Fruktbarhet. Av . Begrenset gjenbruk

samlet fruktbarhetstall

Artikkelstart

Samlet fruktbarhetstall er et mål for hvor mange barn kvinner i en befolkning i snitt vil føde dersom det gjeldende fruktbarhetsmønsteret varer ved. Dette er ett av flere mål på fruktbarhet i en befolkning. I 2019 er samlet fruktbarhetstall i Norge 1,53.

Faktaboks

Også kjent som

fruktbarhetstallet

Fruktbarhetstall og reproduksjonsnivå

I debatten rundt befolkningsutviklingen refereres det iblant til reproduksjonsnivået, nivået som fruktbarheten må ligge på for at folketallet skal opprettes på lengre sikt, dersom det ikke forekommer inn- eller utvandring og aldersfordelingen i befolkningen er helt jevn.

Dette nivået er anslått til rundt 2,1 barn per kvinne. Men i praksis finnes det få eller ingen samfunn som oppfyller forutsetningene om helt jevn aldersfordeling og ingen inn- og utvandring, slik at tallet 2,1 sjelden er relevant i konkrete tilfeller. For eksempel har Norge både netto innvandring og en ujevn aldersfordeling, noe som medfører at det årlig er flere som fødes enn som dør i landet selv om kvinnene i gjennomsnitt får færre enn 2,1 barn.

Samlet fruktbarhetstall i Norge

Det samlede fruktbarhetstallet (SFT) i Norge var over 4 før hundreårsskiftet til 1900, sank til under 2 mellom første og andre verdenskrig, før det steg igjen og nådde en topp på nesten 3 i 1960-årene. Gjennom 1970-årene sank fruktbarheten kraftig, til under 1,7 midt i 1980-årene. Deretter har SFT variert mellom 1,5 og 2 barn per kvinne. I 2009 var fruktbarhetstallet oppe på 1,98, men i 2019 var det sunket til 1,53.

Det er verdt å merke seg at Norge, til tross for den tydelige fruktbarhetsnedgangen siden 2009, likevel regnes blant landene i Europa med høy fruktbarhet.

Regionale ulikheter

De regionale ulikhetene i fruktbarhet i Norge var tidligere store; for eksempel var samlet fruktbarhetstall 3,4 i Finnmark i 1968 mens det var 2,0 i Oslo. Bare ti år senere var tilsvarende tall mellom 1,8 og 1,9 i Finnmark og under 1,5 i Oslo.

I 2019, da samlet fruktbarhetstall for Norge var 1,53, lå tallene for alle fylkene på Østlandet unntatt Akershus mellom 1,42 og 1,54. De høyeste tallene (mer enn 1,6) hadde Akershus, Vest-Agder, Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal (henholdsvis 1,64, 1,62, 1,67, 1,70 og 1,64).

De regionale forskjellene er med andre ord blitt mindre selv om noen tendenser fortsatt er tydeligere: Fruktbarheten er noe lavere på Østlandet enn på Vestlandet. De større byene har en noe lavere fruktbarhet enn distriktene rundt.

Tendensen ser ut til å være at de regionale forskjellene opprettholdes, men blir mindre. At det blir født flere barn i bymessige strøk, skyldes ikke fruktbarheten som sådan, men at det her er flere kvinner i reproduktiv alder.

Verden

Globalt er samlet fruktbarhetstall for perioden 2015 til 2020 beregnet til 2,5 barn per kvinne. Men det er store forskjeller mellom land og kontinenter, og en tydelig tendens til at kvinner i rike land får færre barn enn kvinner i fattige land.

I nord (i-landene) sank fruktbarheten fra hundreårsskiftet og frem til slutten av andre verdenskrig, deretter steg den frem mot 1970 for så å avta raskt fram mot slutten av 1980-årene. Gjennom 1990-årene og inn på 2000-tallet har utviklingen variert litt mer mellom i-landene, men i det alt vesentlige ligger fruktbarheten langt under reproduksjonsnivået. For eksempel har Hellas, Italia og Spania hatt så lave tall som 1,2 – 1,3, barn per kvinne altså langt under de nordiske land. Også i Øst-Europa er fruktbarheten blitt svært lav, og det samme gjelder mange land i Øst-Asia, ikke minst Japan, Sør-Korea, Taiwan og Kina.

I mange land i sør (u-landene) er fruktbarhetstallene fortsatt høye, selv om de fleste land har hatt en sterk og nærmest bemerkelsesverdig reduksjon på kort tid. Men i enkelte land, særlig i Afrika, er fruktbarheten fortsatt høy. Både i Asia og Latin-Amerika har det samlede fruktbarhetstallet i gjennomsnitt (2010–2015) kommet godt under 2,3, men med betydelige variasjoner mellom land innenfor kontinentene, særlig i Asia. Gjennomsnittstallet for landene i Afrika ligger fortsatt høyt, på 4,7 barn per kvinne. Tallene er usikre, men variasjonene er store fra det arabiske nordlige Afrika, der Egypt, Libya, Tunisia, Algerie og Marokko har et samlet fruktbarhetstall langt under 4,0, til mange land sør for Sahara med tall over 6,0.

Verdens mest folkerike land, Kina, nådde sannsynligvis reproduksjonsnivået eller hadde til og med kommet under det midt i 1990-årene (1,92 i 1995). Verdens nest mest folkerike land, India, hadde på samme tidspunkt et samlet fruktbarhetstall på 3,7. Tallet har senere sunket til 2,5 (2010–2015).

De store variasjonene i fruktbarhet mellom land og innenfor land er naturligvis uttrykk for betydelige forskjeller i samfunnsmessige, sosiale, kulturelle og politiske forhold som påvirker kvinners og familiers valg. Det er derfor nyttig å se litt nærmere på hva som kan forklare variasjoner og nedgang i fruktbarhet selv om det her bare kan gjøres stikkordsmessig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg