Skedsmo - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
75 km²
innbyggertall:
55 652 (2019)
administrasjonssenter:
Lillestrøm
fylke:
Viken (fra 01.01.2020, tidligere Akershus)
innbyggernavn:
skedsmoing
målform:
bokmål
kommunenummer:
0231 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Kohinor (347 moh.)

Kommunevåpen

Av /Store norske leksikon ※.

Skedsmo. Blokk- og villabebyggelse i Lillestrøm. Bilde, se også Lillestrøm. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Plassering i Akershus fylke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Skedsmo kirke.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Skedsmo var en kommune i Akershus fylke. Den ble slått sammen med Fet og Sørum i 2020 og ble en del av Lillestrøm kommune, i Viken fylke. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Skedsmo lå ved nordenden av Øyeren, nordøst for Oslo. Skedsmo omfattet områdene omkring Leiras, Nitelvas og Sagelvas nedre løp samt skogsåsene mellom disse (sørligste del av Romeriksåsene), videre områdene øst for Leira og vest for Nitelva (Gjelleråsområdet).

Skedsmo kommune ble opprettet i 1962 da Lillestrøm og Skedsmo ble slått sammen. De utgjorde en kommune også i årene 1838–1908, men da sammen med Lørenskog. Skedsmo kommune ble slått sammen med Fet og Sørum kommuner i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Natur

Berggrunnen i tidligere Skedsmo kommune består av gneis som danner småkuperte skogområder helt i øst, vest og nord. Gneisområdene rager opptil vel 300 meter over havet og tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområde. I de sentrale strøk omkring Nitelva og Leira finnes marin leire, sand og grus. Dette området ligger fra 101 (Nitelva) til 150 meter over havet.

Deler av de laveste områdene består av torvmyr der det er lite drenering, og de har lett for å bli satt under vann i vårflommen. I den østlige delen av dette lavlandet har Leira dannet store meandrer og mange steder kroksjøer. Også Glomma og Nitelva faller i dette området, Svellet, ut i Øyeren. Dette er Nordens største innsjødelta og tilhører Nordre Øyeren naturreservat.

For øvrig var de lavereliggende områdene i Skedsmo godt jordbruksland som i en viss utstrekning ble brukt til utbyggingsformål, særlig i sørvest ved Kjeller og Skjetten. Landskapet var for en stor del preget av løsmasser som ble lagt igjen etter Romeriksbreen; blant annet bergertrinnet som kan studeres i Berger geopark.

Skedsmo hadde innlandsklima.

Bosetning

Bosetningen i Skedsmo var ved sammenslåingen vesentlig konsentrert til de søndre deler av kommunen, der 95 prosent av folkemengden bodde i den sammenhengende bebyggelsen østover fra Oslo.

Administrasjonssenteret Lillestrøm ligger ved det vide deltaområdet mellom Nitelvas og Leiras nedre løp lengst sør i kommunen.

Befolknings- og næringsutvikling var preget av nærhet til Oslo. I tiårsperioden 1996–2006 økte folketallet i kommunen med 19,7 prosent mot 13,9 prosent i fylket som helhet.

Næringsliv

Næringslivet i kommunen var meget allsidig, gjennom en kombinasjon av eldre, tradisjonsrik industri og utflyttet industri og engros- og lagervirksomhet fra Oslo. På Kjeller lå betydelige statlige forskningsinstitusjoner. Næringslivet bar også preg av handel og andre servicefunksjoner for store deler av Romerike.

Både Lillestrøm og Strømmen var tidligere betydelige industrisentre. På Strømmens Værksted ble det bygd jernbanevogner, biler, busser og Strømmen-propellen til skip. Dessuten var det Strømmen Trævarefabrik, Sportsartikkelfabrikken Tarzan, Kjeller Flyfabrikk, Dynea og Tandbergs Radiofabrikk.

Sysselsettingen i Skedsmo var ved sammenslåingen mindre enn halvparten av hva den var i 1960-årene. Viktigste bransje var grafisk industri, verkstedindustri og kjemisk industri med henholdsvis 38, 27 og 24 prosent av næringens sysselsatte i 2004. Det meste av industrien var lokalisert til området Strømmen-Lillestrøm-Kjeller.

