Ullevaal Stadion – Store norske leksikon

Ullevaal stadion under en vennskapskamp mellom Norge og Portugal.

Ullevaal stadion 10. september 2003

Av Kurt.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Ullevaal Stadion. Bilde fra åpningen av anlegget i 1926. Kronprins Olav tar avspark. Til høyre hans adjutant Nicolai Ramm Østgaard (tidligere Lyn-spiller). Til venstre på bildet sees Lyn-spilleren Gunnar Andersen og Jens Taasen, som skaffet til veie tomten som stadionet ble lagt på.

Opphavsperson ukjent.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Ullevaal Stadion i Oslo er Norges største fotballarena og hjemmebane for de norske landslagene i fotball.

Arenaen åpnet først i 1926, opprinnelig med plass til om lag 35 000 tilskuere. Den har blitt ombygd flere ganger, og etter ombygging og modernisering i 1998 er publikumskapasiteten om lag 25 000.

Cupfinalen i fotball for menn ble arrangert på Ullevaal stadion i åpningsåret 1926 og senere i 1933, 1936 og 1940. Fra og med 1948 har herrefinalene blitt spilt på Ullevaal. Ullevaal ble derimot ikke fast finalearena for kvinnene før i 2020 selv om enkeltfinaler før den tid også ble spilt der.

Frem til 2009 var Ullevaal stadion også hjemmebane for Lyn og i perioder også Vålerenga.

Eiere

Den eies av et aksjeselskap med Norges Fotballforbund som hovedaksjonær. Opprinnelig var anlegget eid av Ski- og Fotballklubben Lyn; Fotballforbundet kom inn på eiersiden i 1960, og Lyn solgte seg helt ut i 2007.

Annen bruk

Ullevaal stadion har også vært brukt som konsertarena, blant annet har a-ha spilt her. Tidligere ble anlegget også benyttet til andre idretter, blant annet friidrett, turn, boksing og motorsykkel. Under NM på ski i 1958 var Ullevaal start- og innkomstarena for 50 km.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norske fotballstadioner

Jørn Sundby