parlamentarisk

Artikkelstart

Parlamentarisk er et adjektiv som brukes om det som har med parlamentet å gjøre, blant annet om de tradisjoner som finnes i et parlament eller en nasjonalforsamling. I Norge brukes «parlamentarisk» om en rekke forhold som angår eller hører inn under Norges parlament, Stortinget.

Faktaboks

Uttale
parlamentˈarisk
Etymologi

avledet av gammelfransk parlement eller «samtalested», i sin tur avledet fra latin parlare eller «å tale».

Parlamentarisk leder

En lang rekke fenomener i og rundt det norske Stortinget omtales ved bruk av adjektivet «parlamentarisk». For eksempel blir lederen for et politisk parti på Stortinget omtalt som parlamentarisk leder. Den parlamentariske lederen er valgt av og blant de stortingsrepresentantene som tilhører samme parti, og trenger ikke være valgt som partileder på partiets landsmøte.

Dersom et politisk parti er med i regjeringen, vil partilederen som regel være statsminister eller statsråd, og dermed ikke samtidig være stortingsrepresentant, og i slike tilfeller vil partiets stortingsgruppe velge et av sine medlemmer til vervet som parlamentarisk leder. De parlamentariske lederne er medlem i en fagkomité på Stortinget og i tillegg også medlemmer i Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen.

Parlamentarisk grunnlag

Et annet eksempel på bruken av adjektivet finner vi i måten forholdet mellom Stortinget og regjeringen blir omtalt på. De stortingsrepresentantene som støtter regjeringen og som kommer fra de samme politiske partier som regjeringens medlemmer utgjør regjeringens parlamentariske grunnlag, mens stortingsrepresentanter som kommer fra andre partier er i opposisjon til regjeringen.

Når det dannes en mindretallsregjering vil det av og til oppstå en situasjon der deler av opposisjonen på Stortinget har en fast samarbeidsavtale med regjeringspartiene. Det skjedde blant annet under Regjeringen Solberg i perioden 2013–2017, da Høyre og Fremskrittspartiet dannet en mindretallsregjering med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti. De to sistnevnte partiene var formelt i opposisjon til Regjeringen Solberg, men samarbeidet tett med regjeringen og ble regnet som en del av regjeringens parlamentariske grunnlag.

Parlamentariske tradisjoner og regler

De fleste parlamenter har, i tillegg til formelle regler eller vedtekter for egen virksomhet, også uskrevne tradisjoner som regulerer arbeidsformen til et bestemt parlament. Det gjelder særlig i eldre parlamenter, som for eksempel det britiske Underhuset eller Senatet i USA. Mange av reglene som regulerer arbeidsformen til slike eldre parlamenter har vokst fram over tid, og har ikke vært formelt vedtatt.

I norsk sammenheng er de viktigste av de formelle reglene skrevet inn i Grunnloven, og dernest i Stortingets forretningsorden, som vedtas av Stortinget innledningsvis i hver sesjon. Sistnevnte inneholder også generelle regler om hvordan stortingsrepresentanter skal te seg både i og utenfor stortingssalen. Mest kjent av Stortingets tradisjoner er de skrevne og uskrevne reglene for klesdrakt og såkalt parlamentarisk språkbruk.

Særlig de sistnevnte tradisjoner og regler er langt strengere enn allmenne regler for språklig skikk og bruk eller etikette. Stortingets presidentskap regulerer utfra denne tradisjonen nøye hvilke ord og vendinger som kan benyttes i stortingssalen. I nyere tid har for eksempel presidentskapet slått ned på, eller «påtalt», bruken av ord som «bløff», «klovn» og «supperåd» i Stortingets møter. Påtale betyr i denne sammenheng at presidenten presiserer muntlig hva som er passende språkbruk. Kun i helt spesielle tilfeller kan presidenten frata en representant ordet eller bortvise en representant for resten av dagen. Også stortingsrepresentantenes klesdrakt er regulert av forholdsvis strenge eller konservative tradisjoner, i nyere tid nedfelt i Stortingets protokollhåndbok.

Overførte betydninger

I overført betydning brukes adjektivet parlamentarisk av og til også om forhold i og rundt lokale og regionale folkevalgte forsamlinger, som for eksempel fylkesting og kommunestyrer. Siden 1986 har Oslo hatt en parlamentarisk styreform med et byråd i stedet for et formannskap. I nyere tid har flere andre norske fylker og kommuner innført en lignende styreform, med fylkestinget eller kommunestyret som et «parlament», og byråd, kommuneråd eller fylkesråd som en «regjering».

Betegnelsen «parlamentarisk» er også i utvidet forstand og i norsk sammenheng brukt om det som er i overensstemmelse med regler og tradisjoner for sømmelig atferd eller etikette, basert på det faktum at Stortinget håndhever regler for skikk og bruk som ellers i samfunnet nok kan oppfattes som konservative eller alderstegne. Slik kan for eksempel det å benytte seg av «parlamentarisk språkbruk» bety at noen avholder seg fra å bruke banneord og andre kraftuttrykk også i andre sammenhenger enn i politikken.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg