Herred, i gammel tid betegnelse for lokale småsamfunn i Norden som dels har vært navn på administrative enheter, dels er brukt i en mer generell betydning, bygd, bygedelag. Som administrative enheter synes herred i Norge å ha vært mest brukt i rettslig sammenheng med røtter tilbake til middelalderen, både på Østlandet, Sør- og Vestlandet. Ordet herred har ellers overlevd i flere bygdenavn som Krødsherad, Sauherad, osv., da i en mer generell betydning av ordet, og det synes klart at slike navn tidligere var svært utbredt.

Da det lokale selvstyret ble innført med formannskapslovene i 1837, ble landet inndelt i formannskapsdistrikter (i all hovedsak basert på de gamle prestegjeldene). Fra 1863 ble formannskapsdistriktene på landet i lovgivningen kalt herreder og representantskapene (kommunestyrene) tilsvarende herredstyrer.

Skillet mellom herreds- og bykommuner er over tid gradvis redusert, særlig etter den annen verdenskrig. Dette ha skjedd gjennom endringer både i kommuneloven og i særlovgivningen. Lov om styret i herreds- og bykommuner av 1954 var den første som var felles for herreds- og bykommunene, selv om det formelle skillet mellom de to kommunetypene fortsatt ble opprettholdt.

I lov om kommuner og fylkeskommuner av 1992 er det formelle skillet mellom by- og herredskommuner opphevet, og i 1995 ble de siste rester av dette skillet opphevet også i særlovgivningen. Fra dette tidspunkt brukes ikke lenger betegnelsene "herred"/"herredskommene" eller "by"/"bykommune" i lovgivningen; denne bruker bare betegnelsen "kommune". Likevel vil en fortsatt kunne finne kommuner som i sin forvaltning bruker betegnelsene "herred" eller "herad".

Se også artikkelen om herredskommune.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

22. februar 2012 skrev Nils Aasheim

Jeg savner en litt grundigere behandling av den etymologiske betydning av herred/herad. Kan ordet ha sammenheng med "hær"? I historien om Dale-Gubrand i Olav den helliges saga fremgår det han "skrev ut hærpil", dvs at han kalte ut sine militære mannskaper, antagelig bøndene i området, for å slåss mot Olav. Det kan tyde på at høvdingene i datidens Norge hadde dette som del av sitt maktgrunnlag, i tillegg til rettslig og religiøst lederskap, i sine områder.
Med vennlig hilsen
Nils Aasheim

22. februar 2012 svarte Georg Kjøll

Hei Nils. Takk for innspill og interessant kommentar. Ifølge Arne Torps etymologiske ordbok har du nok rett i at det er en sammenheng. Herad/herred kommer av gammelnorsk "herað, hærrað: bygd, distrikt, landsbygden (motsat kjøpstad". Ordet er muligens dannet, ifølge Torp, av "her-ráð, egentlig 'raadighet over en hær'", som er utvidet til å benevne "det distrikt en hersir raadde over". Kilden til dette igjen er oppgitt som "Falk, Arkiv 9".

Linken til ordboka på nett finnes her: http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=208&tabid=2320

Hilsen Georg Kjøll
Redaktør

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.