etter at verdenscupene i hopp, langrenn og kombinert ble innstiftet rundt 1980, er konkurranseprogrammet bestemt av hvilke øvelser som har verdenscupstatus, men kjerneøvelsene er fremdeles hopp, kombinert og 50 km, samt langrenn for kvinner fra 1954. I 2019 var langrennsprogrammet 50 km menn og 30 km kvinner.

I 1970-årene kom nye arrangementer uten elitepreg med på programmet, blant annet Barnas Holmenkolldag (fra 1973), Stortingsrennet for parlamentarikere, renn for funksjonshemmede og (fra 1974) Holmenkollmarsjen (Holmenkollen Skimaraton), et 42 km langt turrenn fra Hakadal til Holmenkollanlegget. Holmenkollmarsjen hadde rundt 1980 opptil 7000 deltakere. Sammen med de tradisjonelle Holmenkollrennene fikk disse nye breddearrangementene samlebetegnelsen Holmenkollen Skifestival. Årlige verdenscuprenn i skiskyting er senere også lagt inn under Skifestivalen.

Historikk

Forløperen til Holmenkollrennene var Husebyrennet i 1879–1891, som i 1892 ble flyttet opp til Holmenkollbakken. Opprinnelig ble det i seniorklassen bare konkurrert i kombinert renn (18 km og hopp) i klasse A og klasse B, med spesielt hopprenn for yngste klasse (18–20 år) i tillegg, fra 1905 også hopp i eldste klasse (over 32 år). Spesiallangrenn ble arrangert 1900 og 1901 som 30 km og fra 1902 som 50 km. 30 km sto også på programmet 1898, men på grunn av snømangel ble alle konkurransene avlyst (for eneste gang utenom krigsårene 1941–1945).

I perioden 1913–1951 ble 50 km gått i én lang sløyfe, senere (som opprinnelig) to runder i en 25 km lang sløyfe fra Holmenkollen om Frognerseteren, Tryvann og Blankvann med vendepunkt ved Kobberhaugen og tilbake om Skjennungen og Frønsvollåsen. I 2001 ble en løype på 16,7 km tatt i bruk, som gås tre runder i området mellom Holmenkollen og Ullevålseter via Frognerseteren.

I 1933 ble spesielt hopprenn for seniorer (over 20 år) innført og erstattet rennene i yngste og eldste klasse. Juniorhopprenn ble senere (1938) innført på ny, og fra 1960 ble seniorrennet dessuten åpnet for yngre løpere (over 16 år). I 1933 kom også 18 km spesiallangrenn (noen år 17 km), i 1954 erstattet av 15 km, som deretter sto på programmet i alle renn til og med 1985, samt i 1994 i stedet for 50 km.

Kvinner deltok i 10 km langrenn fra 1954, 5 km fra 1966, senere også lengre distanser opp til 30 km. Fra 2000 er det dessuten arrangert hopprenn for kvinner. Etter innføringen av verdenscupene er det noen år arrangert langrennsstafetter for menn og/eller kvinner (fra 1981). Det er også blitt arrangert hopprenn i normalbakke (Midtstubakken) og hopp for lag. Langrenn for juniorer ble innført i 1959 (menn) og 1975 (kvinner). Juniorkonkurranser i langrenn og hopp arrangeres ikke lenger, men i 1990-årene ble en ungdomsstafett for kretslag innført.

Foruten totalavlysingen av rennet i 1898, ble spesielt hopprenn avlyst i 1954 og i 1994 på grunn av værforholdene og 50 km i 1905 og 1925 på grunn av snømangel. I 1990 og 1992 ble 50 km og kombinert langrenn arrangert i Vangsåsen i Hamar kommune av samme grunn. I 1990 ble dessuten kombinert hopprenn holdt i Lønnbergbakken i Raufoss. Holmenkollmarsjen i 2005 gikk også i Vangsåsen.

Utlendinger (svensker) deltok første gang i Holmenkollrennet i 1903. Før den annen verdenskrig dominerte imidlertid nordmennene, og utenlandske deltakere vant bare 11 ganger. Førstemann var finnen Anton Collin på 50 km i 1922. Første svenske vinner var Sven Utterström i 1929, også det på 50 km. Finnen Kalle Heikkinen vant i 1933 det første 18 km-rennet, mens svenskene Sven Selånger (1939) og Sven Israelsson (1947) ble de første utlendingene som vant henholdsvis spesielt hopprenn og kombinert.

Senere har andre lands løpere gjort seg mye sterkere gjeldende, og det har hendt at de har vunnet samtlige øvelser. Første ikke-nordiske vinnere var Ljubov Kosyreva (Sovjetunionen) på 10 km kvinner i 1955 og Helmut Recknagel (Øst-Tyskland) i hopp i 1957. Kong Olav 5 deltok som kronprins i hopp yngste klasse i 1922 og 1923, og han var til stede ved i alt 72 Holmenkollrenn som deltaker eller tilskuer, første gang i 1911 og siste gang i 1990. Hans far kong Haakon 7 var tilskuer ved 42 renn, første gang i 1906.

Fra 1947 ble det arrangert alpine konkurranser i forbindelse med Holmenkollrennene, kalt Holmenkollen Kandahar, opprinnelig i slalåm og utfor, fra 1951 også storslalåm. Disse konkurransene ble (unntatt noen få år) holdt til og med 1983 for menn og 1977 for kvinner, og kombinasjonsvinnerne fikk aksjer i to vandrepokaler. Rennene ble arrangert utenfor Holmenkollområdet, både i Nordmarka (blant annet i Rødkleiva) og på andre vintersportssteder rundt omkring i Norge. Tradisjonen ble gjenopptatt i 1993 i forbindelse med verdenscuprenn på Lillehammer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Vaage, Jakob & Tom Kristensen: Holmenkollen: historien og resultatene, 1992, isbn 82-525-1678-5, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg