Fortuna. Romersk bronsestatuett. Museo archeologico, Torino.

SCODE. begrenset

Fortuna, romersk lykke- og skjebnegudinne, var muligens opprinnelig fruktbarhetsgudinne. Hennes mange tilnavn (Bona Fortuna, Fortuna Publica Populi Romani og så videre), templer og høytidsdager vitner om at hun var meget populær, og det finnes innskrifter til hennes ære over hele Romerriket. Fortuna Augusta er keiserens og keiserfamiliens særlige lykke. Hun ble tidlig uttrykk for krigslykken, og Fortuna-templer ble reist på statens vegne i den anledning. Men også enkeltindivider eller familier, foreninger og hele stender kunne dyrke sin egen Fortuna.

I Roma fantes to templer for Fortuna som «lykkegudinnen for dagen i dag». Hun ble til slutt en universalgudinne og ble sidestilt med den egyptiske Isis. Den greske gudinnen Tykhe var av stor betydning for utviklingen av den romerske Fortuna.

Ikke langt fra Roma fantes to gamle kultsteder for Fortuna, i Praeneste (Palestrina), der hun ble regnet som den førstefødte datter til Jupiter (Primigenia), og i Antium (Anzio) ute ved kysten, der to Fortunaer ble dyrket som et gudinnepar. Begge steder var hun orakelgudinne.

I antikkens kunst ble hun ofte fremstilt som en høyreist kvinneskikkelse med overflødighetshornet i venstre hånd, mens hun støtter sin høyre på et ror (også for skipsfarten har Fortuna spilt en rolle). Hjulet er et vanlig symbol for henne, og også vingene som hun noen ganger utstyres med, fremhever hennes omskiftelighet.

Omtales ofte i overført betydning som fru Fortuna.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.