Havn. Fra en stor havn i årene før den annen verdenskrig, Bremerhaven i Tyskland. Ved kai i forgrunnen ligger amerikabåten Bremen.

Anon. begrenset

Havn, i nautisk forstand et område ved kyst eller elvemunning som er beskyttet mot vind og sjø slik at fartøyer kan ligge trygt fortøyd eller til ankers. En god naturlig havn vil være omgitt av land eller holmer, og ha ett eller flere innløp med tilstrekkelig bredde og dybde. Havnene fra seilskipsepoken lå gjerne der skjærgården danner seilløp i flere retninger, slik at skutene alltid kunne komme ut eller inn uten å krysse mot vinden.

Kunstige havner bygges på steder hvor naturlige havner mangler, men der det er et sterkt behov for anløp av fartøyer, f.eks. ved fiskefelter. Kunstige havner med molo ble bygd i Middelhavet allerede i oldtiden. I Nordeuropa er disse oppstått i nyere tid.

På steder med sterk tidevannsforskjell er havnene ofte avstengt med sluse som opprettholder konstant vannstand i havnen. Med enkel sluseport kan slike havner bare anløpes når nivået er det samme på begge sider av porten, gjerne ved høyvann. Med to porter som danner en egentlig sluse mellom havnen og havet, kan anløp skje når som helst. I Norge finnes ingen slusehavner, mens f.eks. de fleste av havnebassengene i London (docks) er slike.

I sosial og økonomisk forstand er havnen et sted der fartøyer anløper for å laste og losse varer. I de fleste større byer i verden spiller byens havn en dominerende rolle i næringslivet, idet skipsfarten befordrer handel, forsikring, lagring, transport, verksteder m.m.

De fleste store byer i Europa og ellers i verden har gjennom århundrer vokst opp i elvemunninger, eller så langt oppe i elven som den er farbar med skip. Dette gjelder også i Norge. Fra middelalderen opp til 1500-tallet var Bergen, Oslo og Tønsberg havnebyer med hansakontor (se hansa). Senere kom den store trelasteksporten hvor særlig hollandske skip anløp steder der tømmer kunne fløtes i elver. Dette var grunnlaget for byer som Halden, Fredrikstad, Drammen, Larvik og Arendal.

Se også skipsfart.

Til en moderne havn hører først og fremst kaier (se kai) hvor skipene kan legge til, med pullere for feste av trosser. Dertil kommer en mengde faste installasjoner på land, alt etter hvilke varesorter som håndteres.

Stykkgodshavn har heisekraner med løfteevne 3–30 tonn for lasting og lossing, vareskur der godset lagres og sorteres, og må ha god atkomst via vei og jernbane. Dette er den tradisjonelle form for havn og danner ofte kjernen i eldre byer.

De følgende, mer spesialiserte havner er av nyere dato, og ligger ofte utenfor byene. Bulkhavn har utstyr for håndtering av massegods i større mengder (bulk), f.eks. grabbkraner og transportøranlegg som fører til store lagerhauger innenfor kaien, eller kornsugere og tilhørende siloer. Oljehavner har store tank- og pumpeanlegg med kapasitet opp til flere hundre tusen tonn. Disse ligger pga. brannfaren alltid godt unna bebyggelse. Containerhavner har spesielle kraner for hurtig håndtering av containere og stort tilstøtende areal for lagring. Fiskerihavner er større sentre hvorfra fiskefartøyer opererer og sender fangsten i land for foredling, pakking og videre transport. Her finnes gjerne hermetikk- og fryseindustri. Orlogshavner danner base for krigsfartøyer, med militære forlegninger og eventuelle befestninger på land. Lystbåthavner er havner for fritidsbåter.

Havnene i Norge omfatter foruten ordinære havneanlegg, fiskerihavner og et stort antall private kaianlegg. Oslo har Norges største havn, med 11,5 km kaier, flytekran, mobilkran, stasjonær kran, portalkraner og containerkraner, samt 17 fergeramper eller ro-ro-kaier (roll on–roll off). Der er 10,2 km jernbanespor. Oslo Havn hadde 5207 anløp i 2004. Årlig godsmenge er ca. 6,2 mill. tonn. Det finnes ellers i underkant av 60 havner med egen havneadministrasjon og flere tusen private kaianlegg som ligger i eller utenfor kommunale havnedistrikt. De største er knyttet til oljevirksomhet, f.eks. Mongstad.

Havnene er rangert etter årlig godsmengde

mill. tonn
Singapore 335
Rotterdam, Nederland 321
Shanghai, Kina 239
South Louisiana, USA 235
Hong Kong, Kina 193
Chiba, Japan 159
Houston, USA 159
Nagoya, Japan 158
Kwangyang, Sør-Korea 153
Ningbo, Kina 150

Tall fra 2002

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.