Fortuna

Fortuna er en gudinne for lykke og skjebne i romersk mytologi, muligens opprinnelig en fruktbarhetsgudinne. Hun hadde mange tilnavn i romersk religion, blant annet Bona Fortuna og Fortuna Publica Populi Romani, og templer og høytidsdager. Dette vitner om at hun var meget populær. Det finnes innskrifter til hennes ære over hele Romerriket.

Fortuna Augusta er keiserens og keiserfamiliens særlige lykke. Hun ble tidlig uttrykk for krigslykken, og Fortuna-templer ble reist på statens vegne i den anledning. Men også enkeltindivider eller familier, foreninger og hele stender kunne dyrke sin egen Fortuna.

I Roma fantes to templer for Fortuna som «lykkegudinnen for dagen i dag». Hun ble til slutt en universalgudinne og ble sidestilt med den egyptiske Isis. Den greske gudinnen Tykhe var av stor betydning for utviklingen av den romerske Fortuna.

Ikke langt fra Roma fantes to gamle kultsteder for Fortuna, i Praeneste (Palestrina), der hun ble regnet som den førstefødte datter til Jupiter (Primigenia), og i Antium (Anzio) ute ved kysten, der to Fortunaer ble dyrket som et gudinnepar. Begge steder var hun orakelgudinne.

I antikkens kunst ble hun ofte fremstilt som en høyreist kvinneskikkelse med et overflødighetshorn i venstre hånd, mens hun støtter sin høyre på et ror. Også for skipsfarten har Fortuna spilt en rolle. Hjulet er et vanlig symbol for henne, og også vingene som hun noen ganger utstyres med, fremhever hennes omskiftelighet.

Hun omtales ofte i overført betydning som fru Fortuna.