Det Norske Teatret

Det Norske Teatret.

av . Begrenset gjenbruk

Det Norske Teatret. Hovedinngangen i Kristian IVs gate, Oslo.

Det Norske Teatret av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Det Norske Teatret ble opprettet i Oslo i 1912 etter initiativ fra Edvard Drabløs og Hulda Garborg for å «føra fram spelstykke på norsk mål, normalmål eller dialekt». Den første teatersjefen var Rasmus Rasmussen. Teatret startet på turné i Kristiansand 2. januar 1913 med Ivar Aasens Ervingen og Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstell. I Oslo spilte teatret for første gang 6. oktober 1913 i Bøndernes hus. Det møtte intens motstand fra riksmålshold de første årene, men overvant den og fikk i kraft av sitt gode ensemble og kunstnerisk seriøse arbeid opinionen på sin side.

Det Norske Teatret gjennomførte stadig landsomfattende turneer og kom til å bli en kulturfaktor av rang på bygdene. Men også i Oslo fikk det stor betydning, først som talerør for nynorsk kultur, senere også som levende forum for verdensdramatikken. Det Norske Teatret skapte et nynorsk rammerepertoar hvor klassikere som Arne Garborgs Læraren og Olav Duuns Medmenneske fikk sine etterkommere i verker av blant andre Oskar Braaten, Tore Ørjasæter og Tarjei Vesaas. Under instruktører som Agnes Mowinckel, Hans Jacob Nilsen og Knut Hergel ble teatret en foregangsscene for nye teaterideer og sceniske eksperimenter. Ledende instruktører fra utlandet har gitt ensemblet en allsidig moderne skolering. Interessen for nytolkning av Ibsens, Tsjekhovs og Strindbergs dramatikk har vært en ledetråd i valget av repertoar, og er blitt fulgt av dristige nytolkninger av klassikere som Shakespeare, Evripides og Goethe i regi av blant andre Stein Winge, Pål Løkkeberg og Yannis Houvardas. Instruktøren Bjørn Endreson og skuespillere som Bjarne Andersen og Tom Tellefsen har skaffet teatret stort ry som Beckett-scene.

Teatret oppnådde sin brede popularitet i oppbygningsfasen ikke minst på grunn av folkekomediene det også oppførte, og folkelig teater har hele tiden vært en del av teatrets profil. Med begynnelse i oppsetningen av Oklahoma! i 1949, har Det Norske Teatret i løpet av de siste tiårene utviklet seg til å bli Norges ledende moderne musikkteater, og har etter hvert etablert en stab av aktører som mestrer både skuespill, sang og dans. Blant teatrets største musikaloppsetninger er Trost i taklampa (1963, 1984), West Side Story (1965, 1982), Spelemann på taket (1968, 1987), Bør Børson jr. (1972), Ungen (1973), Piaf (1980), Cats (1985) og Les Misérables (1988), dessuten flere kabaretforestillinger bygd over musikk og tekster av blant andre Jacques Brel, Alf Prøysen og Evert Taube. Fra 1990-årene har teatret utvidet musikkteater-repertoaret til å omfatte ny musikk, som Arne Nordheims Til Antigone og Draumkvedet, i Bentein Baardsons regi. I Vidar Sandem og Erik Ulfsby sine perioder som teatersjefer er det blitt satset dristig på ny, norsk musikkteaterdramatikk. Jon Fosses første skuespill Nokon kjem til å komme hadde urpremiere på Det Norske Teatret i 1996. Teatret har hatt i alt fem urpremierer på skuespill av Fosse, og dramatikeren har også gjort en rekke oversettelser og selvstendige bearbeidelser for teatret.

Til teatrets ledende skuespillerkrefter av førkrigsgenerasjonen hører blant andre Edvard Drabløs og Lars Tvinde som var med fra starten, Tordis Maurstad, Astrid Sommer og Eva Sletto. Disse har stått sentralt også etter krigen, etter hvert supplert av blant andre Gisle Straume, Bjarne Andersen, Jack Fjeldstad, Tom Tellefsen, Liv Ullmann, Rolf Just Nilsen, Henny Moan, Bjørn Sundquist og Jorunn Kjellsby. Av yngre krefter kan nevnes Heidi Gjermundsen Broch, Paul-Ottar Haga, Gjertrud Jynge, Lasse Kolsrud, Svein Tindberg og Nina Woxholtt. Av sentrale musikkteaterkrefter må nevnes blant andre kapellmester Egil Monn-Iversen, koreograf og regissør Runar Borge og skuespillerne Lasse Kolstad, Sølvi Wang, Britt Langlie, Tone Ringen, Øivind Blunck og Øystein Wiik. I årene 1969–1981 drev teatret egen elevskole.

I periodene 1913–1931 og 1934–1940 holdt Det Norske Teatret til i Bøndernes hus. I 1942–1945 tiltvang nazistene seg ledelsen av teatret, og publikum svarte med total blokade. Etter andre verdenskrig flyttet teatret inn i det tidligere Casinos lokaler i Stortingsgata, der det hadde tilhold til det i 1985 kunne flytte inn i sitt eget nyoppførte teaterhus i Kristian IVs gate, utformet av A/S Arkitektkontoret 4B. Det Norske Teatret har drevet faste biscener, blant annet Bikuben og Scene 2, og fra 2011 Scene 3 (tidligere Prøvescenen). I det nye teaterbygget er driften samlet under ett tak, med oppførelser på fire scener; hovedscenen har en kapasitet på rundt 800 sitteplasser.

Teatersjefer

Periode Teatersjef
1912–1915 Rasmus Rasmussen (1862–1932)
1915–1916 Edvard Drabløs (1883–1976)
1916–1917 Amund Rydland (1888–1967) og Anton Heiberg (1878–1947)
1918–1920 Amund Rydland (1888–1967) og Sigurd Eldegard (1866–1950)
1920–1922 Amund Rydland (1888–1967)
1922–1933 Ingjald Haaland (1885–1952)
1933–1934 Hans Jacob Nilsen (1897–1957)
1934–1936 Oskar Braaten (1881–1939)
1936–1942 Knut Hergel (1899–1982)
1945–1946 Knut Hergel (1899–1982)
1946–1950 Hans Jacob Nilsen (1897–1957)
1950–1951 Edvard Drabløs (1883–1976)
1951–1953 Ole Barman (1897–1983)
1953–1961 Nils Sletbak (1896–1982)
1961–1979 Tormod Skagestad (1920–1997)
1979–1990 Svein Erik Brodal (1939–)
1990–1997 Otto Homlung (1943–)
1997–2010 Vidar Sandem (1947–)
2011– Erik Ulfsby (1970–)

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg