Hallvard – norsk helgen

Utsnitt av Oslos byvåpen. Falt i det fri (Public domain)

Hallvard, norsk helgen. Hallvardslegenden er bevart både i latinske liturgiske skrifter og i bruddstykker av en islandsk-norsk saga. Hallvard var ifølge deler av overleveringen sønn av storbonden Vebjørn på Huseby i Lier, og Torny, søster eller søsterdatter til Åsta, Olav den helliges mor.

Om Hallvards martyrium fortelles at han søkte å beskytte en gravid kvinne mot overfall, men ble drept ved et pileskudd da han tok henne med i sin båt på Drammensfjorden. Hans lik ble senket i sjøen med en stein om halsen, men ble funnet flytende kort tid etter med steinen om halsen. Han ble først gravlagt i Lier, men da bispekirken i Oslo (Sankt Hallvardskatedralen) ble vigslet, trolig i 1120-årene, fikk Hallvards-relikviene plass på høyalteret der.

Hallvard var først og fremst lokalhelgen i Viken og på Opplandene, og her ble hans festdag, 15. mai, feiret som obligatorisk helligdag. Fra dette området stammer de fleste kirkededikasjoner, kunstneriske fremstillinger og andre minner om Hallvardsdyrkingen. St. Hallvard var i katolsk tid en kjent helgen både i resten av den norske kirkeprovinsen, i Sverige og andre steder i Nord-Europa.

Som Oslo bys vernehelgen er han avbildet med møllesteinen og pilene i Oslo bys segl og bymerke. Vi kjenner også en hallvardsekvens, en gledeshymne til bruk på helgenens festdag. I Oslo feires festdagen hvert år 15. mai ved ulike arrangementer. St. Hallvardsdagen er også datoen for utdeling av St. Hallvard-medaljen.

  • KLNM, 6:63–67
  • Tidebønnene, til liturgisk bruk for Den katolske kirke i Norge, b. 3, 2002, 1106–12 (inneholder tilnærmet fullstendig utgave av Hallvardslegenden), Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.