Jordbruket var av betydning, selv om næringen bare sysselsatte én prosent av yrkesbefolkningen. Vel 1/4 av kommunens areal er dyrket jord, og 3/4 av dette nyttes til korndyrking. For øvrig noe husdyrhold (storfe, svin, høner). Gårdene i Skedsmo har størst gjennomsnittlig areal av kommunene her i landet; med 338 dekar jordbruksareal per driftsenhet i 1999.

Trass i at kommunen hadde et stort og variert lokalt næringsliv, arbeidet 63 prosent av yrkestakerne utenfor kommunen i 2001, 42 prosent i Oslo og åtte prosent i Lørenskog. Likeledes hadde kommunen stor innpendling fra nabokommunene, hovedsakelig fra Oslo, Rælingen og Lørenskog.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Ved sammenslåingstidspunktet hadde Skedsmo flere store, offentlige institusjoner: På Kjeller lå Norges første flyplass og Luftforsvarets forsyningskommando, Høyteknologisk forskningssenter med blant annet Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk og Norsk institutt for luftforskning (NILU), Norsk seismologisk forskningssenter (NORSAR), Justervesenet og Telenor (forskning og utvikling).

Det Kongelige Selskap for Norges Vel hadde forsøksgård på Hellerud nær grensen til Nittedal. Fylkesbiblioteket for Akershus lå på Kjeller. Kommunaladministrasjonen holdt til i Lillestrøm, et viktig regionalt handels- og servicesenter. Strømmen og Lillestrøm hadde brede videregående skoletilbud. Norges Trelastskole lå på Lillestrøm, det samme gjorde et distriktspsykiatrisk senter.

Skedsmo hørte til Øst politidistrikt, Nedre Romerike tingrett og Eidsivating lagsmannrett.

Kommunen var med i regionrådet Nedre Romerike regionråd sammen med Aurskog-Høland, Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen og Sørum.

Skedsmo kommune tilsvarte de tre soknene Lillestrøm, Skedsmo og Strømmen i Nedre Romerike prosti (Borg bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skedsmo til Nedre Romerike fogderi i Akershus amt.

Delområder og grunnkretser i Skedsmo

For statistiske formål var Skedsmo kommune (per 2016) inndelt i 12 delområder med til sammen 129 grunnkretser.

  • Volla: Volla 1-12
  • Stortorget: Stortorget 1-7
  • Vigernes: Vigernes 1-9
  • Kjeller: Kjeller 1-19
  • Leirsund: Leirsund 1-5
  • Skedsmokorset: Skedsmokorset 1-23
  • Åsenhagen: Åsenhagen 1-15
  • Stalsberg: Stalsberg 1-9
  • Retten: Retten 1-12
  • Skjetten: Skjetten 1-9
  • Hvam: Hvam 1-15
  • Gjelleråsen: Gjelleråsen 1, Gjelleråsen 2

Historikk og kultur

Skedsmo kirke mellom Lillestrøm og Skedsmokorset er en middelaldersk steinkirke, antagelig bygd rundt 1180 og bygd om til korskirke i 1860. Lillestrøm kirke fra 1935 har et apsisbilde, Kristus, malt av Henrik Sørensen som vokste opp her.

Lillestrøm har ofte blitt utsatt for flom; den største var Storofsen i 1789 da vannet steg med 15 meter i forhold til normal vannstand. En flomvoll med tursti ble bygd i 1999. Akershus fylkesmuseum lå på Strømmen, med blant annet kulturhistorisk samarbeidssenter for museene i Akershus. Det lå et motormuseum på Strømmen i lokalene til tidligere Strømmens Værksted.

Kommunevåpenet

Våpenet, som ble godkjent i 1974, hadde tre hestehoder i sølv i skrå rekke mot en rød bakgrunn. Det gjenspeiler kommunenavnet.

Navn

Navnet kommer av norrønt Skeiðismór, av skeið, 'bane til kappløp eller -ridning', og mo, 'tørr sandslette'.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Andersen, Rune: Bilder fra gamle Skedsmo, 2002.
  • Hals, Harald: Lillestrøms historie, 1978, 2 bind.
  • Haavelmo, Halvor, red.: Skedsmo: bygdens historie, 1929–52, 3 bind.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg