Norges musikkhøgskole, høyere utdanningsinstitusjon i musikk, etablert i 1973, beliggende på Majorstua/Marienlyst i Oslo. Er en kunstfaglig og vitenskapelig høgskole. Har studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå, samt videreutdanning og etterutdanningskurs, talentutvikling og musikkskoletilbud (øvingsskole).

Skolen ble først opprettet som provisorisk høgskole ved Stortingsvedtak 28. april 1972. En av forutsetningene var at den utdanningsvirksomhet som foregikk ved Musikkonservatoriet i Oslo (MKiO) skulle danne kjernen i den provisoriske høgskolen. Studieåret 1972-73 kjøpte høgskolens styre utdanningstjenester fra MKiO. Høsten 1973 startet skolen egen virksomhet under navnet Musikkhøgskolen. Dette ble markert ved en åpningshøytidelighet i Universitetets aula 3. september. Endelig beslutning om permanent drift ble gjort ved Stortingsvedtak i 1977, og i 1978 ble navnet endret til Norges musikkhøgskole (NMH).

Da den provisoriske høgskolen ble opprettet i 1972, hadde kampen for en statlig bekostet musikkutdanning pågått i over hundre år. Allerede i 1859 slo Bjørnstjerne Bjørnson til lyd for et nasjonalt musikkinstitutt. Året etter fulgte Ole Bull opp med en avisartikkel. Men heller ikke Edvard Grieg og andre maktet å få myndighetene til å ta ansvar for en offentlig musikkutdanning.

NMHs historie lener seg på to tradisjoner; den ene fra en ubrudt tradisjon fra slutten av 1800-tallet der MKiO representerer  avslutningen på den såkalte Lindeman-tradisjonen,  den andre fra midten av 1900-tallet ved oppstart av musikkskole på Veitvet.

Den eldste tradisjonen startet i 1883 da Ludvig Mathias Lindeman og hans sønn Peter Lindeman etablerte "Organistskolen" i Kristiania. I 1885 fikk den navnet Musik- og Organistskolen og i 1894 Musik-Konservatoriet. På 50-tallet ble skolen kalt Musik-Konservatoriet i Oslo, fra slutten av 1960-tallet språklig modernisert til Musikkonservatoriet i Oslo. Både Peter Lindeman, og senere sønnen Trygve Lindeman, hadde ved flere anledninger tilbudt Staten å overta institusjonen, uten positiv respons.

Da Trygve Lindeman fylte 70 år i 1966, tok han initiativet til å opprette en stiftelse som skulle drive MKiO. I 1969 ble stiftelsen en realitet, kalt Lindemans Legat Musikkonservatoriet i Oslo, og Trygve Lindeman overlot den daglige ledelsen til Anfinn Øien som rektor og Einar Solbu som studiesjef.

Skolen ble deretter finansiert gjennom den såkalte privatskoleloven som dekket 75% av driftsutgiftene. Skolen ble delt i to selvstendige avdelinger: en fagskoleavdeling og en konservatorieavdeling. Dette dannet overgangen til statens overtagelse i 1973. Samtidig overtok Oslo kommune fagskoleavdelingen som ble musikklinje ved Foss videregående skole. NMH fortsatte i konservatoriets lokaler i Nordahl Bruns gate samt etterhvert mange ulike bygg i sentrum. I 1988 flyttet skolen inn i nye lokaler på Majorstua.

Den andre tradisjonen startet ved at entrepenøren Olav Selvaag i 1959 grunnla Musikkskolen Veitvet. I 1968 skiftet skolen navn til Veitvet Musikkonservatorium og ble organisert i tre avdelinger: konservatoriet, musikkfagskolen (i 1976 overført til Manglerud videregående skole og omdannet til musikklinje) og musikkskoleavdeling (i 1978 omdannet til kommunal musikkskole i Oslo).

Samtidig som NMH ble opprettet i 1973, donerte Olav Selvaag Veitvet Musikkonservatorium til Oslo kommune. Konservatoriedelen ble i 1974 et distriktskonservatorium kalt Østlandets Musikk-konservatorium med åtte østlandsfylker som eiere. Skolen hadde først lokaler på Godlia for senere å overta lokalene til Bibliotekshøgskolen på Carl Berner. Buskerud Musikkonservatorium ble i 1989 slått sammen med ØMK, i 1994 ble konservatoriet en del av Høgskolen i Oslo, avdeling for estetiske fag, for så til slutt, i 1996, å bli innlemmet i NMH. NMH hadde da to studiesteder, ett på Majorstua og ett på Carl Berner. Da skolen i 2007 fikk et tilbygg på Majorstua, ble samlokaliseringen endelig et faktum.

Norges musikkhøgskole er (per 2014) organisert i fagseksjoner. Styret er skolens øverste organ. Det har 11 representanter, fire fra det kunstneriske/vitenskapelige personale, to studenter, en fra de teknisk-administrativt ansatte og fire eksterne representanter oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Ledelsen består av rektoratet (rektor, prorektor og viserektor) og direktør.

Skolen har tre hovedutvalg:

  • Studieutvalget
  • FoU-utvalget 
  • Formidlingsutvalget

Ansatte i kunstneriske/vitenskapelige stillinger er organisert i sju fagseksjoner:

  • Fagseksjon for strykere og harpe
  • Fagseksjon for blåsere og slagverk
  • Fagseksjon for dirigering, sang og kirkemusikk
  • Fagseksjon for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon
  • Fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi
  • Fagseksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi
  • Fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk

Administrasjonen er organisert i seks seksjoner:

  • Studie- og FoU-seksjonen
  • Økonomiseksjonen
  • Seksjon for personal, drift og IT
  • Seksjon for kommunikasjon og samfunnskontakt
  • Formidlingsseksjonen
  • Bibliotek

I 2014 har NMH vel 600 studenter. Det kunstnerisk/vitenskapelige personalet utgjør over 180 årsverk. Skolen er Oslos største konsertarrangør med over 300 konserter per år. Skolens samlede bygningsmasse utgjør cirka 20.000 m2.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.